«I koronavirusets tid skal mitt bidrag være å begrense spredning av tankevirus»
Det står respekt av de som våger å velge, også om valgene noen ganger er feil. I koronaens tid er mitt valg å være et flokkdyr og lene meg på de valg våre ledere tar. Og for oss alle er det nå viktig at vi bidrar til å begrense spredning av tankevirus.
Lesetid: 3 min
Hedvig Rognerud skriver om kommunikasjon, språk og ledelse.
Publisert 16.03.2020

Jeg er redd, jeg føler meg trygg. Jeg er fylt av uro, og av en underlig ro. Aldri før har jeg kjent på så motstridende, og så sterke følelser samtidig og over tid som nå. 

Og jeg vet jeg ikke er alene, samtidig som det, rent fysisk, er akkurat det jeg er om dagen, med pålagt hjemmekontor og øvrige familiemedlemmer bak ulike ferske geografiske grenseposter som ikke fantes for noen få uker siden. 

Det siste sosiale stuntet før jeg havnet her jeg er nå, var å delta på et foredrag med en buddhistisk mester. Han snakket om å ta valg. Han hevdet at blant 100 mulige begrunnelser, handler 98 av dem om den positive verdien i å ta valg. 

De to siste, de faktorene som ofte hindrer oss i å velge, brukte han tid på:

1 Vi er redde for å ta feil

Foredraget kunne ikke vært mer tidsriktig. I skrivende stund ruller det over oss en mulig katastrofe av uante dimensjoner, og vi har ikke erfaringsgrunnlag knyttet til å vurdere verken omfang eller konsekvenser. Tryggheten vi normalt henter i sammenlignbare erfaringer og hva vi lærte av dem, er ikke der. 

«Ikke rart det er fristende å sitte på gjerdet»

Ikke rart det er fristende å sitte på gjerdet, enten til vi vet litt mer, eller til noen tar valget for oss. Vi er redde for å ta feil. I første fase for å ta grep vi angrer på i etterkant fordi det påfører unødig belastning på oss selv og andre, og deretter for å gjøre for lite, og uforvarende sette mennesker rundt oss i fare.  

I en slik situasjon er det en trygg mental avlastning å ha en politisk ledelse som tar valg for oss. De kommer også til å ta feil, noen ganger, men aller mest gjør de riktig med at de tar aktive valg. De velger å velge. Det står det respekt av. 

Og jeg er utrolig takknemlig for at jeg akkurat i denne sammenhengen får lov til å være et flokkdyr.

2 Vi vet ikke nok

Nei vi vet ikke nok, men vi har heller ikke tid til å vente. Frykt er en beredskapstilstand vi er født med, og som nå blir trigget på en måte de fleste av oss aldri har opplevd før. Motstanderen er både usynlig og slem, og vi vet ikke hvilken vinkel angrepet kommer fra neste gang. Og vi må tåle å ikke vite. 

Denne usikkerheten slår ulikt ut hos oss, fra «Dette vet jeg ikke nok om, så jeg velger ikke å forholde meg til det», til «Nå er det krig! Ingen tiltak skal stå uprøvd!»

Konfliktene disse svært ulike reaksjonene skaper, kommer tydelig fram i kommentarfelt og på sosiale medier. 

Tankevirus

De som fort blir glemt i denne kampen, er de som engstes i det stille. De som i uroen for koronavirus, låser seg inne og pådrar seg eller forsterker egne tankevirus i stedet. Blant annet fordi de ikke vet.

Ja vi må agere. Og vi må tåle å være flokkdyr for en periode alle sammen, og lene oss på de valg lederne våre tar. 

Og det er lov å korrigere hverandre. Men vi må ikke glemme de som blir borte i all vrimmelen, og som faktisk blir dårlige av ikke å vite. 


Trekk pusten og ta tilbake roen. De fleste av oss er i ferd med å få ganske så god tid. 

Ring en venn du ikke har sett eller hørt fra på en stund.

I koronavirusets tid er mitt valg, foruten å være et lojalt flokkdyr, også å bidra til å begrense spredning av tankevirus.

Kan ditt personlige valg være noe lignende?


Hedvig Rognerud

Hedvig – aka fjellcoachen, aka øycoachen, er en av Tirsdag morgens faste bidragsytere.


Oops! Det hadde visst noen tenkt på før

Oops! Det hadde visst noen tenkt på før

Hvorfor presenterte alle på spanskkurset seg med “jeg er alkoholiker”? Atle Øis funderinger ledet ham fram til et nygammelt slagord. Noen hadde visst tenkt på det før.

Den dagen Hedvig ble voksen

Den dagen Hedvig ble voksen

Da hun kom hjem fra jobb ble hun fysisk dårlig. Etter å ha tørket bort snørr og tårer ringte hun sin eldre bror for trøst. Svaret han ga gjorde Hedvig voksen.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: