Sykkeltrickset
Går det bra?, spurte hun.
«Går det bra?», spurte hun.
Sykkelen min lå som en hest med brukket bein i fotgjengerfeltet. Jeg hadde gjort balansetrickset mitt igjen. Det er slik: jeg sykler frem mot rødt lys og bremser sakte ned. Når jeg stopper står jeg stille og balanserer sykkelen uten beina i bakken.
Som regel går det ganske greit, og jeg kjenner meg litt kry blant de andre syklistene med beina sine trygt plantet i bakken.
Men denne gangen gikk det galt. Plutselig lå sykkelen på bakken og jeg stod forvirret ved siden av.
«Ja, det går bra», smilte jeg beskjemmet.
«Bare litt flaut.»
«Ja, he-he», bekreftet hun med et skjevt smil.
Lyset ble grønt, og jeg syklet fort over veien og nedover Grünerløkka.
En ny dag var begynt.
