Verdier:

Hva kan 9. april 1940 lære oss om verdier i april 2020?

En modig farfar ble gjort til latter og skutt. Det formet barnebarnets verdier
Foto: Stig Rune Pedersen, lokalhistoriewiki CC SA 3.0
Atles farfar ble skutt, og rakk aldri å si «hva var det jeg sa». Selv om han ble oversett av sin samtid har motet han viste satt spor etter seg i nye generasjoner.

I yngre år var jeg oppgitt over min far som var så opptatt av denne krigen som tok slutt for over 100 år siden, eller 30-40 år da, for å være litt mer nøyaktig. Han fortalte om sin far (min farfar) som døde heroisk under et militært oppdrag og ble skutt som den første norske offiser 9. april 1940.

Året før ble han latterliggjort i media og omtalt som krigshisser etter et foredrag han holdt på det militære samfunn, hvor han advarte mot myndighetenes naive forsvarsstrategi.

Min farfar rakk aldri å si «hva var det jeg sa».

I etterkant er det satt opp flere minnesmerker over denne offiseren som advarte, men ikke ble tatt på alvor. En farfar jeg definitivt kan være stolt av, men i yngre år hadde jeg fått overdose av min fars beretninger. Det var en ny tid, en ny musikk, nye muligheter og fortid var fortid.

Å bygge på slektshistorier

I ettertid angrer jeg på min manglende nysgjerrighet. Jeg måtte modnes for å se verdien av å bygge videre på historien fra tidligere slekter.

I dag styrer jeg livet etter 6 verdier, hvorav en av dem er «mot». Det kreves kanskje en annen type mot i dag enn det gjorde da min farfar levde, men essensen er den samme. Det dreier seg om å sette en sak høyere enn egen vinning, og det dreier seg om å tåle å stå på på barrikadene når det blåser.


Dessverre er jeg ikke i nærheten så modig som jeg etterstreber, og jeg vet hvorfor. Mot krever langsiktig trening. Man må faktisk trene på å være modig. Fokus på det hver dag, år etter år.

Minste motstands vei

Vi er på mange måter, og dessverre, skapt for å velge minste motstands vei. Det krever mye å stå opp for andre, det krever mye å stå alene mot flokken, og det krever så avgjort trening. Litt modigere dag for dag …

Det er viktig å være modig. Det er kanskje ikke måten å leve lengst på, det fikk min farfar erfare, men det er viktig for selvaktelsen.

Hver fredag publiserer jeg et dikt på Facebook og jeg skal avslutte med et av disse.

9. april

Du sto på barrikadene, våget å si …
Kjempet for kommende slekter
For retten til frihet og demokrati
ble truet, men sa «jeg nekter»

Ditt liv var gjort mulig, av folk før deg
Ga tilbake, sto opp mot urett
Kunne nok valgt en lettere vei
Å ofre sitt liv, er som kjent ikke lett

Blant mange modige, ble du en helt
Du var synlig, mange andre var det ikke
Du, den første offiser som ble felt
Et puslespill trenger hver eneste brikke …

Vi står alle på skuldrene til helter
Våre barn vil høste det vi sår
Feighet, er det som et samfunn velter
Vi må gi tilbake, minst like mye som vi får …

Minnebauta på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo over kaptein Øyvinn Øi, født i Hadsel i Nordland i 1901, som var den første norske hær-offiseren som ble drept 9. april 1940. Minnebautaen er reist like ved der Øi ble drept av tyske fallskjermjegere. Også ved Oslo Militære Samfund ved Akerhsus festning står et minnesmerke over Øi. Minnebautaen på Kalbakken ble reist av Bydel Grorud, Krigssskolen og Oslo forsvarsforening 9. april 1996. Portrettrelieffet er etter tegning av Andreas Hauge. Selve avdukningen ble foretatt av Øyvinn Øis søster, Solveig Øi, og hans eldste barn, Ørnulf Øi, holdt tale. Foto: Stig Rune Pedersen, lokalhistorie-wiki CC SA 3.0
Minnebauta Øyvinn Øi. Foto: Stig Rune Pedersen CC SA 3.0

Mer om Atles farfar Øyvinn Øi.

Atle Øi

Atle Øi er coach, lærer og mye mer. Han skriver om coaching og kommunikasjon her i Tirsdag morgen.

Oppslagsfoto og illustrasjonsfoto: Minnebauta på Kalbakken i bydel Grorud i Oslo over kaptein Øyvinn Øi, født i Hadsel i Nordland i 1901, som var den første norske hær-offiseren som ble drept 9. april 1940. Minnebautaen er reist like ved der Øi ble drept av tyske fallskjermjegere. Også ved Oslo Militære Samfund ved Akerhsus festning står et minnesmerke over Øi. Minnebautaen på Kalbakken ble reist av Bydel Grorud, Krigssskolen og Oslo forsvarsforening 9. april 1996. Portrettrelieffet er etter tegning av Andreas Hauge. Selve avdukningen ble foretatt av Øyvinn Øis søster, Solveig Øi, og hans eldste barn, Ørnulf Øi, holdt tale. Foto: Stig Rune Pedersen, lokalhistoriewiki CC SA 3.0

Atle Øi
Coach
Atle Øi er coach, lærer og mye mer. Han skriver om coaching og kommunikasjon her i Tirsdag morgen.
Atle Øi on EmailAtle Øi on FacebookAtle Øi on Linkedin

0 Comments

Mer fra Signert
«Midt på treet» eller «balansert fleksibel»?

«Midt på treet» eller «balansert fleksibel»?

Å få høre at du er «midt på treet» tar du antagelig ikke som en anerkjennelse. Når du verken er rød, grønn eller blå eller noen andre av personlighetenes mange farger, blir du bare grå. Men i all din normalitet er du faktisk helt unik: Du er intet mindre enn «balansert fleksibel».

Alt på spill

Alt på spill

Han visste han ikke kunne se seg selv i speilet om han takket ja til jobben. Hva gjør du når jobben kolliderer med verdiene dine?


Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: