Det er ikke olje, gass, fisk eller trær som er naturressursene vi bør verne sterkest om her i Norge. Det er tillit. 

Sammen med en kollega tok jeg toget fra Arlanda til Stockholm. Jeg var oppspilt og ukonsentrert, og merket ikke at lommeboken var borte før vi var på vei tilbake til sentralstasjonen senere på dagen. Fortvilet, men håpefull, gikk jeg på hittegodsen for å spørre om de hadde funnet den.

Det hadde de.

En medpassasjer hadde funnet den og levert den inn. Intakt.

Sånt skjer bare i Skandinavia.

Og det er ikke et engangstilfelle. Du har sikkert noen lignende, selvopplevde historier selv (del dem i kommentarfeltet).

Sverige og de andre skandinaviske landene er på verdenstoppen i tillit. Norge er den absolutte ener.

Stopper du et utvalg mennesker på gaten i Sofia, Bulgaria og ber dem si sin mening om påstanden «folk flest er til å stole på», vil 8 av 10 svare nei. Gjør du det samme på gaten i Oslo, Norge svarer 8 av 10 ja.

Nettstedet Our World in Data har en egen seksjon for tillit. På deres verdenskart blunker bittelille Norge blåøyd og naivt til resten av verden.

Tillit er grunnleggende komponent i sosial kapital, og betyr mye for velstandsutvikling og økonomi i et samfunn. På samfunnsnivå betyr det at vi føler at vi kan stole på våre institusjoner og politiske ledere. På individuelt nivå betyr det at vi føler oss trygge og kan fokusere mer på å skape verdier enn å være bekymret for at noen tar dem fra oss. I våre virksomheter ser vi at graden av tillit mellom ledere og medarbeidere betyr mye for virksomhetens suksess.

Tillit er også fundamentet for det vellykkede og unike trepartssamarbeidet vi har i arbeidslivet i Norge og i våre naboland. Vi har en idé om at vi sitter i samme båt, og dersom en av partene slår hull i båten drukner vi alle sammen.

«Tillit er en undervurdert naturressurs … et nasjonalt konkurransefortrinn som vi bør verne om med all den blåøydheten vi kan oppdrive.»

Tillit er en av hovedingrediensene i det The Economist kalte «The next supermodel» i et oppslag i februar 2013, hvor de forklarte hvorfor verden skal studere de nordiske landene. Andre viktige ingredienser er likeverd og likhet. Kvinner og menn har tilnærmet like muligheter. Vi har en lav gini-koeffisient (en indikator på hvor store forskjeller det mellom de høyeste og laveste inntektene), og vi har, tross alle maidagene og korte arbeidsdager, høy produktivitet.

Tillit er en undervurdert naturressurs.

Det er nasjonalt konkurransefortrinn som vi bør verne om med all den blåøydheten vi kan oppdrive.

Men er det grunn til bekymring?

«Tillit er som luft», skal Warren Buffet ha sagt. «Du merker det ikke når den er der, men dør når den forsvinner.»

Det blåser vinder av mistillit over jorden. I USA er tilliten, målt med påstanden «folk flest er til å stole på» langt lavere i dag enn den var for 40 år siden. Terror, flyktningeproblematikk og migrasjon kombinert med populistiske og noen steder korrupte politikere og næringslivsledere, graver vekk fundamentet for tillit mange steder.

Også i Norge har vi utfordringer. I norsk arbeidsliv viser tilliten tegn til å falle, om enn ikke dramatisk. Det har sammenheng med omstilling, nedbemanning, oljekrise og digitalisering.

Krise og tillit lever ikke godt i samme rom, men den kan gjøre det hvis vi, og spesielt våre ledere, er seg sitt ansvar bevisst.

Et stikkord er nærhet.

I en annen artikkel skrev jeg om formelen for tillit. Den passer både på makro og mikronivå, og den er slik:

Tilliten (T) er kredibilitet (K) multiplisert med pålitelighet (P) og nærhet (I – tenk intimitet) delt på selvsentrerthet (S).

Noe av dette er lett. Troverdighet og pålitelighet er «dusinvare», og selvsentrerthet kan man stort sett fikse med litt coaching.

Den vanskelige X-faktoren er nærhet.

Det berømte bildet av Kong Olav som tok trikken til Holmenkollen under oljekrisen i 1973 er et ikonisk monument over nettopp denne tillitsskapende, unikt norske nærheten mellom makt og menig. Slik gjør vi det her til lands, og ledere som, ulikt kong Olav, gjemmer seg bak prosedyrer og protokoller når det røyner på fortjener ikke en lederstilling i verdens mest tillitsfulle land.

Kong Olav på Holmenkollbanen

Originator:
No originator
Usufruct:
Creative Commons license icon

 

Som samfunn står vi foran store omstillinger. Vi digitaliserer og robotiserer og effektiviserer, og data er blitt den nye oljen.

Men tillit er den gamle oljen.

Tillit er oljen som smører vårt samfunnsmaskineri.

Tillit er «The secret sauce».

Det er både ditt og mitt ansvar å passe på at vi ikke bruker den opp.

God tirsdag.

 

Kilder og inspirasjon

 

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er redaktør av Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS. Han var gründer av digi.no. I dag kaller han seg coach og journalist, med kommunikasjon som en rød tråd. Ta kontakt med Paal enten du trenger en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller begge deler.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Litt klokere hver tirsdag?

Tirsdag morgen som ukebrev er en ukentlig mental vitamininnsprøytning rett i din innboks, ofte med en liten ekstra vri spesielt for deg som abonnerer. Her kan du melde deg på. Dette vil kun bli brukt til å sende deg ukebrevet.

Gratulerer! Du står på listen. Ses på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Shares
Share This