Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

— Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke (mer…)

Ut av hjernetåka 9 tips for å restarte hjernen etter ferien

Ut av hjernetåka 9 tips for å restarte hjernen etter ferien

Etter en ferie trenger hjernen oppvarming. Gjesteskribent Majken Askeland deler sine innsikter om hvordan du får de små grå i sving igjen. 

Er du tom for pågangsmot og motivasjon? Er du mer distré enn du pleier, glipper på eposter, mister tråden i samtaler, har vanskeligere for å få oversikt og prioritere riktig? Er du dårligere på å lytte og har kortere lunte? I det hele – går det tregt i toppen?

Du er ikke alene. Og det hjelper ikke å bli sint, verken på deg selv eller andre. Og det hjelper ikke å «ta seg sammen». Tvert imot. Det som hjelper er å ta vare på seg selv.

(mer…)

5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre En samtale om generasjonsskillene i arbeidslivet

5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre En samtale om generasjonsskillene i arbeidslivet

Arbeidsfolket blir eldre. Det skaper nye HR-utfordringer, og mulige konflikter. To av arbeidsmarkedets grånende tigre snakker om generasjonsskiller og fem «fjellvettregler» for å mestre dem.

Ifølge fødselsdatoene er både Jan Wiese (61) og Paal Leveraas (53) å regne som «seniorer» i arbeidsmarkedet. Men likt mange andre i gruppen 50+ vil de konsekvent benekte å være en dag over 29 – inni seg.

Forleden satte de to «rustne herrer» – som foretrekker å kalles arbeidsmarkedets grånende tigre – seg ned og snakket sammen om hvordan generasjonskløften kan forseres.

Den vise Jan Wiese ser at for de arbeidstakerne som har hår, er andelen av dem som gråner stadig voksende. Og utviklingen skal visstnok fortsette. Å forsere dype kløfter i godt voksen alder er en risikosport, men hva gjelder generasjonskløften er det en risiko verdt å ta. (mer…)

Jeg lik(n)er deg

Jeg lik(n)er deg

Jeg liker å leke med ord, og er fascinert av hvordan små nyanser kan skape store forskjeller.

Ta for eksempel uttrykket «jeg liker deg».

En «n» ekstra, og uttrykket blir «jeg likner deg».

Det henger sammen. For vi liker mennesker som likner oss.

Og andre liker oss dersom de opplever av vi likner på dem.

Å tilpasse din kommunikasjon til mottakeren gjør at dere likner hverandre, i det minste der og da. Neste skritt er at dere liker hverandre også.

Gode ledere, selgere og for den saks skyld sjekkere og svindlere har lært dette, og bruker eller misbruker det på hver sine måter.

Det de gjør er ganske enkelt. Når de hører sansebaserte ord som «ser», «hører», «føler» legger de seg på samme linje. Ord og setninger som «dette føles riktig», «dette høres bra ut» og «dette ser bra ut» forteller om ulike preferanser.

De vet at det spiller mindre rolle hva de sier.

Det er måten de sier det som avgjør om de får folk med seg.

Det tilpasser de kontinuerlig ved å være på utkikk etter motpartens sansepreferanser.

Vegard, Anne, Kristine og Alf Diderik var på avskjedskonserten til a-ha. De var alle begeistret, og følgende samtale utspant seg på vei til t-banen etterpå:

V: dere det sceneshowet? Helt utrolig!
A: Jeg har aldri hørt maken til fantastisk musikk.
K: Hele salen løftet seg da de slo an de første tonene.
AD: Dette ga meg virkelig en større forståelse for hvorfor a-ha er blitt så store.

NLP (neurolingvistisk programmering) bruker kanalene visuell, auditiv, kinestetisk og auditiv digital, forkortet VAKAD. Konsertgjengerne demonstrerer konseptet gjennom sine ordvalg.

  • Folk med visuell preferanse foretrekker skriftlig eller annen visuell informasjon som bilder eller diagrammer. Hvis du ser at du lærer best der det skrives mye på flipovere og tavler eller ved at det brukes prosjektor, hvis du husker ved å lage bilder i hodet ditt, er du antagelig visuell.
  • Folk med auditiv preferanse lærer best gjennom ørene. Hvis diskusjoner og samtaler og bruk av lydopptak er gode støtter for deg i din læring og hvis du også hører deg selv lese høyt eller snakke opp din egen forståelse, så er du antagelig auditiv.
  • Folk med kinestetisk preferanse lærer gjennom bevegelse, følelse og hud. Det å ta og føle på noe for å forstå det er viktig for denne gruppen. Hvis du merker at du lærer mest ved å holde ting i hendene heller enn å få det beskrevet eller visuelt presentert, så er du antagelig kinestetisk.
  • Auditiv digital er en variant som ikke handler om lyd men om å ta beslutninger gjennom indre dialog. Auditive digitale trenger å se logikken og helheten. De snakker mye og ofte med seg selv, med eller uten lyd. De vil vite hvordan det de ser, hører eller kjenner gir fornuft.

Prøv å gjette hvem av konsertgjengerne som har hvilke preferanser ut fra hva de sier.

Og greier du det ikke, sjekk initialene deres.

De fire sansepreferansene over er tilstrekkelig for de fleste. Men for deg som føler at det ikke er komplisert  nok, har vi noen flere kanaler i bakhånd. Innenfor ORSC (organisasjons- og relasjonssystemcoaching) har de ytterligere tre kanaler:

  • Proprioseptiv – i nær slekt med magefølelsen. De som flyter rundt i denne kanalen bruker ofte ord som spiller på kroppsfølelse, som at «jeg får en vond smak i munnen» eller «jeg får ilinger nedover korsryggen».
  • Relasjonskanalen, som gir oss informasjon gjennom relasjonen. En observatør vil kunne fange opp informasjon fra andre ved å observere hva relasjonsspråket mellom dem formidler.
  • Verdenskanalen, som gir oss informasjon fra utsiden, det være seg via lukt, syn, lyder eller begivenheter.

God tirsdag.

Oppslagsfoto: Guillaume Paumier (eget arbeid) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Pin It on Pinterest