Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn tre tiår i kunstig intelligens bak seg fnyser av idéer om superintelligens, singularitet og maskiner som overtar styringen.

Flere AI-vintre

Morten har drevet med kunstig intelligens siden 80-tallet, og har overlevd opp til flere «AI-vintre». 

— Egentlig har det vel bare vært en eneste lang AI-vinter siden jeg begynte med dette på 80-tallet, sier han i denne podcasten. — Ting ble bedre med dotcom, så sprakk boblen, og det gikk ned igjen. 

Når det nå endelig synes å våres for kunstig intelligens, mener Morten at det ikke har med at noe stort har skjedd med AI i seg selv. 

— De bakenforliggende er på mange måter det samme som da vi begynte med dette, men teknologien har endelig blitt kraftig nok. I tillegg har vi masse data å jobbe med. 

Mer: Du møter også Morten Irgens på AI-konferansen. Der får du overraskende nye perspektiver på kunstig intelligens.

I grøfta

Debatten om kunstig intelligens er preget av mange ulike typer scenarier, og mange av de er av typen skrekkscenarier. 

Morten Irgens har lite til overs for dem. 

«Artificial General Intelligence? Det er bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år»

Mange venter for eksempel nå på at det som i praksis er svært spesialisert og spisset kunstig intelligens i våre telefoner, hjemmehøyttalere, biler og mere skal utvikle seg til en generell kunstig intelligens. Men «AGI»  — Artificial General Intelligence — er bare en ønskedrøm i naturlige intelligensers hoder, skal vi tro Morten. 

— Artificial General Intelligence? Det er  bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år, om noen sinne. Diskusjonen om AGI og singulariteten bidrar bare til å kjøre all diskusjon og samtaler om kunstig intelligens i grøfta. 

Singulariteten

Singulariteten er, for de uinnvidde, et hypotetisk punkt i tid hvor kunstig intelligens krysser naturlig intelligens på sin vei mot superintelligens.

Teorien fremholder at siden menneskelig intelligens har frembrakt kunstig intelligens, vil en kunstig intelligens like smart som menneskets kunne lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt …. du skjønner tegninga. 

—  Jeg skulle ønske vi klarte å bli kvitt singularietsbegrepet og gjennom det fjerne misforståtte innfallsvinkler til dette, sukker Morten. 

—  Så du er ikke redde for av vi skal bli slaver av teknologien?

—  Vi er jo allerede slaver av teknologien, ler han. —  Men en singulær intelligens som styrer over oss hører hjemme i science fiction. Det er ikke relevant. 

—  Dette betyr ikke at vi skal glemme etikk og moral, men ikke ut fra en forestilling om at vi får tenkende maskiner som er mer intelligente enn oss. Det er bare vås. La oss glemme det. 

Demokrati og AI

Han er bekymret for Norge og Europas rolle i forskning og utvikling innen kunstig intelligens, og mener at måten vi finansierer og driver forskning på i vår del av verden er feilslått. 

«Hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv»

Hvordan den egentlig bør være sier han mer om i podcasten. 

—  Det handler om fremtiden, sier han. —  Og hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv. I Europa er vi veldig gode på å sette mennesket i sentrum. Men vi ligger langt bak de to andre regionene som er i ferd med å dominere AI-utviklingen, Kina og USA.

Optimist

Vi tolker Morten Irgens som en betinget optimist med tanke på fremtiden. Men det er store utfordringer som må overvinnes. 

—  De som begynte på universiteter og høyskoler nå i høst ble født i Y2K, år 2000. De pensjoneres i 2070. Det er like lenge til som det er siden 1968.

—  Rundt 2050 slipper Norge opp for olje. Det er bare en av en lang liste med utfordringer vi som land —  og planet — står ovenfor. 

—  Når politikere blir spurt om hvordan de skal løse disse utfordringene, snur de seg og ser på forskningen. «Der ligger løsningen!» Og, ja, veldig mange av utfordringene vi står ovenfor vil kunne løses av teknologi. Men utviklingen må styres. 

Regulering av AI?

«Det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det»

—  Trenger vi regulering av AI?

—  Det er alltid noen som regulerer. Hvis Norge som samfunn ikke regulerer, så er det de facto store bedrifter som regulerer. Så det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det. Jeg foretrekker at det reguleres av demokratiet.

Se og hør

AIcast

Klikk for å spille av

AIcast er en serie podcaster om kunstig intelligens. I denne episoden snakker Frank Vevle og Paal Leveraas med Morten Irgens, spesialrådgiver ved OsloMet og utleid derfra til Høyskolen Kristiania, som han jobber med å omdanne til universitet. 


Artikkelen er skrevet for Den norske dataforening og originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.


Denne artikkelen er skrevet for en partner på innholdsproduksjon, og er vanligvis originalt publisert i kundens egne kanaler. Gjengitt her etter avtale. Her er noen flere slike artikler.

Er det BI eller AI som får Stena Line trygt i havn?

Er det BI eller AI som får Stena Line trygt i havn?

Er det «bi, bi, captain!», eller er det «ai, ai, captain»? BI og AI nærmer seg hverandre. BI-fagfolk gjør opp ... les mer
3 digitale utfordringer HR må takle

3 digitale utfordringer HR må takle

Er det sant at verden endrer seg raskere i dag enn noensinne tidligere? — Det finnes data både for og ... les mer
Berit Svendsen, adm dir i Telenor Norge

Digitaliseringens største pådriver og offer

Telenor er både pådriver og offer for digitaliseringen. Les hva toppsjefen og HR-direktøren i Telenor Norge tenker i dette dobbeltintervjuet ... les mer
«It's all about the people»

«It’s all about the people»

Sliter din virksomhet med motivasjon? Å få folk til å gå i samme retning? Da har du kanskje noe å ... les mer
Lucies innovative meglere

Lucies innovative meglere

Eiendomsmeglere kan være ganske innovative, ikke minst når det gjelder valg av ord og bilder i boligannonser. Hos Eiendomsmegler1 i ... les mer
Anettes egenterapi etter nedbemanning: Gull i VM

Anettes egenterapi etter nedbemanning: Gull i VM

Anette la frem forslaget om nedbemanning til ledelsen i Fædrelandsvennen. Hvis de tok det til følge ville hennes egen elskede ... les mer
Sigrun valgte jobb i blinde. Nå gir hun bort 15.000 kroner pr sekund

Sigrun valgte jobb i blinde. Nå gir hun bort 15.000 kroner pr sekund

Sigrun var forbanna. Skikkelig forbanna, sånn som bare Sigrun Vågeng kan være det. Det var sjefen som hadde utløst det ... les mer
Foto: Captain Budd Christman, NOAA Corps

Hva testere kan lære av sjimpanser og spekkhoggere

Har du en rolle i det å teste eller kvalitetssikre programvare? Med fare for å fornærme noen, og med en ... les mer
Anna Kirah (foto: Paal Leveraas)

Anna Kirah: Norsk HR er verdens mest konforme

Da Anna Kirah flyttet til Norge ble hun sendt på kurs. «Men jeg snakker allerede flytende norsk», sa hun. «Spiller ingen rolle ... les mer
Loading...

 

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This