Det morsomste du gjør
Hva er det morsomste du gjør?, spurte en tidligere kollega. Vi passerte hverandre tilfeldig på fortauet, og slo av en prat.
(mer…)
Plant et frø og la naturen gå sin gang
Det var dugnad i borettslaget i helgen. Vi rakte løv og ryddet etter høstens herjinger. Til slutt fikk jeg et siste oppdrag av dugnadssjefen. Jeg ble bedt om å plante noen blomsterløker.
Jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte akkurat det. Et lite hull i bakken, løken ned, jord over. Så, i mars-april, når de blomstrer, kommer belønningen.
Det kildret av en uvant begeistring i en (mer…)
Sykkeltrickset
Går det bra?, spurte hun.
«Går det bra?», spurte hun.
Sykkelen min lå som en hest med brukket bein i fotgjengerfeltet. Jeg hadde gjort balansetrickset mitt igjen. Det er slik: jeg sykler frem mot rødt lys og bremser sakte ned. Når jeg stopper står jeg stille og balanserer sykkelen uten beina i bakken.
Som regel går det ganske greit, og jeg kjenner meg litt kry blant de andre syklistene med beina sine trygt plantet i bakken.
Men denne gangen gikk det galt. Plutselig lå sykkelen på bakken og jeg stod forvirret ved siden av.
«Ja, det går bra», smilte jeg beskjemmet.
«Bare litt flaut.»
«Ja, he-he», bekreftet hun med et skjevt smil.
Lyset ble grønt, og jeg syklet fort over veien og nedover Grünerløkka.
En ny dag var begynt.
Episode
Episode
Det var på ingen måte noen trette
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat.
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.
Aldeles ikke, sa han. – Takk for mat.
Og ordene falt høflige og lette
og blinkende av gammelt, islagt hat.
Og: Velbekomme! svarte bare hun.
Så skjøv hun stolen inn til spisebordet,
mens hennes smale, sammenknepne munn
bygget en uforsonlig mur bak ordet.
De sto et lydløst øyeblikk på vakt
og lette begge efter nye våpen,
den spisse setningen de skulle sagt,
den siste, beske lille dråpen.
Hun følte ordene bli giftig til.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingre rådløst gjennom håret.
Den gule fryden ved å kunne såre
slo ut i henne, hensynsløs og vill.
Da strøk hans fingre rådløst gjennom håret.
Og plutselig ble hennes øyne fulle
i en avmektig, uforklarlig smerte.
Hun merket dypt bak hat og nag og kulde
den spente streng fra hans til hennes hjerte.
Inger Hagerup
Kolbeins tips for arrete hverdager
PRIVAT HUSKEREGEL
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggen i tankene
og forgylle dem med lengselen din
Du skal kjøre spettet hardt
innunder arrete hverdager
og vippe dem opp
en etter en
Det er derfor
livet har deg på mannskapslisten
~ Kolbein Falkeid ~
The Lady and the (Super)tramp
I helgen lagde Kirsti en helt spesiell video og la den ut på Youtube. Les og se historien om The Lady and the (Super)Tramp.
(mer…)
De siste artiklene
Populært nå
