Det er sent på dagen. Jeg kjenner at alle møtene, samtalene, tankevirksomheten jeg har hatt i løpet av dagen har tappet hjernens «batteri». Det trenger å lades. Eller gjør det egentlig det?
Gjennom årene har jeg innsett at de fleste begrensninger for livsutfoldelse, suksess, gode relasjoner, godt lederskap, sitter i hodet. Den innsikten har gjort meg nysgjerrig på min egen og andres hjerner.
Utladet
Det er et takknemlig område å være nysgjerrig på, for interessen for våre unike hjerner har eksplodert de siste årene.
Det eneste som hindrer meg fra å grave meg dypere inn i hjernen er at jeg blir sliten.
I hjernen.
Batteriet er utladet.
Snacks og rødvin
Så da blir jeg nysgjerrig på:
- Hvordan lader jeg batteriet best?
- Finnes det superladere?
Min ryggmargsrefleks når hjernen er sliten er å finne fram en skål med snacks og et glass rødvin og sette meg i tv-stolen med fjernkontrollen. Jeg har jo lært at kognitiv utholdenhet er begrenset, omtrent som i batteriet på en mobiltelefon, slik det fremholdes fra de stadig mer populære genrene nevrovitenskap og -psykologi.
Så da må jeg jo la hjernen hvile.
Men det er ikke sikkert dette stemmer helt.
Hjernen er ikke en muskel
Det er blitt vanlig å bruke sammenligninger mellom en sliten muskel og en sliten hjerne. Noe skurrer der. Det er ingen logisk grunn til at hjernens kognitive evner skal svekkes. Om jeg tenker ut en fiffig setning til ukebrevet mitt, eller jeg tenker på hvor jeg har lagt potetgullet så krever det akkurat like mange kalorier. Hjernen jobber uansett.
En studie, referert i The Economist (How thinking hard makes the brain tired), antyder at en sliten hjerne bruker mindre enn en tiendedel av glukoseenergien i en pastill.
Så selv om du har vært på mange foredrag og hørt at hjernen er en muskel, at den blir sliten av å jobbe, og tenker at det låter fornuftig, er det nå på tide å avlive myten:
Hjernen er ikke en muskel.
Fokus og RAS
Men hjernen blir sliten, det er er det ingen tvil om. Så det må være andre grunner til at det skjer.
Forskning omtalt i samme Economist-artikkel over peker mot at det handler om akkumulering av glutamat i områder av av hjernen som er relatert til søvn, våkenhet og oppmerksomhet, antagelig i det som omtales som det retikulære aktiveringssystem, forkortet RAS.
Og RAS er hot, forstår jeg. Min vitebegjærlige, nysgjerrige datter, Lisa (21), pekte meg til et TikTok-fenomen tagget #luckygirl. En av de toneangivende på fenomenet er livscoachen med brukernavnet coachrachelleindra, som i dette innlegget gir sin versjon av nevrovitenskapen bak Lucky Girl-syndromet.
Det handler om hva du fokuserer på. Hvis du står opp om morgenen og din første tanke er hvor kjip denne dagen kommer til å bli, gir du din RAS beskjed om å lete etter bekreftelser på at dagen er kjip.
Omvendt, hvis du står opp om morgen med glede og forventning til dagen, vil din RAS filtrere bort ting som utfordrer idéen om at dette er en aldeles strålende dag.
Viljestyrke
Det kan være fristende å avvise Rachella som lettbent og populistisk på et flyktig og useriøst medium.
Men det skal vi ikke. Rachella har rett, og innsikten hun formidler til sine følgere, er innsikt som også kan brukes for å styrke bære- og væresterke virksomheter, enten du er toppleder, leder eller medarbeider.
Vi vil gjerne ha medarbeidere som har viljestyrke og utholdenhet, som står løpet ut, som tar en for laget.
Og merkelig nok er det mange av kollegene våre som passer nettopp en slik beskrivelse. Folk som jobber timesvis i strekk med full konsentrasjon før de tar en kveldsøkt på treningssenteret, dyrker hobbyen sin noen timer, følger opp venner, de gamle foreldrene, legger ungene, og så står opp neste morgen full av energi.
Er hjernene deres skrudd sammen annerledes enn hos oss vanlige dødelige?
Nei, det er de ikke, indikerer annen forskning, denne gangen omtalt i BBC.com (The mindset that brings unlimited willpower). Den tar for seg den populære teorien om «ego-uttømming» (ego depletion), hvor viljestyrke er en begrenset ressurs. Ideen er basert på forskning utført av den amerikanske psykologen Roy Baumeister, men er, i likhet med mange andre psykologiske eksperimenter, blitt offer for psykologfagets sørgelige replikasjonskrise.
Forskning.no: Motbør for populær teori om viljestyrke
Underliggende troer
I 2010 publiserte psykologen Veronika Job en studie som peker mot at ego-uttømming og oppbrukt viljestyrke handler om folks underliggende troer. Hun startet med å be folk ta standpunkt til hvordan følgende påstander beskriver dem:
- når situasjoner oppstår som utfordrer deg med fristelser, blir det mer og mer vanskelig å motstå fristelsene
- anstrengende mental aktivitet utmatter dine ressurser, som trenger påfyll etterpå
- hvis du nettopp har motstått en sterk fristelse, føler du deg styrket og motstår lettere nye fristelser
- din mentale stamina tar vare på seg selv. Selv etter utmattende mental anstrengelse kan du fortsette å gjøre mer av det
De som er mest enig med de to første påstandene beskrives som å ha et «begrensende» syn på viljestyrke, mens de som enige i de to siste beskrives som å ha et «ubegrensende» syn.
(Mange vil se paralleller til Carol Dwecks teorier om åpne og lukkede sinn her.)
Det neste Job gjorde var å gi de to gruppene typiske oppgaver som utforsker mentalt fokus. De med et begrensende syn på viljestyrke oppførte seg akkurat som teorien om ego-uttømming forutser.
De andre, de med et ubegrensende syn, opplevde at deres holdninger ble selvoppfyllende profetier.
Hun fant også at den siste gruppen også i hverdagen faktisk opplevde økt produktivitet dagen etter at de hadde hatt en ekstra anstrengende dag.
Hva så?
Hvorfor forteller jeg deg alt dette?
Først og fremst for at jeg synes det er utrolig spennende. Men disse innsiktene om den grå massen på toppen av halsen er antagelig anvendelige også for deg i din profesjonelle hverdag. Det handler om å forstå oss selv, forstå våre kolleger, og samtidig forstå hvorfor vi gjør det vi gjør, hvorfor vi sier det vi sier, hvorfor vi tenker det vi tenker. Og hvordan vi kan snu på det.
En ting jeg ikke har fortalt deg ennå er at jeg, i min begeistring for denne tematikken, kjører et artig lite kurs som heter «Rewired to relate». Det handler nettopp om hvordan hjernene våre fungerer og hvordan vi kan ta større styring over våre egne og andre limbiske reaksjoner.
Ta kontakt for å høre mer om når og hvordan neste kurs settes opp.
God tirsdag.
