De gode intensjoners (hullete) boulevard

Veien til både fiasko og suksess er asfaltert med gode intensjoner. Problemet er alt veiarbeidet. Veien er full av hull.
tirsdag 7. desember 2021

Jeg var på kurs med Daniel Ofman og Laila Stange. Det handlet om Kjernekvadranten, et verktøy Daniel Ofman begynte å utvikle på 90-tallet og som har fått stadig større utbredelse blant sånne som liker å oppdage seg selv.

Jeg antar jeg kan regnes blant dem.

På et tidspunkt i løpet av de tre dagene leste Daniel et dikt av Portia Nelson: Autobiography in five short chapters, fra boken «There’s a hole in my sidewalk: The romance of self-discovery».

Diktet er fornorsket og gjengitt under.

Selvbiografi i fem korte kapitler

Kapittel 1

Jeg går ned gaten.
Det er et stort hull i bakken.
Jeg faller i.
Jeg er fortapt … jeg er hjelpeløs.
Det er ikke min feil.
Det tar en evighet å komme ut.

Kapittel 2

Jeg går ned samme gate.
Det er et stort hull i bakken.
Jeg later som jeg ikke ser det.
Jeg faller i det igjen.
Jeg kan ikke tro jeg er tilbake på samme sted.
Men det er ikke min feil.
Det tar fremdeles lang tid å komme ut.

Kapittel 3

Jeg går ned samme gate.
Det er et stort hull i bakken.
Jeg ser det.
Jeg faller i likevel.
Det er blitt en vane.
Øynene mine er åpne. Jeg vet hvor jeg er.
Det er min feil. Jeg kommer meg ut med det samme.

Kapittel 4

Jeg går ned samme gate.
Det er et stort hull i bakken.
Jeg går rundt.

Kapittel 5

Jeg går ned en annen gate.

Portia Nelson

Fallgruvene

Jeg skjønner at Daniel valgte diktet for å illustrere kjernekvadrantens andre rute, fallgruven.

Det er de hullene vi ramler inn i, gang på gang.

Jeg kan kjenne meg igjen i det. Kan du?

En venn holdt en tale for meg en gang. «Man kan si hva man vil om Paal», sa hun. «Men gode intensjoner har han!»

Det er kanskje 2% eller mer sannhet i det.

Hullene i de gode intensjoners boulevard har jeg besøkt i blant.

Det er når jeg sitter på bunnen av slike hull jeg henter fram Kjernekvadranten.

Nå skal jeg vise deg hvordan jeg bruker den.

Kjernekvadranten

Kjernekvadranten har fire ruter: Kjernekvalitet, fallgruve, utfordring og allergi. I en tidligere artikkel har Erik Slinning beskrevet den inngående.

En av mine kjernekvaliteter er kapasitetsoptimisme. Ryggmargsrefleksen når en ny mulighet dukker opp er å gripe den.

Og det er godt.

Men det kan bli for mye av det gode.

Fallgruven

Da faller jeg ned i hullet, eller «fallgruven» som det heter i kjernekvadrantspråket.

Der er jeg nå.

Med X antall muligheter og Y antall timer og to hender tilgjengelig blir Z antall forpliktelser gradvis forvist til venstre hånd.

Og jeg er ikke kjeivhendt.

Det er blitt for mye av det gode.

Utfordringen

Jeg myser opp mot hullet der oppe, mens jeg litt motvillig innrømmer at jeg har en utfordring.

Bildet er arrangert.

Så jeg går videre til neste rute i kvadranten, utfordringen.

Utfordringen er å balansere og prioritere – vite hva jeg skal si ja til og hva jeg skal si nei til.

Jeg må spesielt lære meg å si nei.

Allergi

[su_pullquote align=»right» class=»supullquote»]«Jeg blir en steinhard og ubøyelig ‘nay-sayer’»[/su_pullquote]

Men hva skjer om jeg sier nei til for mye? Hvis jeg mestrer utfordringen så godt at det også blir for mye av det gode?

Da blir jeg min egen allergi, som er den fjerde ruten i kvadranten. Jeg blir en steinhard og ubøyelig og ganske så kjip nay-sayer. Jeg blir en av de typene jeg ikke liker å være i samme rom som. Et nei-menneske.

Og det vil jeg jo ikke.

Én ting

Så da må jeg gå tilbake til utfordringen min: å balansere og prioritere.

«Hva er en ting du kan gjøre som følge av denne gjennomgangen?», spør jeg meg selv, mens jeg registrerer at tilt.works interne Røde kors, Thomas, senker en stige ned i hullet.

«Jeg skal gå ned en annen gate. Jeg skal lage et kart som hjelper meg å navigere mellom det som er gøy, viktig, uviktig og kjedelig. Og jeg skal lete etter de tingene som er både gøy og viktig. Og helst skal det være noe folk vil betale meg for at jeg skal gjøre mer av.»

«Det skal jeg. Kanskje.»

Hva med deg?

Nå har du brukt noen minutter av din verdifulle tid på denne artikkelen. Bruk to minutter til og tenk på om tiden du brukte på min reise gjennom kvadranten, samt den eminente gjennomgangen Erik Slinning har gjort – var gøy – og viktig.

Hvis svaret er ja, rop hurra, send meg en mail, og del din begeistring, for eksempel her:

Og vit at du du også kan ha glede av et gjenbesøk til ditt ikigai.

Hva du enn gjør:

God tirsdag.

Av Paal Leveraas

Paal coacher ledere og lederteam. Han er gründer av Tirsdag morgen, tilt.work og flere andre virksomheter, deriblant digi.no. Han står bak ukebrevet Tirsdag morgen.
Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Tidligere ukebrev

Når AI kaprer vårt indre liv

Når AI kaprer vårt indre liv

Daniel Barcay, Samfunn |
Chatboter endrer våre tanker og følelser på måter vi aldri før har opplevd ...
Politimannen

Politimannen

Samfunn |
En episode i trafikken en mørk høstkveld i oktober minnet meg på noe viktig vi lett tar for gitt ...
Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Strategier for å håndtere frykten for å bli spist av en løve hvis du blir avvist på neste «nettverks-event»

Coaching |
Er du «nei! Ikke enda et nettverksevent», eller gleder du deg til å mingle med fremmede? Denne artikkelen gir deg ...
Et annet perspektiv på mangfold

Et annet perspektiv på mangfold

Samfunn |
At nesten ingen norske virksomheter har flerkulturelle personer i toppledelsen er ikke de flerkulturelles problem, men virksomhetenes ...
Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Har vi fått for mye psykologisk trygghet?

Coaching og lederutvikling |
Vår jakt på psykologisk trygghet utfordres, blant andre av professor Øyvind Kvalnes. Men premisset for diskusjonen er feil ...
Ung kvinne (20-ish) i samtale med eldre herre (60-ish) over frokostbordet. (DALL-E - AI-generert)

Åpent brev til Generasjon Z

Arbeidslivet |
Jeg aner en dyp uro i den fremvoksende generasjon. Den er nesten ubevisst. Og svært lett å forstå. Jeg kjenner ...

Tirsdag morgen er tilgjengelig som nyhetsbrev via Substack

Helse og livskvalitet

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Kroppen som laboratorium: Status november 2025

Fra dag til dag |
Kroppen som laboratorium: Oppfølging av blodprøver, epigenetiske markører og biologisk alder i perioden mai → august → november 2025.
Brev fra kroppen

Brev fra kroppen

Fra dag til dag |
Jeg fikk et Amerika-brev. Avsender: Kroppen min.
Kosttilskudd

Kosttilskudd

Kosthold og trening |
I samarbeid med min gode venninne Luzilla (noen kaller henne ChatGPT) har jeg forsket meg fram til et eksperimentelt panel
Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Shitake. Trening. Eksperimentering med tilskudd

Kosthold og trening |
Jeg har ikke kommet ordentlig i gang med en dagbok som beskriver kosthold, trening og tilskudd, og kanskje også søvn.
Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Min kropp – et laboratorium for aldersforskning

Fra dag til dag |
Kan alder bremses eller reverseres? Mange tror det. Tirsdag morgens bakmann Paal Leveraas bruker sin egen kropp som laboratorium for
Fra geitvikke til metformin

Fra geitvikke til metformin

Forskning |
Geitvikke (Galina Oficinalis) er en plante som lenge er blitt brukt for å regulere blodsukker. Den var også forløperen til