Jeg jobbet med en flott kvinne. Målet var å rendyrke en identitet og skape synlighet for hennes egen virksomhet.

Samtalen startet med den praktiske hverdag. Målgrupper, strategier, teknikker, uttrykk, teknologivalg. Men etter som møtet skred frem, merket jeg at profesjonaliteten ble litt utvannet. Det kom en ny energi i rommet, som om små og store sabotører herjet i luften. Ansiktet hennes fikk dette litt fårete uttrykket, som når man blir tatt i å tenke ulovlige tanker.

Hun sikksakket mot sin egen «edge».

Jeg hjalp henne over med et kjærlig spark i baken.

I billedlig forstand, for all del.

Så fikk jeg høre om den hemmelige drømmen, så vidunderlig lekker at jeg nesten tror det gjorde fysisk vondt å snakke om det.

En «edge» er et begrep som brukes for å skille mellom der man befinner seg – nåtiden, virkeligheten, det kjente, trygge og noen ganger litt kjedelige; og en eller flere mulige nye virkeligheter.

Vi passerer slike «edger» hver dag. Det er grunnleggende i alle endringsprosesser. Det handler om å gå fra det kjente til det ukjente. Selv når vi vet med stor grad av sikkerhet at det ukjente er bedre enn det kjente er det vanskelig å passere «edgen».

Å drømme store drømmer er noe av det mest «edgy» et menneske kan gjøre. Å realisere en drøm er å gå fra det kjente til det ukjente. Vi vil så gjerne, men jo større drømmene er, jo skumlere blir det. Veien er innhyllet av tåkeskyer, og i skyggene der oppe herjer alle apokalypsens ryttere.

Så blir vi heller der vi er.

Det er helt normalt.

Men det er mer morsomt å være unormal.

Nåtiden og historien er full av mennesker som satset på drømmene sine. «Think big», var Thomas Watsons slagord. «If you can dream it, you can do it», sa Walt Disney. «Stay hungry. Stay foolish, sa Steve Jobs.

Det er flott og inspirerende, og får blodet til å bruse i årene.

Så minner vi oss selv på hva de sa i gamle, gode Jante.

«Du skal ikke tro du er noe.»

Så tenker vi at disse menneskene nok ble født med ekstraordinære talenter, en sølvskje i munnen, ufattelig flaks, eller alt på en gang.

Akk, ja.

Men slik er det ikke. De fleste mennesker vi ser opp til var en gang ukjente, kanskje fattige, fulle av bekymringer om fremtiden, manglet selvtillit, og når naturen kallet gikk de på do som deg og meg.

Hvis de kunne, kan du.

Her er noen refleksjoner å ta med seg når du skal klatre over kanten til din vidunderlige og skremmende drømmefremtid:

  1. Du er dine tanker, velg dem med omhu. Du skaper deg selv i ditt bilde, slik Gud visstnok en gang skapte Adam i sitt bilde. «Enten du tenker at du kan eller at du ikke kan, så har du rett», sa Henry Ford. Det er din innstilling som teller. Hvis du tror du kan, så kan du. Men tro er ikke noe du får, det er noe du tar.
  2. Vær sulten og toskete. Ordene Steve Jobs sa i sin tale til studentene ved Stanford har inspirert millioner av mennesker. Er det noe vi kan lære av denne magre, døde kjempen, så er det å stole på sin egen magefølelse når kritikk, latterliggjøring og fordømmelse hagler. Albert Einstein sa at «hvis idéen ikke virker absurd i begynnelsen, er det intet håp for den».
  3. Skift perspektiv. De mest kreative idéene kommer når du er villig til å gå ut av din komfortsone. Forlat kontoret, gå et annet sted. Selv får jeg de beste idéene på joggetur. Se på det fra en annen vinkel. Innta perspektivet til dine drømmekunder, tenåringsjenta som sitter på benken der borte eller barnet som leker på plenen. Hva ville en nybakt mor, eller en nypensjonert høyesterettsadvokat tenkt? Hva ville Diogo tenkt? Eller Johnnie? Eller en du beundrer eller forakter?
  4. Utfordre etablerte sannheter. Ting er ikke alltid hva de ser ut som. Still spørsmålene som er for absurde til å spørres. Lek hva hvis-leken. Hva om vi hadde ubegrensede budsjetter? Hva om produktet var mindre? Hva om vi appellerte til lederes konkurranseinstinkt? Hva ville en marsboer brukt det til? Hvordan ville en arkitekt løst problemet? Hva med en prest? En rørlegger? En uteligger?
  5. Anerkjenn lidenskapen. I vårt moderne samfunn er lidenskap en sjelden vare, ikke fordi den ikke finnes, men fordi den ikke verdsettes. Du skal utforske dine lidenskaper. Oppsøk utfordringer, randomiser din hverdag. Les fem nye bøker, gå på en annerledes restaurant, gå på en konsert med heavy metal hvis du er Beatles-fan og med trekkspillmusikk hvis du er Eminem-fan. Lei en film du vanligvis ville unngått. Snakk politikk. Dyrke nye vennskap. Bær kull til din lidenskap hver dag, sørg for at ilden alltid holdes levende.

Sist men ikke minst, ta igjen med deg Walt Disneys ord, og det han tilføyde etter å ha sagt det berømte «hvis du kan drømme det, kan du gjøre det». 

For gamle Walt slo ut med hånda for liksom omfavne imperiet han hadde bygd i Disney, inkludert drømmeslottet. Så sa han, som en ettertanke:

«Forresten, du …

… alt dette startet med en mus.»

God tirsdag.

 

Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er sjefreflektør og -redaktør i Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS. Hans første karriere var i media som journalist og redaktør. I dag er han coach og skribent, med kommunikasjon som en rød tråd. Ta kontakt med Paal enten du trenger et foredrag, en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller alt over.

Første gang publisert 25. oktober 2011. Redigert og republisert 13. november 2018. Oppslagsfoto: Kaitlyn Delli via Pexels

 


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

2020 og de neste 10

2020 og de neste 10

Tirsdag morgen er 10 i 20. Det er en fin milepæl og en anledning til å ta en fot i ... Les mer
Industrianlegg

Det vidunderlige næringslivet

Vi har et unikt norsk ord. Det som på engelsk kalles business og minner om travelhet, kaller vi på norsk ... Les mer
Lillesand - Øvre gate

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Kommunen som stoler på sine medarbeidere er et unntak. Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor ... Les mer
Ung kvinne ser inn i en glitrende portal (manipulert)

Digitalisering som lederutfordring

Å lede gjennom digitalisering er den kanskje største trusselen og muligheten dagens og fremtidens generasjoner av ledere står ovenfor ... Les mer
Fordelen med å være en dinosaur

Fordelen med å være en dinosaur

Er digitaliseringens ødeleggende kraft «fake news»? For alle spådommer til tross, har du først rukket å bli en dinosaur, er ... Les mer
3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

En kollega som forsvinner skaper flere hull - følelsesmessig og praktisk. Når kaken er spist og takketalene stilner begynner jobben ... Les mer
Loading...

 

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: