En helt alminnelig dag på jobben

Det er tirsdag. Men ikke i mars 2019. Denne tirsdag morgen sender Tirsdag morgen deg til tirsdag morgen den 20. mars 2029.

Og du er på vei til jobben.

Eller «jobben» som du litt galgenhumoristisk omtaler din daglige aktivitet nå for tiden. På visittkortet ditt — som du har beholdt i papirformat mest av nostalgiske grunner — står det Moral Supervisor AI.

Ingen kunstig moral

Det er en presis beskrivelse. For selv om praktisk talt all verdiskapning og brorparten av alle beslutninger tas av algoritmer, har teknologene enda ikke greid å skape en kunstig moral, slik Einar Duenger Bøhn etterlyste allerede i 2019.

Enn så lenge er det derfor behov for din unike menneskelige moralske dømmekraft for å holde algoritmene i tømme. Og siden du er et godt menneske med en sunn fornuft, er du en av de utvalgte som har en jobb.

De fleste andre som har lønnet arbeid driver enten med lignende ting som deg, eller de driver med koding og programmering, eller de jobber på områder som krever sosial intelligens eller god, gammeldags omsorgsevne.

Todelt arbeidsmarked

Du er en av de utvalgte, men er ikke alltid så sikker på at om du trakk det lengste eller det korteste strået. Ikke så rent sjelden har du sett med et snev av misunnelse på naboen som får betalt for å bruke dagene til å realisere seg selv. 

For i tråd med hva eksperter som Lars Rinnan sa for ti år siden er arbeidsmarkedet nå todelt. Den ene halvparten har lønnet arbeid, den andre arbeider med ting som før var ubetalt. De kan gjøre (nesten) hva de vil og likevel få sin (vel fortjente) borgerlønn.

Men du liker jobben din og dveler ikke lenge ved tanken om borgerlønn. Det førerløse kjøretøyet beveger seg lydløst gjennom bygatene og er snart fremme ved kontoret. Reisen er en kollektiv dør-til-dør-opplevelse. Ruters toppsjef Bernt Reitan Jenssen har nemlig holdt løftet om at selskapet i fremtiden ikke skal være «de som henter deg et sted du ikke er og kjører deg et sted du ikke skal».

Tvert imot, Ruter vet hvor du er og vet hvor du skal, og legger opp den mest effektive ruten for deg og dine medreisende helt av seg selv.

Den kunstige HR-direktøren

Vel fremme på kontoret registrerer du at det ikke er så mange der i dag heller. De fleste velger å gjøre jobben sin fra der de til enhver tid befinner seg, det være seg hjemme i sofaen eller på en øy i Karibia.

En helt alminnelig dag på jobben handler mindre om hvor du er enn hva du gjør der du er.

Det spiller liten rolle for deg at det er nokså tomt i lokalene. Teknologien gjør det mulig å møtes nesten som om dere var i samme rom.

HR-avdelingen bryr seg heller ikke. Den eneste personen som sitter igjen i HR-avdelingen i dag er en sliten programmerer, og hun vil helst være i fred for menneskelige interaksjoner i alle fall.

HR, som et av de mest programmerbare fagfeltene i arbeidslivet, er helautomatisert. Resten av HR-funksjonen er erstattet av en kolleksjon spesialiserte kunstige intelligenser. Det inkluderer en gaming-basert rekrutteringsalgoritme som utlyser, finner, videointervjuer og kvalitetssikrer alle nyansettelser.

Det er mange fordeler med denne måten å rekruttere på. En av de viktigste er at fordommer og tilvante tankemønstre i naturlige intelligenser ubevisst vektlegger kvaliteter som ikke betyr noe for evnen til å gjøre en god jobb. Allerede i siste halvdel av forrige tiår ble de første eksperimentene hvor fordomsfulle mennesker ble erstattet med kjønns-, alders- og etnisitetsnøytrale algoritmer utført.

Det betyr også at alle kolleger som skal samarbeide med deg er skikkelig gode kolleger. Den kunstige HR-direktøren vet nemlig at kompetanse og ferdigheter ikke er nok. Mennesker fungerer best sammen når det sosiale rammeverket er solid og motiverende. Derfor er alle dine nærmeste kolleger ikke bare kolleger, det er er mennesker du trives sammen med, som utfordrer deg og støtter deg og vil deg vel.

Så det er mye bra med at HR-direktøren ble erstattet. Men det er ikke alt du er like happy for. Som forleden dag da du hadde vært ute på byen og var litt sliten neste dag på jobb.

Det første du ble presentert for da du kom inn døren var nøkkelverdier fra biomarkørene dine. De viste at du gikk på halv maskin. Den kunstige HR-en ga deg vennlig beskjed om at visse kritiske datasystemer var deaktivert for deg inntil du var tilbake på full kapasitet igjen.

«Jeg vil forøvrig råde deg til å kjøpe en test for seksuelt overførbare sykdommer», la HR til.

«Herregud», mumler du oppgitt. «Hvordan visste den det?»

Et øyeblikk vurderte du å kontakte den lokale landssjefen. Så kom du på at også han ble erstattet av en algoritme i forrige måned.

«Jaja», må du motvillig innrømme. «Det har jo aldri gått bedre enn det gjør nå. Og til helgen starter påsken», trøster du deg selv. «Kanskje det blir den første påsken i dette tiåret med skiføre på fjellet?»

Det fjerde arbeidsliv

Vi befinner oss visstnok i den fjerde industrielle revolusjon. Det betyr antagelig at det fjerde arbeidsliv også vil vokse frem. Om dette skal jeg i nær fremtid holde et foredrag. Det er i arbeidet med dette foredraget jeg har lekt med scenarier som beskrevet over.

Dette konkrete scenariet kaller jeg helt uoffisielt for «Scenario Lars», oppkalt etter Lars Rinnan, som er en fenomenal gründer, virksomhetsleder og foredragsholder som har inspirert meg mye. Det er det første av tre scenarier, og har et mellomlangt perspektiv på ti år.

Lars Rinnan bruker selv 2029 fordi året er et vippepunkt for balansen mellom kunstige og naturlige intelligenser. Da skal du for mindre enn 10.000 kroner kunne kjøpe en maskin som har større regnekraft enn den menneskelige hjerne.

Men det er som kjent vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Og jo lengre fram i tid, jo mer usikkert. I den neste artikkelen skal jeg zoome inn på den nærmeste fremtid og se, med utgangspunkt i hva vi har i dag, på hva som sannsynligvis kommer de nærmeste 3-5 årene.

I den tredje artikkelen skal jeg ta det lange blikket og se på mulige scenarier for hvordan arbeidslivet ser ut i 2050.

Til da:

God tirsdag.

(Som herfra og utover er tilbakestilt til tirsdag 19. mars 2019.)

Oppslagsfoto: Timeanddate.com og Nickbar from Pixabay