Da jeg gikk ut av det forrige langvarige forholdet med en kvinne for noen år siden, etablerte jeg raskt en tilstedeværelse på et fenomen jeg hadde skulet litt misunnelig på i årene i et fast forhold: datingappene.
De utskjelte datingappene.
Jeg elsket dem.
For en fantastisk oppfinnelse!
Tusenvis av potensielle partnere, de fleste edru, samtlige per definisjon åpne for et forhold.
«Gamlemåten» – ut på byen på et tilfeldig utested – blekner hva gjelder både kvantitet og kvalitet.
Som et verktøy for å oppnå et definert mål er appene uovertrufne.
Velles perspektiv
Ikke alle er like begeistret.
Simen Velle tok til orde for å løfte menns tilgang til kvinner opp på den politiske dagsorden, med utgangspunkt i en påstand om at nettopp datingappene favoriserer et fåtall menn og etterlater resten i dyp frustrasjon og ensomhet.
Velle ble tolket som at han klandrer kvinnefrigjøringen for dette, noe han – sikkert klokelig – benektet fra en svært flat posisjon i dagene som fulgte.
Evolusjonens røst
Så kommer andre røster og sier at kanskje han ikke skulle lagt seg fullt så flat. Det er faktisk noe i dette, mener de.
For evolusjonen har favorisert kvinner som finner menn med høy posisjon, status og inntekt.
Kvinnekampen har gitt kvinner høyere posisjon, status og inntekt.
Men evolusjonen har ikke hengt med i svingene.
Derfor ser kvinner fremdeles etter menn med høyere status. Når kvinnens utsiktspunkt er blitt hevet, mens menn står ganske stille, blir det langt færre igjen.
Så det er ikke kvinnekampen som har skylda.
Ikke datingappene heller.
Darwin har skylda.
Eller naturens iboende treghet.
Stress og instinkt
Evolusjonen har latt oss overleve som art gjennom tusenvis av år ved å favorisere egenskaper som gir størst sjanse for overlevelse. Egenskaper som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige i vår tid.
Stress for eksempel. Stress, frykt og de medfølgende biokjemiske prosesser er designet for å redde deg fra løver. Stress er ment å forbrukes i små porsjoner.
- Løve angriper,
- du flykter (eller blir spist),
- stress opphører.
I dag er løvene byttet ut med dårlige sjefer, ubrukelige kolleger, gretne kunder. Og de lusker ikke bort med halen mellom beina etter at angrepet er avverget. De er der hele tiden. Stresset blir en konstant faktor som spiser deg opp fra innsiden.
Frykten for utstøtelse
En annen egenskap som kanskje har utspilt sin rolle levde Simen Velle selv ut da han stod frem på TikTok med sitt kontroversielle budskap: vår trang til å bli sett, hørt og høre til.
Mennesket er isolert sett et relativt svakt lite dyr. Det sliter med å greie seg alene, men er fantastisk i flokk.
Å bli utstøtt fra stammen på savannen i Afrika var derfor gjerne ensbetydende med en dødsdom.
Å bli utstøtt fra venneflokken, avvist av en potensiell partner eller få bare to likerklikk på din sosiale post er ingen dødsdom.
Men naturens iboende treghet gjør at vi fremdeles reagerer som om det var det.
Nullstille instinkter?
Vi har i det hele tatt store utfordringer knyttet til naturens iboende treghet, og jeg synes vi må ta oss sammen og gjøre noe med det.
Skulle noe løftes opp på den politiske dagsorden, må det være hvordan vi skal nullstille gamle instinkter som ikke lenger passer til hvordan vi lever våre liv, og erstatte dem med nye, mer hensiktsmessige instinkter.
Spøkefullt? Ja, men med et snev av sannhet i.
De samme gamle instinktene som gjør at marginaliserte grupper angriper de som oppleves som bedre stilt er bakenforliggende i dagens urolige verden.
- En ung mann opplever seg selv som så utenfor alt at han bestemmer seg for å dø og ta med seg så mange av sine medelever på skolen som mulig.
- En politisk organisasjon er så forbitret at de vil drepe så mange som mulig av «de andre», og er villige til å ofre sin egen befolkning i forsøket.
- En atommakt truer verden med total utslettelse heller enn å gi opp sin kamp mot vestlige verdier.
Oppgradert forstand
I alle disse historiene ser vi sporene av gamle instinkter fra savannen.
Forskjellen er våpnene og verktøyene de marginaliserte og deres motparter har tilgang på.
Evolusjonen har gitt oss teknologi, fremskritt, en slags «sivilisasjon».
Men den har ikke oppgradert vår forstand.
Det er ikke bærekraftig.
God tirsdag.
PS. Etterskuddsvis gratulasjon med kvinnedagen!
