Tangen-saken:

Ansettelser av toppledere må tåle røntgen

Hva kan Norges Bank lære oss om hvordan vi ikke skal gjøre interessentanalyser ved ansettelse av toppledere?

Annonse

Online jobbsøkerkurs

Gå inn i høsten og vær klar til å søke jobb. Etter dette kurset vil du ha på plass mal for søknad, oppdatert CV, profesjonell LinkedIn profil som gjør deg søkbar for rekrutterere.

Du kan ha kartlagt alle interessentene, identifisert behovene for hver interessent, prioritert de viktigste aktørene, og likevel bomme. Det er komplisert, men helt avgjørende å gjøre din interessentanalyse, spesielt når du skal hente inn en toppleder til én av Norges viktigste stillinger.

Norges Bank må ha skjønt at de beveget seg inn i et minefelt da de ansatte Nicolai Tangen. 

Så hvorfor gjorde de ikke analysen skikkelig?

Førsteinntrykket tyder ikke på at ledelsen var spesielt bekymret. Det var nærmest euforiske tilstander da de dro overraskelsen opp fra hatten og presenterte den nye oljefondssjefen på storskjerm, som i et hvilket som helst tv-show. Her hadde de kapret en storfisk, en som kjente de internasjonale spillereglene innen finans og kunne sørge for at den offentlige arven vår fikk yngle.

Han ble ansatt med bakgrunn i at han hadde bygget opp ett av Europas ledende investeringsselskaper og kunne vise til svært gode resultater som internasjonal kapitalforvalter. «Hovedstyret vektla hans brede erfaring og gode lederegenskaper og har fremhevet at Nicolai Tangen kan gi forvaltningen et nytt løft i årene som kommer», skrev Norges Bank i en grundig redegjørelse den 20. april. 

Ansettelser må tåle røntgen

Holder da høy faglig kompetanse innen finans og ledelse som kvalifikasjon til topplederstillingen i Oljefondet? Det har vel blitt grundig dokumentert den siste måneden at det gjør det ikke. 

Rett og slett fordi søkelyset er nådeløst når det først blir skapt usikkerhet om du er skikket for jobben: Alle dine ord og handlinger blir utsatt for røntgenblikk og tolkes i alle mulige retninger, alt ettersom hvem som uttaler seg offentlig. 

Og akkurat det bør ikke komme som en overraskelse på ledelsen i Norges Bank.

Vår fremste statlige finansorganisasjon ser imidlertid ut til å ha grovt undervurdert jobben med å selge inn en person med en bakgrunn som slett ikke var A4 i forhold til stillingen. Interessentanalysen – og ikke minst svarene en slik analyse ville kunne gi – synes de å ha bommet grovt på. 

Hvem Tangen faktisk trenger tillit fra dokumenteres i dette utmerkede innlegget, signert Tom Georg Olsen i Tirsdag morgen. 

Les: Må vi ha tillit til Tangen?

Det norske folk står ikke øverst på hylla i interessentanalysen.

Drevet fra skanse til skanse

Det er essensielt å få en oversikt over alle aktører som har en “stake” i saken du skal jobbe med. Derfor kalles ofte disse for stakeholdere, eller på norsk interessenter. Etter å ha kartlagt alle interessentene, må arbeidsgiver prioritere hvilke interessenter som er viktigst. Man har da funnet ut hvilke behov og interesser hver person kan ha i denne spesifikke ansettelsen. Hva er de opptatt av, hva må vi si til dem for å få deres tillit, hvordan bør vi si det, og ikke minst når bør det skje? 

Bare det faktum at en statsråd har måttet krype til korset, og en ellers sindig avtroppende oljefondleder, Yngve Slyngstad, har måttet beklage, vitner om at det har vært gjort en for dårlig kartlegging, dialog og konsekvensutredning i forhold til vesentlige aktører.

Men det aller viktigste beviset for at hjemmeleksen som ble gjort står til stryk, er det det faktum at svarene på spørsmålene som blir stilt stadig avler nye spørsmål. De hverken mobiliserer støtte, eller nøytraliserer kritikk.

Kortene kommer på bordet etter hvert som man blir bedt om det. Arbeidsgiver er på hæla så det holder og blir drevet fra skanse til skanse. I stedet for en full – og proaktiv – presentasjon for offentligheten, med oversikt over alle problematiske forhold og utfordringer i denne prosessen, virker det som kortene legges vilkårlig. Og i hvert fall ikke før VG, DN eller NRK ringer. 

Det er verken jokere eller trumfkort som vises.

Styrken ligger i de gode svarene

Det skal jo ikke være slik at et representantskap, med hovedoppgaver å føre tilsyn med Norges Bank og Oljefondet, skal behøve å stille flere spørsmål etter et fire timer langt ekstraordinært oppklaringsmøte, hvor sentralbanksjef Øystein Olsen måtte svare for seg. Etter Olsens redegjørelse ble det sendt et fire siders langt notat med 26 spørsmål til Norges Banks hovedstyre.

Les spørsmålene: Spørsmål til Norges Banks hovedstyre Oslo, 23.4.2020

Etter at de nye svarene var kommet, dukket det opp nye problemstillinger, blant annet om hvordan eierskapet og Tangens betydelige formue skal håndteres. Han har selv sagt at han skal bryte alle bånd. Det samme Representantskapet stiller nå spørsmål om hvorfor dette ikke er blitt gjort 

Så er jo essens i en slik sak at man faktisk må ha et godt svar. Man kan ikke kommunisere seg bort fra dårlig arbeid, eller en mangelfull ansettelsesprosess. Om vi gjorde enkelte feil i selve prosessen, eller kom i skade for å utføre en litt haltende interessentanalyse, så gjør det i alle fall kjapt i etterkant: Kommunisér hvordan vi tenker å løse dette. 

Har du gjort feil i en sak, så innrøm det, og ikke minst, fiks det!

Hvis drømmen ryker

Norges Bank har stilt seg i en særdeles klønete posisjon hvor det nå blir problemer enten Tangen ansettes eller ikke: Får han stillingen, vil han og hans arbeidsgiver måtte budsjettere med ett årsverk i brannslukking for spørsmålene som vil fortsette å renne inn. Interessekonfliktene vil bli kontinuerlig problematisert av mediene, med god hjelp fra ulike kritiske røster. I tillegg bør det legges en plan for gjenoppbygging av lederstillingens omdømme. Tangen vil starte med et stort handikap som vil ta fokuset bort fra den jobben han egentlig er satt til å gjøre.  Hans arbeidsgiver har sørget for en bagasje som han kanskje aldri blir kvitt. Tvilen kommer i dette tilfelle ikke den “mistenkte” til gode.

Får han ikke stillingen, er det et såpass tydelig signal på at Norges Bank har gjort en elendig prosess rundt ansettelsen. De har da selv ødelagt for det som kanskje kunne ha vært et kupp av en leder.

For det er nemlig mye som tyder på at fagpersonen Nicolai Tangen er svært dyktig. Da er det synd for både ham og for oss hvis drømmejobben ryker.

Herman Berg
H. Bergs Kompani
Herman Berg er journalist og livsnyter. Han har vært redaktør i ABC Nyheter, i digi.no og skrevet for en rekke medier. I dag er han frifant. Herman er sentral i å skape det som går under arbeidsnavnet "Tirsdag overimorgen".
Herman Berg on EmailHerman Berg on FacebookHerman Berg on Linkedin

0 Comments

Mer fra Bergtalen
Vår egen verste fiende

Vår egen verste fiende

Det er tøft å håndtere kampen i våre indre rom- Herman Berg deler vare og kloke tanker om våre liv i pandemiens tid.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: