Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

(mer…)

Den umulige jakten på balanse

Den umulige jakten på balanse

«Rick, nå må du passe på din work-life balance», sa jeg. «Nei!», sa Rick. «Hæ?», sa jeg. «Jeg vil ikke!», sa Rick.

Trassig, som alltid.

En amerikaner mot strømmen.

Min gode venn, texaneren Rick Salmon, er en sjarmerende og fruktbar blanding av bekymringsløs askeladd det ene minuttet og nådeløs petimeter det neste.

Nå traff jeg ham i petimeter-modus.

– Poenget er ikke work-life balance, sa han. – Det handler om work-life integration.

De neste minuttene brukte han på en spissfindig utredning om forskjellen på balanse og integrasjon som kunne fått en høyesterettsadvokat til å gjespe.

Så gikk han inn i retorisk, blomstrende askeladd-modus igjen.

«Når du er inspirert av et høyere formål, et ekstraordinært prosjekt, bryter dine tanker ut av sine lenker. Ditt sinn transcenderer sine grenser, din bevissthet ekspanderer i alle retninger, og du finner deg selv igjen i en ny, vidunderlig verden. Dormende krefter, fakulteter og talenter våkner til liv, og du gjenoppdager deg selv som et større menneske enn du noensinne drømte om å bli.»

– Hva er det du sier, Rick? Dette er ikke suget av eget bryst?

– Nope. Det var Patañjali som sa det, svarte Rick.

Jeg pustet lettet ut. Han var sitt pragmatiske jeg igjen. Den Rick det går an å gjøre business med og le og ta en øl sammen med etterpå.

(mer…)

5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre En samtale om generasjonsskillene i arbeidslivet

5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre En samtale om generasjonsskillene i arbeidslivet

Arbeidsfolket blir eldre. Det skaper nye HR-utfordringer, og mulige konflikter. To av arbeidsmarkedets grånende tigre snakker om generasjonsskiller og fem «fjellvettregler» for å mestre dem.

Ifølge fødselsdatoene er både Jan Wiese (61) og Paal Leveraas (53) å regne som «seniorer» i arbeidsmarkedet. Men likt mange andre i gruppen 50+ vil de konsekvent benekte å være en dag over 29 – inni seg.

Forleden satte de to «rustne herrer» – som foretrekker å kalles arbeidsmarkedets grånende tigre – seg ned og snakket sammen om hvordan generasjonskløften kan forseres.

Den vise Jan Wiese ser at for de arbeidstakerne som har hår, er andelen av dem som gråner stadig voksende. Og utviklingen skal visstnok fortsette. Å forsere dype kløfter i godt voksen alder er en risikosport, men hva gjelder generasjonskløften er det en risiko verdt å ta. (mer…)

— Forbløffende relevant

— Forbløffende relevant

Når mediehusene tilkaller Teleplans Alf Lande, er det oftest fordi krisen står og banker på døren.

– Der jeg kommer, følger frykten med meg, sier Lande.

Oppdraget handler som regel om å hjelpe kundene til å kutte kostnader drastisk. Når de ansatte ser Lande på vei gjennom lokalet mot lukkede møter med toppledelsen, vet de derfor at jobbene deres står på spill.

Nå har ORSC forandret spillereglene.

Lande har i vår og høst deltatt på CRR Nordics ORSC-kurs i Oslo og Stockholm. Dette har gitt toppkonsulenten ny innsikt og nye perspektiver på sitt eget arbeid og sin egen rolle.

(mer…)

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

(mer…)

Pin It on Pinterest