I det gamle, ville vesten reiste kvakksalvere rundt med hest og kjerre med store plakater som lovte deg hår, helse og potens. En gjenganger var det fantastiske remediet «Snake oil».
Snake oil selges fremdeles, nå i form av potenspiller, slankepulver og andre tryllekunster. For i moderne tid er «snake oil» blitt et begrep for å illustrere salg av «mirakler» på boks. Konseptet går så det griner, også i andre former og steder enn vi tenker over.
På jobben, for eksempel.
Lurendreieren
Noen ganger er kvakksalveren en medarbeider nær deg.
Lattersalvene sitter løst hos Kine. Hun er en mester i å kaste ut ideer, ingenting er for lite. Hun later som om kunnskapen er der, og dropper navn og steder på hvert innpust. De fleste blir blendet av mindre. Hun jukser og larver, men kun et trent øye legger merke til det.
Å ha slike som henne i et team er en utfordring. For hvem vil gå løs på det gode humøret bare hun kan skilte med?
Det skinner riktignok i gjennom at hun prøver å dekke over sin selvpålagte innsikt. Like diskret som noen lag dekkbeis.
Kines typer kommer i mange varianter, men har allikevel klare fellestrekk. De er nemlig lure. Derav begrepet lurendreiere.
Forelsket i egen stemme
En slik person elsker sin egen tanke, sin egen stemme. Han spør ikke, han bare vet. Han fanger verden med sin selvpålagte pondus.
For å holde interessen oppe hos sine tilhørere, hender det at han tar opp en pilleeske med glassperler som han andektig tar ut for å henge om halsen din. Selvfølgelig av det fineste glass. Du blir vippet av pinnen. Du er solgt. Du er blitt lurt.
Det er noe halvveis over lurendreierne. De ser ikke noe poeng i å gå i dybden. De liker seg best som overflatebehandlere, et fag de kan til fingerspissene der de sjonglerer mellom stilarter, farger og tekstur.
Ikke ulikt den reisende sjarlatanen som solgte sine medisiner, og kunngjorde sitt nærvær med musikk og et lite underholdningsopptrinn.
Det å bli lurt gir en flau følelse. «Hvordan kunne jeg bli besnæret? Hvorfor skjønte jeg ikke dette på et tidligere tidspunkt?»
Men, da hadde du heller ikke blitt lurt.
Ugagn
Dagens sjarlataner og lurendreiere finner du i mange team. Med sin uærlige tilnærming synes de også godt i det politiske bildet, selv om jeg ikke her skal trekke inn verken norsk valgkamp eller amerikanske, nyere presidenter.
Der lurendreierne herjer som verst gjør de stor ugagn. Et team raseres av frustrasjon og fortvilelse.
«Hva skjer?»
Eller rettere sagt: «Skjer det noe i det hele tatt?»
Eller er det bare snikk-snakk?
Gjennomføringsevnen er nærmest lik null hos en vaskekte sjarlatan. Latskap er en vanlig bieffekt.
Motgift
Gjør deg klar til å ta motgift mot snake oil når …
- det sjongleres fra ide til ide, og lite eller ingenting forankres.
- velvilligheten selv dukker opp i form av «dette tar jeg hånd om». Du aner jo at det ikke stemmer, verken i form av kunnskap eller evne.
- det loves gull og grønne skoger, og du bare skimter kråkesølv.
- du lurer på om det er selveste Bør Børson du har ansatt.
- underholdningen vies mer energi enn selve oppdraget.
Sjarlatanen som arketyp
Kjenner du igjen denne arketypen hos deg selv, eller hos en kollega eller ansatt? Arketypene finnes i forskjellig grad i oss. For noen vil det være fremtredende og til dels dominerende, mens andre bare kjenner igjen typen.
Å ha en sjarlatan på laget kan være befriende. De er jo vant til å stå for underholdningen, og har derfor lett for å by på både godt humør og morsomme påfunn. Kjappere enn de fleste ser de muligheter. Når det er hold i ideen går det unna.
Som arketyp reiser sjarlatanen til neste sted, straks noen skjønner at medisinen ikke er annet enn en mikstur av hostesaft og avkok fra ei bjørk.
Hva gjør du?
Har du en sjarlatan i teamet?
- Leder du en sjarlatan er det smart å verifisere ideene hans så tidlig som mulig. De tåler nemlig et nei. Det stikker sjelden dypt, det er sjarlatanens natur
- Finn ut om det er hold i ideene til denne personen.
- Sett tydelige tidsfrister.
- Bruk andre til prosjektledelse. (Sjarlatanen er dog et funn som fest og eventsjef,)
[sexy_author_bio]
