Månedens HR-profil:
— Humor er undervurdert som lederverktøy
«Min misjon er å få ned selvhøytideligheten»
HR-direktør Erik Dale startet karrieren som Peder fra Froland i Lille Lørdag. Hans misjon er å bekjempe pompøsitet. Våpenet er humor.
Lesetid: 5 min
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS.
Publisert 16.12.2019

«Humor er undervurdert som lederverktøy», sier Erik Dale. HR-direktøren i entreprenørselskapet Kruse Smith bør vite hva han snakker om. Humor har vært hans hobby siden han debuterte som Peder fra Froland i Lille Lørdag på midten av 90-tallet.

Etter å ha skrevet 81 profiler av folk i eller med tilknytning til HR, lar jeg meg fortsatt forundre over hvilket spekter av fargerike personligheter dette faget har trukket til seg.

Reklamefolk? Mediefolk? Standup-komikere? De kan bare gå og legge seg, beskjemmet over sine grå og triste fremtoninger.

Det er i HR det skjer.

På den annen side …

Månedens HR-profil har noen karrierer bak seg før han endte i HR.

Innen reklame.

Og media.

Og som komiker.

Humor mot selvhøytidelighet

—  Min misjon er å få ned selvhøytideligheten, sier eks-kommunikasjonsdirektør, reklamegrunder, journalist, komiker og (faktisk) sykepleier Erik Dale, p.t. organisasjons- og kommunikasjonsdirektør (herunder HR) for Kruse Smith.

—  Jeg bruker humor som medisin mot selvhøytidelighet. Noen kulturer oser av pompøsitet. Jeg merker med en gang jeg kommer i kontakt med en virksomhet om det er en varm, raus, inkluderende kultur, eller en avmålt, kompetitiv, kald selvhøytidelig kultur.

—  Hvilken kategori faller Kruse Smith i?

—  Heldigvis er vi et svært lite selvhøytidelig selskap.

—  Hvordan bekjemper du pompøsitet?

—  Humor er et godt virkemiddel for å avkle selvhøytideligheten. Jeg er nok en krevende fyr for selvhøytidelige mennesker. Så er det fallgruver. Det går en fin grense mellom å klovne og tulle og tøyse og ivareta en naturlig autoritet. Jeg håper jeg greier den balansen.

Noen kulturer oser av pompøsitet. Min misjon er å få ned selvhøytideligheten.

—  Humor er blitt en hobby for deg, nærmest en bijobb i perioder. Fortell.

— Jeg møtte Bård Tufte Johansen da jeg gikk på gymnaset i Skien på 80 – tallet. Siden da har vi vært nære venner. Bård og Harald Eia hadde sitt gjennombrudd med Lille Lørdag  De rasket sammen noen kamerater til dugnad for sketsjer og humor hvor Rudebilstasjonen i Arendal og rifla påmm fritt stod sentralt. Jeg fikk rollen som Peder fra Froland.

Siden den gang har han med ujevne mellomrom lagt bort slipset og dressjakken og entret en eller annen scene, både alene og med partnere. I 2013 var det med Toby Tørressen. «Sønnen min sier det er en midtlivskrise», fortalte han bladet Byggeindustrien i den anledning. For to år siden lagde imidlertid far og sønn sitt eget humorshow også.

Det store mellomrommet

—  Hvordan havnet du i HR?

— Det som trakk meg mot HR er det store MELLOMROMMET: mennesker, teknologi og organisasjon. Kall det gjerne organisasjonskultur.

—  Jeg er utdannet sykepleier og jobbet på gulvet innen akuttmedisin i noen år  før jeg startet som rådgiver i HR-avdelingen i Aker–systemet i 1998. Da Aker nedbemannet i 2001 sluttet jeg og ble gründer og eier av det som etterhvert ble et stort og tydelig  kommunikasjonshus på Sørlandet, Dale+Bang. På det meste var vi nærmere 40 ansatte. I denne perioden jobben jeg stort sett med prosesser knyttet til kommunikasjon og ledelse hos våre kunder.

Mye på farten

Erik bor i Kristiansand hvor Kruse Smith har sitt hovedkontor. Men mye av tiden bruker han på selskapets lokasjoner i Oslo og Stavanger.  Ofte starter dagen med tidlige flyavganger.

— Og da kommer du inn med 06:10-flyet og fyller det store mellomrommet?

— Ikke personlig. Men jeg er opptatt av det jeg kaller det store mellomrommet: Det som oppstår i skjæringspunktet mellom mennesker, organisasjon og teknologi. Jeg er opptatt av hvordan kulturen i organisasjonen påvirker mennesker, hvordan den enkelte og organisasjonen som helhet finner sitt «hvorfor».

Jeg er opptatt av det store mellomrommet.Erik Dale

—  Hva er Kruse Smiths «hvorfor»?   

—  Kruse Smith er et av de få selskapene i vår størrelse innen bygg- og anlegg som er familieeid. Eierne er Leire-familien. Kruses grunnlegger var morfaren til vår styreleder Sissel Leire. Selskapet har vært i denne familien hele tiden. Det i seg selv er et «why». Å jobbe i en familiebedrift er en del av et «why».

—  Vi har dedikerte og verdiorienterte og tålmodige eiere gjennom tre generasjoner. Eierne er også opptatt av miljø og samfunnsansvar. De er opptatt av menneskene i organisasjonen. Det betyr at min rolle blir sentral også i et eierperspektiv. Det er også et «why».

—  Det er i tredje generasjon det begynner å bli trøblete, er det ikke?

—  Jeg tror ikke de ser på det som at en generasjon overtar etter en annen, men som en slags transformasjon hvor det skal legges stor vekt på det menneskelige aspektet. 

 Kliss like ledere

—  Du er brennende opptatt av mangfold og mangfoldsledelse. Vil du snakke om det?

—  En stor lederutfordring i Norge i dag er mangel på mangfold blant norske ledere. Den store majoriteten av ledere i norsk næringsliv er «kliss like». De er primært utdannet økonomer, noen er ingeniører eller jurister. Hva er det med disse utdanningene som gjør deg spesielt skikkelig til å lede mennesker? Er det noe de spiser i kantina på BI? Eller noe du bare blir når du tar på deg vaffeljakka på Handelshøgskolen? Ikke vet jeg.

— Dette bekymrer meg faktisk ganske mye. Ledergrupper må ikke bli ekkokamre der mangfoldet i samfunnet for øvrig er svært dårlig representert. Rekrutterere bidrar også til å opprettholde status quo. Norske rekrutterere er heller ikke særlig spenstige og dristige i sine valg. Så velger vi de som ligner oss og fyller på med flere av samme slag. En mannlig toppleder som er over snittet prestasjonsorientert, og briefer med slimfit og pulsklokke,  ansetter ikke en overvektig kvinne i rullestol.  Sånn er det bare.

Hva er det med disse utdanningene som gjør deg spesielt skikkelig til å lede mennesker? Er det noe de spiser i kantina på BI?Erik Dale

—  Hvordan står det til med mangfoldet i ledelsen i Kruse Smith?

—  Konsernsjef, styreleder og og en av tre operative regionledere er kvinner. I vår bransje er det faktisk ganske bra. Det etniske mangfoldet er vi imidlertid alt for svake på. Og her i HR —  jeg er eneste mann i HR-teamet. Det sier vel sitt. Vi har behov for å adressere disse utfordringene for å få et større mangfold. Vi trenger definitivt flere menn i HR-faget.

Ikke bare tilstede, men tilSTEDE

— Hvordan ser arbeidsdagene ut for deg?

—  Kruse Smith-konsernet har tre hovedlokasjoner, Oslo, Stavanger og Kristiansand. Jeg bruker mye tid på å være fysisk tilstede og tilgjengelig. Ikke bare i møter, men tilSTEDE. Å prate med folk er som forferdelig undervurdert. Som konsern «kobler» vi på HR- og kommunikasjonsaspektet i ulike forretningsmessige prosesser. Jeg får derfor et tydelig kommersielt utgangspunkt for min virksomhet, noe jeg også forsøker å forankre og bevisstgjøre i min avdeling.

—  Hva er dine og din virksomhets største HR-utfordringer akkurat nå?

—  Å støtte og fasilitere endringer som bidrar til lønnsomhet og kommersielle resultater.

—  Hva er dine og din virksomhets største HR-utfordringer over en 3-5 års horisont?

—  Bidra med vår kompetanse for å skape resultater og være en attraktiv og profesjonell arbeidsgiver.

—  Det har vært noen tøffe år for Kruse Smith?

—  Det har vært tre krevende år hvor vi har måttet jobbe veldig hardt for lønnsomhet. De siste årene har det også fått konsekvenser for bemanningen.  Da jeg begynte i 2012 var vi nesten 1000 ansatte her. Nå er vi 850.

Mennesker som tema

—  Hva gjør deg stolt med tanke på jobben?

—  Jeg er stolt av å bringe inn perspektiver knyttet til mennesker, organisasjon og ledelse i jobben min.

—  Hva kjennetegner en god leder?

—  Den viktigste lederegenskapen er å være glad i mennesker. Fordi ledelse i bunn og grunn handler om å få folk med seg.

—  Hvorfor er HR viktig?

—  HR er ikke viktig i seg selv, men kan være avgjørende under noen tydelige forutsetninger. HR må kunne forretningen, hvor verdiene skapes. HR må hele tiden stille seg selv spørsmålet hvordan vårt fag kan bidra til å skape resultater, både menneskelige, økonomiske og teknologiske.

Omsorg og kynisme

—  Hva er dine tre beste råd til som vurderer en karriere i HR i dag?

  1. Tenk deg godt om – det er mange om beinet
  2. Kommunikasjonsferdigheter og kommunikasjonsfaget er viktige og undervurderte bestanddeler innen HR-faget
  3. Du må takle å stå i et krevende skjæringspunkt mellom «omsorg og ivaretakelse av mennesker» på den ene siden, og «kyniske» og kommersielle perspektiv på den andre siden. 

—  Hvem vil du gjerne lese om i en senere HR-profil?

—  Anne Torbjørnsen, HR-direktør i Veidekke.


—  Hvorfor valgte du denne personen?

—  Anne er dyktig!

—  Det er notert.

«HR må hele tiden stille seg selv spørsmålet hvordan vårt fag kan bidra til å skape resultater»

Intervjuet er gjort for HR Norge, og inngår i en lang serie intervjuer med mennesker i HR. Se denne siden for en oversikt. Republisert etter avtale,


Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: