For 30 år siden var en gründer nærmest synonymt med en svindler. For 20 år siden var en gründer en litt tvilsom spekulant og lykkejeger. I dag er de nasjonens redningskvinner og -menn, de som skal bygge vår fremtid og sikre vår velstand forankret i norske verdier.
Mange av dem snakker ikke norsk.
Det var i en artikkel i Aftenposten i 2004 definisjonene av ordet «gründer» fra henholdsvis Kunnskapsforlagets fremmedordbok (1985) og Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1997) ble referert. Vinden snudde en gang på tidlig 2000-tall. I dag strømmer unge mennesker til gründerskapet i tusentall, svært mange av dem med solid støtte fra stat og kommune.
Det er fascinerende å være vitne til.
De som vokste opp i Norge på 50- og 60-tallet vokste opp i et ekstremt homogent land med nokså begrensede muligheter. Det var enkle kår, enkle liv og enkle tanker.
Neger på toget
Norge var landet hvor nyheten om at en ny jernbanestrekning var åpnet ble krydret med at det var en neger på toget.
USA var den gang fremdeles landet hvor alle kunne være sin egen lykkes smed. Med hardt arbeid, dyktighet og kanskje litt flaks spilte det ingen rolle hva slags kår du kom fra.
I dag er det omvendt.
Rollene er byttet om
I dag er Norge blitt landet – i det minste et av dem – hvor det ikke spiller noen rolle hvor du kommer fra. Hvis du jobber hardt, er dyktig, har flaks og spiller sånn noenlunde etter spillereglene, kan du bli en beundret og hyllet milliardær, uansett kjønn, etnisitet, arv eller andre faktorer.
For amerikanerne har oddsene snudd. Er du født som en fattig amerikaner skal det veldig mye mer enn hardt arbeid til at du dør som en rik amerikaner.
Det var innvandrerne som skapte den amerikanske drømmen. Innvandrere bidrar også til å skape Norges fremtid. Det norske oljeeventyret ble skapt av en innvandrer, irakeren Farouk Al-Kasim. Innvandrere er også sterkt representert blant grúndere. Går du på en hvilken som helst av de mange arbeidsfellesskapene for gründere i Oslo finner du et sammensurium av folk fra ulike deler av verden.
Mitt inntrykk, er at det i stor grad er utlendinger – mange av dem fra det Amerikas president lett kunne omtalt som «shithole countries» – som bygger Norge.
Drømmen om Norge
Drømmen om Norge drømmes først og fremst i hodene til folk som ikke er født her.
Som i drømmene til Francis d’Silva, som kom innom og slo av en prat. Han snakket engasjert om teknologi, den nordiske modellen, om hvordan vi i vår del av verden har muligheten til å være med å definere det post-kapitalistiske samfunn. Han snakket om hvordan vi kan bruke den kompetansen oljealderen har gitt oss til å bygge samfunnet videre slik at helse, velferd og omsorg fremdeles blir en del av grunnmuren.
Inderen Francis snakker varmere om norske verdier enn de fleste nordmenn.
Fascinerende å være vitne til
De siste månedene har jeg vært engasjert i et gründerprogram, Founder Institute. Trioen som dro dette i gang de første månedene var gresk-amerikaneren Dimitrios, sveitsisk-marokkanske Raja, og meg. Nå har Raja og jeg trukket oss fra den daglige ledelsen. Inn kommer Bruno fra Kroatia, og Alex Hsi, som er av kinesisk herkomst.
Oppgaven de tre etnisk unorske lederne har tatt på seg er å bidra til å skape norske suksessbedrifter.
På den første samlingen til Founder Institute i forrige uke var det 80-100 håpefulle gründere. Jeg tror etniske nordmenn var i mindretall.
Hos de fleste av dem jeg snakket med i løpet av kvelden ante jeg et ønske om å gi tilbake til samfunnet. Et samfunn som gir muligheter til de som er i stand til å gripe dem og sikkerhet til de som ikke er i stand til det.
Det er fascinerende å være vitne til.
Dette er det nye Norge.
Vi skal ta godt vare på det.
God tirsdag.
Oppslagsbildet fra Vigelandsparken er CC BY 0 (fri gjenbruk) fra Pixabay, signert Steen Jepsen. Artikkeloppslaget fra Aftenposten er hentet fra en artikkel i Avisa Nordland (an.no).
