Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

«Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten … en superpilot»

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

«Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse»

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.


Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.

Hva er det med offentlig sektor? Det skulle liksom være et sted for grå, regelstyrte byråkrater av den typen som er mer opptatt av at ting blir gjort rett enn at de rette tingene blir gjort. Men noe har skjedd. Plutselig popper den ene visjonære og handlingsorienterte lederen etter den andre opp.

En av de mest beundrede IT-lederne i Norge i dag er Torbjørn Larsen i NAV, som i likhet med Steen skal på scenen på Software 2018. Les intervjuet med ham her.

Finansbyråd Robert Steen i Oslo er enda et eksempel på offentlige ledere som gjør oss optimistiske på sektorens – og Norges – vegne.

Byråd Steen fremstår som – og beskrives av sine medarbeidere – som en visjonær og fremoverlent leder med kraft til å drive gjennom endringer. Det er to år siden han tiltrådte. Frem til da var politikken ukjent mark for ham, om du ser bort fra at faren var den legendariske Ap-politikeren Reiulf Steen.

For nært

Steen har en fortid fra Schibsted, og spesielt Finn.no. Finn ble etablert som en lettbeint utfordrer til Aftenposten, og har i dag overtatt dominansen tanta i Akersgata hadde på rubrikkannonser. Aftenposten så ikke hva som var i ferd med å skje.

Læringen fra Finn er nå verdifullt tankegods i den digitale modningen av ledere i Oslo kommune.

– Det var liten interesse for det Finn gjorde i den delen av virksomheten som «eide» rubrikkannonsemarkedet, sier Steen. – Det ble for nært. De så ikke at digital kom til å flytte markedsplassene ut av avisene. De hadde ikke forutsetninger for å se. Det er vanskelig å se noe som ikke eksisterer, og de som sitter i etablerte strukturer er ofte de som ser det sist.

Nå, som kommunalarbeider, ser han noe av den samme mentaliteten.

– Da jeg kom hit for to år siden og løftet denne type problematikk i offentlig sektor, var det mange som smilte. «Joda, jeg hører hva du sier, men det er jo litt annerledes her enn i privat sektor», fikk jeg høre. «Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

«Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

– Og det er jo sånn, fortsetter han, – at radikal innovasjon er enklere når man starter fra scratch. Vi er så trent på å drive innenfor etablerte referanserammer at når vi får mer radikale skifter evner de som sitter midt i det i liten grad å se det. Intraprenørskap er vanskeligere enn entreprenørskap.

Men det er vel sant at det ikke finnes så mange reelle utfordrere til Oslo kommune?

– Å jo. Et eksempel: Hva skjer med grunnskolen i Norge dersom en stor internasjonal aktør bestemmer seg for å etablere en fantastisk grunnskole? Ja, vi har et lovverk som sier at foreldrene må sende ungene sine til skolen, men lovverket er i beste fall en utsettelse. Dersom de ser at ungene får et bedre tilbud andre steder vil de ikke akseptere det i det lange løp.

– Det er i dette perspektivet jeg sier at de største utfordringene handler om det som er oppe i hodene på menneskene. Det er et trusselbilde, og det er et mulighetsbilde. Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag. For det er ikke teknologi det står på. Vi har kjelleren og garasjen og loftet full av teknologi. Det store potensialet ligger i organisasjon og mennesker.

«Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag.»

– Hva konkret gjør dere med disse utfordringene i Oslo kommune?

– Vi har laget en visjon for hvor vi vil med teknologi og Oslo kommune. Visjonen har vi tegnet ut i en animasjonsfilm som forteller historien om Tim.

Historien om Tim

Tim er, for de som ikke kjenner ham, foreløpig bare et spedbarn. Han ble født i november. Men filmen om hans liv skisserer hvordan det offentlige kommer han i møte gjennom livet.

– Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt, sier Steen. – Det er der en av de store forandringene innen offentlig sektor vil skje. Innbyggerne vil ikke akseptere siloer, men forlange og forvente et sømløst system som betjener dem individuelt og som kommer til dem før de ber om dem, i den utstrekning de har rett til dem.

«Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt»

– Så reklamefilmen er laget. Men hva med indremedisinen i organisasjonen?

– Det er steg 2, og det starter med topplederne i kommunen. Det er en 70-80 stykker av dem, og vi starter der av samme grunn som man starter trappevasken øverst – for møkka renner jo nedover. Vi starter et program for å bygge digitale ledere – vi kaller det T-formede ledere. De tar vare på vertikalen samtidig som de tar et ansvar for helheten.

– I det ligger også å endre fra et kontrollregime til at beslutninger tas der behovet oppstår, ute i linjen. Vi går fra hierarkier til nettverk, fra produksjonsorientert tenkning til innbyggerorientert, fra langtidsplanlegging til kontinuerlig forbedring, og fra lukkede til åpne system. Alt dette tas inn i det digitale ledelsesprogrammet vårt.

Endringsagenter

Kommunen har også etablert et nettverk av endringsagenter.

– Vi har plukket folk som sitter på nivået under ledergruppene og med spesiell interesse for digital teknologi. De skal jobbe sammen for å finne løsninger på tvers for osloinnbyggerne, forteller han.

I tillegg, selve rosinen i pølsa, har kommunene etablert det mye omtalte DUF-VVK-programmet. Det er et omvendt mentorprogram.

I disse dager rekrutterer kommunen et stort antall unge mentorer, eller Digitale Unge Folk, som DUF er en forkortelse for.

De skal følge VVK-er – altså Vanlige Voksne Kommunale ledere – fra time til time og se og observere hva de gjør.

DUFene, endringsagentene og topplederne skal jobbe i trespann mellom ledersamlingene. Et mål er at det ut av programmet skal komme forslag til nye digitale kommunale tjenester.

– Jeg tror at vi gjennom dette programmet klarer å utvikle digital modenhet hos de kommunale lederne på en god måte, sier finansbyråden.

Kannibalisere eller transformere?

– Schibsted-modellen omtales gjerne som kannibalisering. Konsernet etablerer ny virksomhet som får som oppgave å disruptere eksisterende virksomhet. Er det din modell for kommunal utvikling også? Skal kommunen begynne å konkurrere med seg selv?

Robert Steen

Finansbyråd Robert Steen. (Foto: Sturlason)

– Det handler om ordvalg: Kannibalisering eller transformering? Den positive tilnærmingen er at dette er en av de få mulige farbare veiene fremover.

– Men fra et innbyggerperspektiv er det kanskje ikke så viktig hvem som leverer tjenestene, så lenge de er gode?

– Da snakker vi politikk. Det som er vår politiske bekymring er et klassedelt samfunn hvor det er din evne til å betale som avgjør om du får de beste tjenestene. Hvis vi overlater det til internasjonale aktører beveger vi oss inn i en markedstenkning som ikke er i tråd med de verdiene vi vil ta vare på.


Du kan høre mer om finansbyråd Robert Steens tanker om digitalisering i kommunen på Software 2018. Les mer om konferansen her. Robert Steen sitter også i juryen som på vegne av Den Norske Dataforening skal kåre Norges beste smartbyløsning. Nominér ditt forslag på denne nettsiden.

Dette intervjuet er gjort som del av et oppdrag for Den Norske Dataforening.



 

Den umulige jakten på balanse

Den umulige jakten på balanse

«Rick, nå må du passe på din work-life balance», sa jeg. «Nei!», sa Rick. «Hæ?», sa jeg. «Jeg vil ikke!», sa Rick.

Trassig, som alltid.

En amerikaner mot strømmen.

Min gode venn, texaneren Rick Salmon, er en sjarmerende og fruktbar blanding av bekymringsløs askeladd det ene minuttet og nådeløs petimeter det neste.

Nå traff jeg ham i petimeter-modus.

– Poenget er ikke work-life balance, sa han. – Det handler om work-life integration.

De neste minuttene brukte han på en spissfindig utredning om forskjellen på balanse og integrasjon som kunne fått en høyesterettsadvokat til å gjespe.

Så gikk han inn i retorisk, blomstrende askeladd-modus igjen.

«Når du er inspirert av et høyere formål, et ekstraordinært prosjekt, bryter dine tanker ut av sine lenker. Ditt sinn transcenderer sine grenser, din bevissthet ekspanderer i alle retninger, og du finner deg selv igjen i en ny, vidunderlig verden. Dormende krefter, fakulteter og talenter våkner til liv, og du gjenoppdager deg selv som et større menneske enn du noensinne drømte om å bli.»

– Hva er det du sier, Rick? Dette er ikke suget av eget bryst?

– Nope. Det var Patañjali som sa det, svarte Rick.

Jeg pustet lettet ut. Han var sitt pragmatiske jeg igjen. Den Rick det går an å gjøre business med og le og ta en øl sammen med etterpå.

(mer…)

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren, hans lærling og en Big Mac på Frogner

Fredsprisvinneren Muhammad Yunus har en norsk kollega. Hun ga begrepet «mikrokreditt» et forståelig innhold en regnvåt høstnatt i Oslo.

Tilværelsen gjør noen rare krumspring iblant. I forrige uke ga nobelkomitéen fredsprisen til Muhammad Yunus. Jeg hadde – kanskje likt deg? – aldri hørt om ham før offentliggjøringen, og greide vel ikke – med skam å melde – å mobilisere svært mye interesse for ham de nærmeste dagene heller.

Men noen der oppe må ha ment det annerledes. En uke senere sitter jeg, av alle steder, på McDonalds og snakker med hans nære venn, kollega og «lærling» gjennom mange år.

Og jeg oppdager at Yunus og hans venn Unni Beate har en fascinerende historie å dele med verden.

(mer…)

Alt om Vampus Intervju med Heidi Nordby Lunde, opprinnelig publisert i Startsiden Neste Klikk

Det er mer pus enn vamp over Vampus, kåret til Norges beste blogger.

Hun går ikke, hun glir inn på mitt kontor.

Håret er satt opp i en stram hestehale, og hun er ikledd en stor, varm vinterkåpe, jeans, et høyreblått skjerf, og – hold deg fast – sko som …

– Ikke ta bilde av skoene mine!, mjauer hun bedende.

Hun smyger seg ned i den røde sofaen.

Jeg skal tilbringe den neste timen med Heidi Nordby Lunde, bedre kjent som selveste Vampus, bloggsfærens ukronede dronning. 33 år, singel, med katt og 50 par sko. (mer…)

Date med Isabel

Date med Isabel

Jeg har en date. Skal treffe en dame på Bristol. Rom 324. Jeg sykler gjennom regnet, og parkerer Schwinn’en på fortauet utenfor.

Håper de ikke fjerner den. Den kler ikke akkurat omgivelsene.

Fra resepsjonen ledsages jeg inn i en eksklusivt møblert suite. Jeg virrer litt smånervøst omkring. Prøver å finne et sted å legge fra meg jakka, roter fram utstyret fra sykkelveska. Hyggeprater og skryter litt av rommet. Fremdeles med den lette nervøsiteten, forventningen, sitrende i kroppen, den gjør det umulig å sette seg ned.

Jeg har vært oppe siden klokken 04.00. Surfet på nett og lest alt jeg kunne finne om henne. Kjent på stemningen hun skaper, undret meg over hvordan hun blottstiller seg, deler sjelen sin, livet sitt, familien sin, minnene sine.

Magi
Hun kommer stille inn døren, med lette, bestemte skritt. Det overrasker meg litt. Hadde halvveis ventet at hun bare ville materialisere seg i rommet foran meg. Hun velger altså døren. (mer…)

Pin It on Pinterest