Norges mest under­kommuniserte konkurranse­fordel

Som nasjon er vi avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Men en av de viktigste konkurransefordelene vi har skyver vi diskret under teppet.

Annonse

Online jobbsøkerkurs

Gå inn i høsten og vær klar til å søke jobb. Etter dette kurset vil du ha på plass mal for søknad, oppdatert CV, profesjonell LinkedIn profil som gjør deg søkbar for rekrutterere.

Det norske velferdssystemet, ikke minst pensjonsordningen, er et av Norges mest underkommuniserte konkurransefortrinn, mener pensjonsekspert, advokat og partner i EY, Helen Christensen. —  Det virker som om myndighetene helst ikke vil snakke om det, sier hun, og kommer med en advarsel:

—  Det virker som om myndighetene helst ikke vil snakke om det, sier hun, og advarer: — Det kan bli kostbart for arbeidsgiverne dersom nordmenn i utlandet i sine kontrakter loves pensjonsdekning som ikke er mulig.

Helen Christensen, som skal holde et foredrag om pensjon på tvers av landegrenser på Pensjonskonferansen, er ikke særlig imponert over hvordan vi som nasjon håndterer utenlandske arbeidstakere og deres rettigheter.

— Vi er ekstremt avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Men et viktig konkurransefortrinn vi har i dette landet skyver myndighetene diskret under en stol, mener hun.

—  Jeg mener at norske myndigheter forsømmer sin opplysningsplikt overfor arbeidstakere som jobber her i noen år — kanskje i håp om at de aldri skal kreve sin opparbeidede pensjon utbetalt.

«… norske myndigheter forsømmer sin opplysningsplikt overfor arbeidstakere som jobber her i noen år — kanskje i håp om at de aldri skal kreve sin opparbeidede pensjon utbetalt.»

«Glemmer» å informere

Mange utenlandske arbeidstakere jobber noen år i Norge, så drar de videre til et annet land eller tilbake til hjemlandet.

Ikke alle — faktisk svært få av dem — vet at de har krav på pensjon fra Norge.

Ingen forteller dem om rettighetene, verken myndighetene eller arbeidsgiveren.

Helen jobber ved EYs Stavanger-kontor.

—  I denne regionen er det ekstremt stort behov for utenlandsk arbeidskraft, og bedriftene tar inn folk fra hele verden. Men de glemmer — eller «glemmer» —å informere om rettighetene. Ofte mangler arbeidsgiveren selv kunnskap om regelverket for utenlandske arbeidstakere.

Det indiske ekteparet

De som kommer til Norge for å jobbe her i noen år er gjerne unge mennesker som ikke har et veldig bevisst forhold til pensjon. Når de drar videre til neste arbeidsplass i et annet land, tenker de ikke på at de har opparbeidet seg rettigheter her.

Helen trekker frem et eksempel på et indisk ektepar som kom til Norge da de var unge. Mannen har jobbet i Norge i en årrekke, men hans ektefelle har aldri jobbet. De blir pensjonister og flytter tilbake til India. Mannen får sin pensjon utbetalt. Men de er ikke klar over at også hun har rett til pensjon.

Og ingen forteller dem det heller.

Kostbar bevisstløshet

At arbeidstakerne ikke kjenner sine rettigheter, er en ting. Men arbeidsgiverne har gjerne store hull i sin kunnskap om pensjonssystemer også.

Helen Christensen

«… arbeidsg­iverne har gjerne store hull i sin kunnskap om pensjons­systemer»

— Det er en uvitenhet som kan komme til å koste dem dyrt. Vi har eksempler på rettssaker hvor norske virksomheter har måttet betale ut store erstatninger fordi de ikke har innbetalt pensjon for sine utenlandske ansatte.

—  Hva er dine beste råd?

—  For arbeidstakerne, å sette seg inn i regelverket slik at man vet hvilke rettigheter man har. For arbeidsgiverne — ikke tro at du kan «slippe taket» når arbeidstakerne slutter og forlater landet. Et ansettelsesforhold kan gi økonomiske konsekvenser i mange år etter at arbeidsforholdet er opphørt.

— Og til myndighetene, som jeg aner at du er ganske kritisk til?

— Jeg mener at myndighetene har en informasjonsplikt. Noen ganger er det vanskelig å beregne fremtidig pensjon, men vi har sett at flere arbeidstakere som forlater Norge ikke engang er klar over fremtidige rettigheter, og det synes jeg er uheldig.

Uklokt

Noen vil si det er uredelig. Helen mener det først og fremst er uklokt.

— Vi er veldig avhengig av utenlandsk arbeidskraft, og vi trenger virkelig folkene som velger å komme hit. I den konkurransen er vårt velferdssystem også et konkurransefortrinn. Da er det veldig uklokt at myndigheter og arbeidsgivere ikke bruker dette i markedsføringen av Norge.

Tapt opptjeningstid

På Pensjonskonferansen skal Helen Christensen snakke både om rettigheter til utenlandske arbeidstakere i Norge og omvendt: norske arbeidstakere som jobber noen år i utlandet.

—  Her er det også store snublehull for norske arbeidsgivere og -takere, sier hun.

— Jobber du noen år i utlandet risikerer du — avhengig av land og region — å miste opptjeningstid. Vi har eksempler på norske selskap som har signert kontrakter som spesifiserer at de ikke mister opptjeningstid, uten at dette har vært reelt. Da blir fort arbeidsgiveren selv ansvarlig for å dekke disse kostnadene.

Paal Leveraas

Paal er coach og journalist. Han har jobbet med å vikle ut ledere og team i mer enn 15 år, og var gründer og redaktør i media i mer enn 15 år før det. Les mer om redaktøren av Tirsdag morgen her.

Artikkelen er skrevet for HR Norge og opprinnelig publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale. 

Paal Leveraas
Coach og skribent
Paal Leveraas startet Tirsdag morgen i 2010. Han er kommunikasjonsrådgiver og coach og brukes som en ekstern, nøytral sparringpartner av mange ledere. Paal jobber også med teamcoaching. Les mer
Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter

0 Comments

Mer fra HR

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: