Mens alle snakker om GDPR er oppmerksomheten om en annen ny og stor lovendring betydelig mindre. 1 januar 2019 trer den nye sikkerhetsloven i kraft. Den utvider styrets ansvar for beslutninger som tas – eller ikke tas, og konsekvensene av dem. 

Sommeren 2017 ble Maersk rammet av ransomware. I ettertid har det kommet frem at praktisk talt alle selskapets servere og PCer ble gjort ubrukelige av løsepengeviruset NotPetya. Selskapet greide å erstatte 4.000 servere, 45.000 PCer og 2.500 applikasjoner i løpet av 10 dager. Kostnaden er anslått til mellom 200 og 300 millioner dollar.

Maersk frakter en femtedel av alt som globalt fraktes til sjøs. Man kan trygt si at selskapet utøver en viktig samfunnsfunksjon, ikke bare på nasjonalt, men også på et planetarisk nivå.

Fra 1 januar 2019 kan norske virksomheter med langt mindre samfunnsviktige funksjoner enn Maersk få et utvidet ansvar for ikke å bli rammet av verken løsepengevirus eller andre ting som hindrer tilgang til tjenesten.

Da trer Lov om nasjonal sikkerhet – sikkerhetsloven – i kraft.

Den vil ha vidtrekkende konsekvenser for mange norske virksomheter. Og det er ikke noe styre og daglig leder kan overlate til IT-avdelingen. Datasikkerhet og driftssikkerhet blir i langt større grad en styresak enn en sak for IT.

– En sentral driver for at det kommer ny lov er at mange flere deler av samfunnet er blitt kritisk avhengig av cybersikkerhet, sier leder for strategisk cybersikkerhet i NSM, Bente Hoff.

– Nåværende sikkerhetslov legger stor vekt på beskyttelse av gradert informasjon. Den nye loven endrer ikke på det, men nedslagsfeltet vil trolig også utvides til å omfatte tjenester der tilgjengelighet er viktig for grunnleggende samfunnsfunksjoner, som for eksempel betalingsformidling, samferdselstjenester og strøm.

Loven gjelder først og fremst statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, men departementene kan fatte vedtak om andre virksomheter som loven skal gjelde for. Dette vil kunne være virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon, råder over informasjon eller infrastruktur eller aktivitet som har avgjørende betydning for nasjonale funksjoner.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har og vil ha det sektorovergripende ansvaret for at forebyggende sikkerhetsarbeid i virksomhetene utføres i samsvar med loven, mens departementene har ansvar innenfor sine områder.

Virksomhetene får en plikt til å varsle om sikkerhetstruende virksomhet, og begrepet «sikkerhetstruende aktiviteter» utvides sammenlignet med dagens sikkerhetslov.

Den nye loven belønner indirekte de som har kommet langt i digitaliseringen.

– Gamle IT-systemer er generelt mer sårbare enn nye, minner Bente Hoff om. – Derfor vil graden av innsats på modernisering også påvirke cybersikkerheten.

– Ofte vet ikke styret i virksomhetene at beslutninger de tar kan ha betydning for nasjonal sikkerhet, sier hun.

– Den nye loven vektlegger spesielt dette ansvaret. Det handler om risikovurderinger, og det handler om å bygge kompetanse på cybersikkerhet som gjennomsyrer hele virksomheten, inkludert forretningsutvikling, innkjøp og kontraktsutforming.

Cybersikkerhet i styrerommet

Bente Hoff, som er leder for strategisk cybersikkerhet i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), skal snakke om styrets ansvar for cybersikkerhet i et innlegg på Dataforeningens halvdagsseminar Cybersikkerhet i styrerommet i november. Les mer om arrangementet her.

Les mer:

 

 

 


Denne artikkelen er skrevet for en partner på innholdsproduksjon, og er vanligvis originalt publisert i kundens egne kanaler. Gjengitt her etter avtale. Her er noen flere slike artikler.

James og Suzanne Robertson

Når problemet er «hva er problemet?»

Vi mennesker har en tendens til å hoppe rett på løsningen, uten å først forsikre oss om at vi forstår ... les mer
Loveleen Brenna: «Vi inviterer til mangfold, men assimilerer til enfold»

Loveleen Brenna: «Vi inviterer til mangfold, men assimilerer til enfold»

Vi er politisk korrekte og forretningsmessig helt på jordet hva gjelder mangfold. — Det er i ulikhetene potensialet i mangfold ... les mer
Lisa Vivoll Straume

Doktor i positivitet: — Velvære er ikke nok. Du trenger litt strevsom lykke også

— Positiv psykologi handler ikke om å tenke positivt. Negative tanker og følelser er avgjørende for et velfungerende liv, men ... les mer
Jason Averbook (foto fra Youtube)

HR-teknologi: 3 råd for å unngå fortidens synder

Når IT-prosjektet går ad undas er det ikke alltid dataen som har skylda. Etter 22 år i HR-teknologi vet Jason ... les mer
Tankefull Morten Irgens

Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn ... les mer
Josh Brand

8 egenskaper ledere trenger i vår komplekse verden

Lær hvordan du lærer lederne dine å lære i en verden hvor man må lære hele tiden. Din lærer for ... les mer
Hvorfor er FINN så innovative? Katalysator Karina er en del av svaret

Hvorfor er FINN så innovative? Katalysator Karina er en del av svaret

Det er ingen motsetning mellom kreativitet og effektmåling, mener Karina Birkeland Lome. FINNs innovasjonskatalysator mener at nye idèer blir best ... les mer
Portrett Berit Sund

Annerledelseslandet: Fritid, likhet og broderskap

Norge er ikke bare annerledeslandet. Det er også annerledelselandet. Den norske lederstilen er unik ... les mer
Prososialt motivert professor med rocke-fot

Prososialt motivert professor med rocke-fot

Møt norsk ledelsesfags «enfant terrible», BI-professor Bård Kuvås, som i grunnen aldri har praktisert sitt fag. «Du trenger ikke å ... les mer
Loading...

 

Pin It on Pinterest

Share This