Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene» ~ Robert Solow

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

– Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

I februar forteller han om sine funn i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men det er ikke sikkert han kommer med et entydig svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

– Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

– Hva tror du?

– Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster» ~ Magne Jørgensen

– Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

– Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

– Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

– Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

– Hvem er best i klassen i Norge?

– I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

– Og verstingene?

– Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

– Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

– Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Du kan lese mer om Software 2018 og melde deg på her.

«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»


Paradox Cafe, Belmont, Portland, OR 2012Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018, og publiseres også på deres nettsider. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

 

 

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

«Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten … en superpilot»

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

«Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse»

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.


Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.

Hva er det med offentlig sektor? Det skulle liksom være et sted for grå, regelstyrte byråkrater av den typen som er mer opptatt av at ting blir gjort rett enn at de rette tingene blir gjort. Men noe har skjedd. Plutselig popper den ene visjonære og handlingsorienterte lederen etter den andre opp.

En av de mest beundrede IT-lederne i Norge i dag er Torbjørn Larsen i NAV, som i likhet med Steen skal på scenen på Software 2018. Les intervjuet med ham her.

Finansbyråd Robert Steen i Oslo er enda et eksempel på offentlige ledere som gjør oss optimistiske på sektorens – og Norges – vegne.

Byråd Steen fremstår som – og beskrives av sine medarbeidere – som en visjonær og fremoverlent leder med kraft til å drive gjennom endringer. Det er to år siden han tiltrådte. Frem til da var politikken ukjent mark for ham, om du ser bort fra at faren var den legendariske Ap-politikeren Reiulf Steen.

For nært

Steen har en fortid fra Schibsted, og spesielt Finn.no. Finn ble etablert som en lettbeint utfordrer til Aftenposten, og har i dag overtatt dominansen tanta i Akersgata hadde på rubrikkannonser. Aftenposten så ikke hva som var i ferd med å skje.

Læringen fra Finn er nå verdifullt tankegods i den digitale modningen av ledere i Oslo kommune.

– Det var liten interesse for det Finn gjorde i den delen av virksomheten som «eide» rubrikkannonsemarkedet, sier Steen. – Det ble for nært. De så ikke at digital kom til å flytte markedsplassene ut av avisene. De hadde ikke forutsetninger for å se. Det er vanskelig å se noe som ikke eksisterer, og de som sitter i etablerte strukturer er ofte de som ser det sist.

Nå, som kommunalarbeider, ser han noe av den samme mentaliteten.

– Da jeg kom hit for to år siden og løftet denne type problematikk i offentlig sektor, var det mange som smilte. «Joda, jeg hører hva du sier, men det er jo litt annerledes her enn i privat sektor», fikk jeg høre. «Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

«Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

– Og det er jo sånn, fortsetter han, – at radikal innovasjon er enklere når man starter fra scratch. Vi er så trent på å drive innenfor etablerte referanserammer at når vi får mer radikale skifter evner de som sitter midt i det i liten grad å se det. Intraprenørskap er vanskeligere enn entreprenørskap.

Men det er vel sant at det ikke finnes så mange reelle utfordrere til Oslo kommune?

– Å jo. Et eksempel: Hva skjer med grunnskolen i Norge dersom en stor internasjonal aktør bestemmer seg for å etablere en fantastisk grunnskole? Ja, vi har et lovverk som sier at foreldrene må sende ungene sine til skolen, men lovverket er i beste fall en utsettelse. Dersom de ser at ungene får et bedre tilbud andre steder vil de ikke akseptere det i det lange løp.

– Det er i dette perspektivet jeg sier at de største utfordringene handler om det som er oppe i hodene på menneskene. Det er et trusselbilde, og det er et mulighetsbilde. Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag. For det er ikke teknologi det står på. Vi har kjelleren og garasjen og loftet full av teknologi. Det store potensialet ligger i organisasjon og mennesker.

«Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag.»

– Hva konkret gjør dere med disse utfordringene i Oslo kommune?

– Vi har laget en visjon for hvor vi vil med teknologi og Oslo kommune. Visjonen har vi tegnet ut i en animasjonsfilm som forteller historien om Tim.

Historien om Tim

Tim er, for de som ikke kjenner ham, foreløpig bare et spedbarn. Han ble født i november. Men filmen om hans liv skisserer hvordan det offentlige kommer han i møte gjennom livet.

– Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt, sier Steen. – Det er der en av de store forandringene innen offentlig sektor vil skje. Innbyggerne vil ikke akseptere siloer, men forlange og forvente et sømløst system som betjener dem individuelt og som kommer til dem før de ber om dem, i den utstrekning de har rett til dem.

«Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt»

– Så reklamefilmen er laget. Men hva med indremedisinen i organisasjonen?

– Det er steg 2, og det starter med topplederne i kommunen. Det er en 70-80 stykker av dem, og vi starter der av samme grunn som man starter trappevasken øverst – for møkka renner jo nedover. Vi starter et program for å bygge digitale ledere – vi kaller det T-formede ledere. De tar vare på vertikalen samtidig som de tar et ansvar for helheten.

– I det ligger også å endre fra et kontrollregime til at beslutninger tas der behovet oppstår, ute i linjen. Vi går fra hierarkier til nettverk, fra produksjonsorientert tenkning til innbyggerorientert, fra langtidsplanlegging til kontinuerlig forbedring, og fra lukkede til åpne system. Alt dette tas inn i det digitale ledelsesprogrammet vårt.

Endringsagenter

Kommunen har også etablert et nettverk av endringsagenter.

– Vi har plukket folk som sitter på nivået under ledergruppene og med spesiell interesse for digital teknologi. De skal jobbe sammen for å finne løsninger på tvers for osloinnbyggerne, forteller han.

I tillegg, selve rosinen i pølsa, har kommunene etablert det mye omtalte DUF-VVK-programmet. Det er et omvendt mentorprogram.

I disse dager rekrutterer kommunen et stort antall unge mentorer, eller Digitale Unge Folk, som DUF er en forkortelse for.

De skal følge VVK-er – altså Vanlige Voksne Kommunale ledere – fra time til time og se og observere hva de gjør.

DUFene, endringsagentene og topplederne skal jobbe i trespann mellom ledersamlingene. Et mål er at det ut av programmet skal komme forslag til nye digitale kommunale tjenester.

– Jeg tror at vi gjennom dette programmet klarer å utvikle digital modenhet hos de kommunale lederne på en god måte, sier finansbyråden.

Kannibalisere eller transformere?

– Schibsted-modellen omtales gjerne som kannibalisering. Konsernet etablerer ny virksomhet som får som oppgave å disruptere eksisterende virksomhet. Er det din modell for kommunal utvikling også? Skal kommunen begynne å konkurrere med seg selv?

Robert Steen

Finansbyråd Robert Steen. (Foto: Sturlason)

– Det handler om ordvalg: Kannibalisering eller transformering? Den positive tilnærmingen er at dette er en av de få mulige farbare veiene fremover.

– Men fra et innbyggerperspektiv er det kanskje ikke så viktig hvem som leverer tjenestene, så lenge de er gode?

– Da snakker vi politikk. Det som er vår politiske bekymring er et klassedelt samfunn hvor det er din evne til å betale som avgjør om du får de beste tjenestene. Hvis vi overlater det til internasjonale aktører beveger vi oss inn i en markedstenkning som ikke er i tråd med de verdiene vi vil ta vare på.


Du kan høre mer om finansbyråd Robert Steens tanker om digitalisering i kommunen på Software 2018. Les mer om konferansen her. Robert Steen sitter også i juryen som på vegne av Den Norske Dataforening skal kåre Norges beste smartbyløsning. Nominér ditt forslag på denne nettsiden.

Dette intervjuet er gjort som del av et oppdrag for Den Norske Dataforening.



 

Ditt publikum har deg på «hallo»

Ditt publikum har deg på «hallo»

«You had me at ‘hello’», sier René Zellweger alias Dorothy til Tom Cruise i filmen «Jerry Maguire» fra 1996.

Senere har forskere vist at «hallo» faktisk er alt vi trenger å høre før vi gjør oss opp en mening om personen bak stemmen. Phil McAleer ved University of Glasgow og kolleger lagde 64 opptak med folk som leste en tekst. De strippet opptaket ned til ett ord, «hallo», og ba 320 mennesker rangere stemmen på 10 personlighetstrekk, inkludert troverdighet, dominans og attraktivitet.

Resultatene viste at vi i løpet av tiden det tar å si «hallo» gjør oss opp en forbløffende treffsikker mening om personen bak stemmen. 

En annen forsker, Dr. Nalini Ambady, lanserte i sin tid uttrykket «thin slicing». Det handler om vår evne til øyeblikkelig å gjøre oss opp en mening om andre. I et berømt forsøk lot hun studenter se ti sekunders lydløse videoopptak med ukjente professorer. Vurderingene var forbløffende overensstemmende med vurderinger fra studenter som hadde sett og hørt professorene gjennom et helt semester.

Ambadys forsøk er gjort kjent blant annet gjennom Malcolm Gladwells bok Blink: The power of thinking without thinking, og er godt kjent. Hvor mye informasjon måten vi snakker på avslører er for mange mer overraskende.

En av de som ikke er overrasket er min venn og partner Rick Salmon. Etter gjennom mange år med coaching av ledere på hvordan de fremstår har han utviklet seg til en ekspert på stemmebruk.

På et tidspunkt begynte Rick å lure på om kanskje teknologi, big data og kunstig intelligens kunne gjøre hele eller deler av jobben han gjorde for lederne.

Masse research, markedsanalyse og utvikling senere lanserer Rick og selskapet Technology of Influence AS (TOI) denne uken appen Voiceable (iOS-versjon nå, Android-versjon 1. november). Om du skal pitche eller holde foredrag (først og fremst på engelsk) kan du bruke Voiceable til å gjøre et opptak av litt av det du har tenkt å si. Opptaket analyseres og du får en pekepinn om hvilket inntrykk du vil skape hos ditt publikum om du snakker på denne måten. Samtidig får du tips om hva du kan justere for å skape den effekten du ønsker.

Innslagene av kunstig intelligens og big data er foreløpig begrenset. Analysene er basert på ekspertkompetanse. Men i senere versjoner er intensjonen at brukeres egne vurderinger av ulike kvaliteter ved talere de lytter til skal fôres inn i en database som blir analysert av maskinlæringsalgoritmer.

Full transparens: Jeg er minoritetsaksjonær og styreleder i gründerselskapet Technology of Influence. Jeg er stolt av det Rick og teamet av programmerere og lingvister har fått til. (Min egen praktiske involvering har vært minimal.)

Nå ønsker jeg at du, som leser av Tirsdag morgen skal klikke deg avsted til Appstore og laste ned appen, og aller helst gi den en strålende omtale. 

Jeg har også lyst til å høre fra deg som selv driver med presentasjons- eller pitch-coaching. Vi har en plan om å lage en tilpasset versjon som kan bli en del av din verktøykasse overfor kundene. Om du tenker at det er interessant å høre mer om, gi lyd fra deg.

Og jeg har lyst til å høre fra deg i større eller mindre virksomheter som driver med lederutvikling, salgstrening eller annet hvor fremferd og troverdighet betyr noe. Spesielt der folkene dine ikke har engelsk som morsmål, men kommunikasjonen likevel må skje på engelsk.

Hvordan kan vi hjelpe deg og dine kolleger med en «corporate» versjon av Voiceable?

Og om du ikke gjør noe av dette er det en fantastisk hjelp om du deler denne artikkelen i dine sosiale medier og kanskje sender den videre til andre du tror vil ha interesse av den.

Som takk for din feedback og støtte får du her den berømte «You had me at ‘hello’»-scenen fra Jerry Maguire. 🙂

 

God tirsdag.

 

Konfliktløsning Oppskrift for å redde verden. Eller bare jobben

Konfliktløsning Oppskrift for å redde verden. Eller bare jobben

«Jeg skal bombe deg tilbake til steinalderen», skriker Donald.

«Prøv deg, så skal du få, din primitive bølle», tordner Kim.

Konflikten er et faktum, og faren for at den eskalerer ut av kontroll er absolutt til stede.

Hva gjør du?

Altså, jeg regner ikke med at du skal fikse denne konkrete konflikten.

(Men får du det til, så takk til deg.)

Men hva gjør du når konflikter mellom kolleger får forretningen til å stoppe opp og positiviteten til å fordampe?

Det er vanskelig, men her får du en oppskrift.

Målet er å hjelpe dem med å erstatte sine problemer med et nytt, felles problem som, hvis det løses, løser begge de originale problemene.

Det du vil er å skape alignment. Et foreldrepar som krangler om barnet deres skal gå på Steinerskolen eller en vanlig skole vil kanskje aldri bli enige om hvilken skole som er den beste. Men på et punkt er de enige, og det er at barnet skal få en god plattform i livet, en god utdanning.

Ved å løfte uenigheten opp til et nivå med felles interesser får man et utgangspunkt for å vende to parter som står steilt mot hverandre til å jobbe sammen mot et felles mål.

Kortversjonen er slik:

  1. Få ut damp: La partene ventilere etter tur,
  2. Lytt: Mens de ventilerer, lytt etter områder hvor de har felles interesse.
  3. Søk høyere grunn: Hjelp dem med å sette ord på (det nye) problemet, og få dem til å vende fokus bort fra hverandre til å fokusere på hvordan de sammen, som et team, kan løse problemet.

Hvordan det ville artet seg med Kim og Donald i hver sin stol i coaching-rommet er en annen sak. Selv om vi løftet det opp til et nivå hvor menneskehetens overlevelse var deres felles utfordring frykter jeg at deres egoer ville vært enda større.

Noen konflikter er ikke coach-bare.

Men inntil verden måtte eksplodere i to narsissister sin felles stråleglans består hverdagen i å håndtere mer jordnære problemer.

Så da har du en oppskrift.

Og hvis du ikke får det til?

«You´d better call Paal.»

😉 God tirsdag.

Den umulige jakten på balanse

Den umulige jakten på balanse

«Rick, nå må du passe på din work-life balance», sa jeg. «Nei!», sa Rick. «Hæ?», sa jeg. «Jeg vil ikke!», sa Rick.

Trassig, som alltid.

En amerikaner mot strømmen.

Min gode venn, texaneren Rick Salmon, er en sjarmerende og fruktbar blanding av bekymringsløs askeladd det ene minuttet og nådeløs petimeter det neste.

Nå traff jeg ham i petimeter-modus.

– Poenget er ikke work-life balance, sa han. – Det handler om work-life integration.

De neste minuttene brukte han på en spissfindig utredning om forskjellen på balanse og integrasjon som kunne fått en høyesterettsadvokat til å gjespe.

Så gikk han inn i retorisk, blomstrende askeladd-modus igjen.

«Når du er inspirert av et høyere formål, et ekstraordinært prosjekt, bryter dine tanker ut av sine lenker. Ditt sinn transcenderer sine grenser, din bevissthet ekspanderer i alle retninger, og du finner deg selv igjen i en ny, vidunderlig verden. Dormende krefter, fakulteter og talenter våkner til liv, og du gjenoppdager deg selv som et større menneske enn du noensinne drømte om å bli.»

– Hva er det du sier, Rick? Dette er ikke suget av eget bryst?

– Nope. Det var Patañjali som sa det, svarte Rick.

Jeg pustet lettet ut. Han var sitt pragmatiske jeg igjen. Den Rick det går an å gjøre business med og le og ta en øl sammen med etterpå.

(mer…)

Pin It on Pinterest