Den umulige jakten på balanse

Den umulige jakten på balanse

«Rick, nå må du passe på din work-life balance», sa jeg. «Nei!», sa Rick. «Hæ?», sa jeg. «Jeg vil ikke!», sa Rick.

Trassig, som alltid.

En amerikaner mot strømmen.

Min gode venn, texaneren Rick Salmon, er en sjarmerende og fruktbar blanding av bekymringsløs askeladd det ene minuttet og nådeløs petimeter det neste.

Nå traff jeg ham i petimeter-modus.

– Poenget er ikke work-life balance, sa han. – Det handler om work-life integration.

De neste minuttene brukte han på en spissfindig utredning om forskjellen på balanse og integrasjon som kunne fått en høyesterettsadvokat til å gjespe.

Så gikk han inn i retorisk, blomstrende askeladd-modus igjen.

«Når du er inspirert av et høyere formål, et ekstraordinært prosjekt, bryter dine tanker ut av sine lenker. Ditt sinn transcenderer sine grenser, din bevissthet ekspanderer i alle retninger, og du finner deg selv igjen i en ny, vidunderlig verden. Dormende krefter, fakulteter og talenter våkner til liv, og du gjenoppdager deg selv som et større menneske enn du noensinne drømte om å bli.»

– Hva er det du sier, Rick? Dette er ikke suget av eget bryst?

– Nope. Det var Patañjali som sa det, svarte Rick.

Jeg pustet lettet ut. Han var sitt pragmatiske jeg igjen. Den Rick det går an å gjøre business med og le og ta en øl sammen med etterpå.

(mer…)

Lederutvikling med en smak av Mjøsa

Lederutvikling med en smak av Mjøsa

Han representerer en ny rase lederutviklere og motivatorer som herjer med tilhørerne så de ikke bare rister av latter, men også får betydelige aha-opplevelser. Møt Tom Åge Myhren.

Lederutvikling, inspirasjon og arbeidsglede har fått tilskudd av nytt og veldig annerledes blod de siste årene. Et fyrverkeri av hedmarkinger med Prøysen-dialekt og utradisjonelle tanker har inntatt auditorier og møterom for å snakke om ting som oppmuntringstilsyn, livsgnistring, idé-ologi, utenkte tankers tårn, underjordiske flyplasser, fantasiministre og kællibrering av forventninger.

(mer…)

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

(mer…)

Alt om Vampus Intervju med Heidi Nordby Lunde, opprinnelig publisert i Startsiden Neste Klikk

Det er mer pus enn vamp over Vampus, kåret til Norges beste blogger.

Hun går ikke, hun glir inn på mitt kontor.

Håret er satt opp i en stram hestehale, og hun er ikledd en stor, varm vinterkåpe, jeans, et høyreblått skjerf, og – hold deg fast – sko som …

– Ikke ta bilde av skoene mine!, mjauer hun bedende.

Hun smyger seg ned i den røde sofaen.

Jeg skal tilbringe den neste timen med Heidi Nordby Lunde, bedre kjent som selveste Vampus, bloggsfærens ukronede dronning. 33 år, singel, med katt og 50 par sko. (mer…)

Date med Isabel

Date med Isabel

Jeg har en date. Skal treffe en dame på Bristol. Rom 324. Jeg sykler gjennom regnet, og parkerer Schwinn’en på fortauet utenfor.

Håper de ikke fjerner den. Den kler ikke akkurat omgivelsene.

Fra resepsjonen ledsages jeg inn i en eksklusivt møblert suite. Jeg virrer litt smånervøst omkring. Prøver å finne et sted å legge fra meg jakka, roter fram utstyret fra sykkelveska. Hyggeprater og skryter litt av rommet. Fremdeles med den lette nervøsiteten, forventningen, sitrende i kroppen, den gjør det umulig å sette seg ned.

Jeg har vært oppe siden klokken 04.00. Surfet på nett og lest alt jeg kunne finne om henne. Kjent på stemningen hun skaper, undret meg over hvordan hun blottstiller seg, deler sjelen sin, livet sitt, familien sin, minnene sine.

Magi
Hun kommer stille inn døren, med lette, bestemte skritt. Det overrasker meg litt. Hadde halvveis ventet at hun bare ville materialisere seg i rommet foran meg. Hun velger altså døren. (mer…)

Pin It on Pinterest