Poetisk lederutvikling

Lederutvikling - og annen utvikling - er rent poetisk hvis du bare snur litt på ordet.
Publisert 04.02.2020
Lesetid: 2 min
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS.

Foto: ThuyHaBich fra Pixabay

Ukens Tirsdag morgen er kanskje litt innviklet. Stikkordet er utvikling – u-ordet som ikke handler om gode eller dårlige unnskyldninger.

Nr. 212 – 4. februar 2020

Coach og skribent
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS.

Ordet «utvikling» begynte plutselig å finne nye veier i hjernen min.

Utvikling er jo nødvendigvis å vikle noe ut.

I det perspektivet blir leder- og annen utvikling rent poetisk.

Ta organisasjonsutvikling for eksempel.

«Hei, folkens. La oss ta dette kaoset av mennesker og se om vi kan vikle ut en organisasjon!»

Eller leder- og medarbeiderutvikling:

«Dette var ordentlig rotete, men jeg er nesten helt sikker på at det er en leder der inne. La oss vikle litt til. Neimen, heisann! Der ramlet det ut både en leder og en medarbeider!»

Eller vi kan tenke utviklingshjelp.

«Skal vi se hva vi har her, dette var jo riktig uoversiktlig. Hmm. Lurer på om det ikke er et lite land inni her, jeg.»

Vekst og utvikling

Jeg har ofte snakket varmt om nødvendigheten av vekst, og sett på det som et nesten-synonym med utvikling. En av mine mange slagkraftige formuleringer (syns jeg selv da) var noe á là «den dagen du slutter å lære er den dagen du slutter å vokse, og den dagen du slutter å vokse er den dagen du begynner å dø».

Men jeg har utviklet meg, og som en konsekvens valgt å trekke den ovenstående påstanden tilbake i sin helhet.

Noe av det som fikk meg til endre mening var en setning i boken Sustainability: A history av Jeremy L. Caradonna.

Han peker på at næringslivets fokus på vekst for enhver pris er ganske feilslått.

Vekst er aldersbetinget. Når du er et barn er det meningen du skal vokse, men etter sånn ca fylte 20 bør du faktisk ikke vokse mer.

Sånn rent fysisk altså.

Men det betyr ikke at du skal slutte å vikle deg ut.

Spesielt hvis du er en av oss som har viklet seg litt for mye inn.

God tirsdag.

De siste artiklene

Populært nå

Vår egen verste fiende
«Har egentlig kunden alltid rett? La oss krangle litt om det før vi gir oss»
Slik får du fart på innleggene du poster på LinkedIn
En fjerdepersons refleksjoner i en fireseter fra NSB
Tekstdoktorens 6 smittsomme skrivetips
Livet som permittert

Godt sagt

«Et godt smil kommer sjelden alene» ~ Dag Evjenth


Koronakrisens faser: Hvor er du nå?

Koronakrisens faser: Hvor er du nå?

Individuelle kriser går gjerne gjennom fem faser. Koronakrisen rammer alle. Går det samme mønsteret igjen for hele menneskeheten?

Stillingsbeskrivelser fra h***ete

Stillingsbeskrivelser fra h***ete

Er det en umulig oppgave å være en god og dyktig leder med alle forventninger som stilles? Antagelig ikke, – om du følger noen grunnregler.

Journalistikk med en agenda

Journalistikk med en agenda

Hvem ville trodd at en av klodens største miljøsyndere skulle bli en varsler om lysegrønt håp for en planet i trøbbel? Det nytter å ha en agenda. Journalistisk eller aktivistisk.

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: