Jeg er en av disse irriterende personene som stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Kanskje er det derfor jeg ble bedt om å holde et foredrag om fordelene med overvåkning på arbeidsplassen. Et foredrag som skal holdes i det nærmeste «løvens hule» man kan komme i denne sammenheng: den årlige konferansen for mennesker som er opptatt av HMS – helse, miljø og sikkerhet.
Les mer: HMS-tinget 2024
Og tittelen på foredraget?
«Hvordan kan overvåkning og ny teknologi bidra til et bedre og tryggere arbeidsliv i Norge? Er det til beste for både arbeidsgiver og arbeidstaker?»
Det skal ikke være kjedelig, nei.
Hjernen var alene
Jeg kunne selvsagt startet med å stille spørsmålstegn ved selve premisset i foredragets tittel: at vi trenger et tryggere arbeidsliv i Norge. Men la oss for husfredens skyld godta at også det norske arbeidslivet kan bli bedre og tryggere, og resonnere ut fra det.
Så la oss gå rett til kjernen: Når vi snakker om teknologi i dag, snakker vi veldig ofte om kunstig intelligens. Teknologi har allerede endret arbeidslivet vårt til de grader at hvis noen skrudde den av, ville det meste stoppet opp. Kunstig intelligens vil eskalere denne transformasjonen dramatisk.
Jeg skriver denne artikkelen i intens dialog med ChatGPT. Etter 40 år i arbeidslivet har jeg for første gang fått et verktøy mellom hendene som gjør mer enn å forenkle kommunikasjon. ChatGPT avlaster mentalt rutinearbeid når jeg skal skrive en artikkel, eller et foredrag. Dette er arbeid hjernen min tidligere har gjort alene.
Men i all sin hjelpsomme imøtekommenhet er ChatGPT en troløs venn, og en representant for krefter som kan og vil bli brukt mot oss, som individer, og som menneskehet.
Mange har sammenlignet skadepotensialet i KI med atomkraft. Til forskjell fra kjernekraft, som er under streng kontroll, er moderne teknologi som KI tilgjengelig for nesten alle. Det er som om hver person på jorden har fått sin egen atomreaktor å eksperimentere med, uten nødvendigvis å forstå risikoene. Dette er grunnlaget for den dype bekymring blant mange av de som har vært med å utvikle teknologien.
En farlig kombinasjon
Ikke bare store institusjoner, men også enkeltindivider, kan utnytte teknologiens kraft til potensielt skadelige formål. Kombinasjonen av avansert teknologi og menneskelig feilbarlighet kan være en farlig kombinasjon.
Overvåkning representerer den konkrete manifestasjonen av hvordan teknologi kan brukes til å utøve kontroll og makt over individer. I deler av det internasjonale samfunnet ser vi at overvåkning av digitale aktiviteter, sporing av bevegelser via GPS, eller til og med monitorering av biometriske data som hjertefrekvens og stressnivå er virkemidler arbeidsgivere og myndigheter tar i bruk. KI gjør det enklere, smartere, vanskeligere å oppdage.
Overvåkning som omsorg
Mot dette bakteppet, er det i det hele tatt mulig å se på overvåkning fra et annet perspektiv, fra et positivt ståsted? Kan vi finne måter å bruke teknologi og overvåkning som gagner både arbeidsgiver og arbeidstaker, uten å gå på bekostning av vår trivsel og velferd?
Det finnes jo områder hvor dette er aktuelt. For eksempel: Teknologi kan brukes til å forbedre sikkerheten på arbeidsplassen.Sensorer og automatiserte systemer kan forhindre ulykker ved å varsle om farlige situasjoner før de oppstår.
Kan vi da betrakte overvåkning som en form for omsorg, der målet er å beskytte arbeidstakerne?
I så fall må man bare være nøye på hvor grensen mellom omsorg og kontroll går. Overvåkning kan lett tippe over til å bli et middel for mikrostyring, med mistrivsel og redusert motivasjon som resultat.
Viktig her er intensjonen med overvåkningen. Er målet å støtte de ansatte og skape et tryggere arbeidsmiljø, eller handler det om å presse ut mer produktivitet?
Her er transparens nøkkelen. Hvis arbeidsgivere og myndigheter er åpne om hva som overvåkes, hvorfor det gjøres, og hvordan informasjonen brukes, er det lettere for ansatte å akseptere overvåkningstiltak.
Paradokset
Samtidig lever vi, særlig i Europa, i et spenningsfelt mellom regulering for beskyttelse av individet og sterke krefters ønske og behov om å vite alt om hver enkelt av oss.
For arbeidsgivere innebærer reguleringene et betydelig merarbeid. Det er så omfattende og kompliserte at det er blitt en belastning å holde seg ajour. Ofte pålegger organisasjoner, – kanskje spesielt offentlige etater, seg større restriksjoner enn nødvendig, for «sikkerhets skyld». I mange tilfelle blir dette en barriere for fellesskapet, både hva gjelder vår kapasitet til å skape ny kunnskap gjennom forskning og for innovasjon og konkurransekraft.
Og de myndighetspålagte begrensningene fremstår som et paradoks når vi ser på hvor mye informasjon vi deler frivillig. Gjennom sosiale medier, apper og andre digitale tjenester gir vi fra oss enorme mengder data. Denne informasjonen kan brukes til alt fra målrettet reklame til mer uetiske formål.
Sammenlignet med dette er overvåkning for et tryggere arbeidsmiljø og et tryggere samfunn lite inngripende.
Tillit
Til syvende og sist handler det om intensjon. Et godt arbeidsmiljø og et godt samfunn bygges på gjensidig respekt og åpen kommunikasjon og gode intensjoner. Teknologi, overvåkning inkludert, kan bidra til større trygghet hvis intensjonen er større trygghet.
Vi har vært ganske gode til å tenke i disse baner i Norge, – kanskje til og med litt for gode. Men verden endrer seg raskt, og dagens gode intensjoner baner vei for morgendagens dårlige.
God tirsdag.
