Maskinene utfordrer oss organ for organ. Først utfordret de musklene våre. Senere har de vist seg å kunne tilby bedre øyne, ører og munner. I digitaliseringens tid står vi ved den siste skanse: maskinene utfordrer hjernene våre. Hva gjør vi nå?

Da industrialiseringen endret samfunnet fra slutten av 1700-tallet eliminerte vi i stor grad muskelkraft. Senere har teknologien overtatt og forbedret utførelsen av mange oppgaver som er knyttet til syn, hørsel og lukt.

For ikke lenge siden snakket vi om at er det én ting maskinene aldri kan gjøre bedre enn oss, så er det å kjenne igjen ansiktet til en venn. Vi har nå algoritmer som kjenner igjen ansikter bedre enn mennesker. Vi har teknologi som kan lytte og forstå hva du sier, avsløre om du lyver og til og med si noe om helsetilstanden din. Sansene for lukt, smak og berøring utfordres også.

Den siste skanse er tanken, bevissthet, rasjonalitet og følelser. Kunstig intelligens og kognitiv teknologi vil etter alt å dømme gradvis spise seg inn på disse områdene også, inntil den første algoritmen en dag våkner opp og konstaterer at den har en bevissthet.

Og interessant nok har den samme teknologien også gitt oss ny innsikt i hvordan hjernen fungerer. Vi vet nå mer enn noensinne om hvordan hjernen holdes i trim.

Og det er hva ukens Tirsdag morgen skal handle om: Hvordan man holder hjernen i trim.

Jeg spurte Mette Slinning. Hun er coach og har de siste årene satt seg inn i hvordan hjernen fungerer.

– Vi vet mye om kosthold og trening og hvordan vi holder kroppen vår i form, sier hun. – Men vår kunnskap om det viktigste organet av dem alle – hjernen – har vi først de siste tiårene begynt å forstå. Teknologien har gitt oss bedre innsikt. Denne innsikten kan gjøre oss mer bevisste på hva som er mulig, hvorfor endring er så vanskelig, og hvordan vi saboterer oss selv.

Mette har blant annet reist rundt i verden for å sette seg inn i fremskritt i nevrovitenskap, med spesielt fokus på hvordan bruke hjernen mer optimalt og hvordan meditasjon skaper fysiske forandringer i hjernen.

– Jeg har selv fått scannet hjernen min før og etter en fem-dagers meditasjons-retreat, forteller hun. – Endringene var tydelige og har for meg bidratt til å avmystifisere meditasjon.

Meditasjon er sentralt i Mettes hjernemedisin.

– Jeg ble tidlig opptatt av meditasjon, forteller hun. – Det snudde opp ned på livet mitt, og ga meg nye perspektiver på hva som er mulig, og ikke minst hvorfor endring er så utrolig vanskelig.

– Hvorfor er endring så vanskelig?

– Først og fremst fordi hjernen er en kløpper på å spare energi. Hjernen er bare en liten del av kroppen vår, men bruker 20 prosent av energien. Derfor leter hjernen hele tiden etter måter å internalisere og automatisere prosesser. Det er bra i den forstand at man frigjør kapasitet til andre ting, men resultatet er likevel at vi i det aller meste av det vi gjør går på autopilot.

– Når verden endrer seg og du vil endre deg med, må hjernen og du ut av komfortsonen og inn i nye mønstre, tanker og handlinger. Målet er å spille på lag med hjernen din mot det du ønsker. Du må styre hjernen, og ikke omvendt.  For å få til det må du reprogrammere hjernen slik at den jobber for deg.

«Målet er å spille på lag med hjernen din mot det du ønsker. Du må styre hjernen, og ikke omvendt»
Mette Slinning

Forskningen viser altså vei. De siste par tiårene har neurovitenskap og psykologi funnet hverandre. Hjernescanning med fMRI og PET muliggjør sanntids innblikk i hvordan hjernen fungerer. Det har gitt oss en mye større forståelse av sammenhengen mellom kjemi og oss som tenkende, følende, handlende og erfarende vesener.

En av mine favorittbøker om hvordan hjernen fungerer er David Rocks «Your Brain at Work». David Rock og Jeffrey Schwartz har også skrevet et white paper kalt «The Neuroscience of Leadership». Der skriver de at «ledere som forstår de nylige gjennombruddene i kognitiv vitenskap kan lede og påvirke … organisatorisk transformasjon som tar hensyn til hjernens fysiologi og hvordan den predisponerer enkelte mennesker til å motstå noen former for lederskap og omfavne andre».

De gjør seg noen observasjoner som kan være verdt å ta med seg for deg som skal lede endring (og er du leder i dag, så er du en endringsleder. Punktum.)

  • Endring gjør vondt. Ordentlig, fysisk vondt. Endring skaper en følelse av fysisk ubehag hos de fleste.
  • Behaviorisme virker ikke: Endring basert på incentiver og straff, eller gulrot og pisk om du vil, virker ikke i det lange løp.
  • Empati virker ikke så godt som du tror: Humanisme er overvurdert, og den klassiske empatiske tilnærmingen med å skape en connection etterfulgt av overtalelse engasjerer i liten grad folkene dine.
  • Fokus er makt: Oppmerksomhet og fokus skaper kjemiske og fysiske endringer i hjernen.
  • Forventninger former virkeligheten: Folks antagelser og forventninger påvirker i høyeste grad hva de faktisk opplever og erfarer.
  • Vedvarende fokus former identitet: Gjentatt, målrettet, intensjonell og fokusert oppmerksomhet kan føre til varig personlig utvikling.

I disse funnene ligger det også en annen myteknuser. Forskningen avliver blant annet myten om at hjernen vår ikke forandrer seg.

I «gamle dager» snakket vi om at alkohol dreper hjerneceller, og de kommer aldri tilbake. Det stemmer ikke helt. Tvert imot, nye hjerneceller skapes hele tiden, men veksten går mye senere enn for andre celler i kroppen. Og hjerneceller som ikke brukes, dør. Hjernen er nådeløst rasjonell, og dreper de delene av seg selv som ikke tas i bruk.

Om du ønsker å beholde de nye cellene, må du sette dem i arbeid. Og den beste måten å sette dem i arbeid på er å lære nye ting. Og den beste måten å lære nye ting på er å oppsøke endring.

For uten endring, ingen vekst. Og den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø.

God tirsdag.

[bctt tweet=”Uten endring, ingen vekst. Og den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø. #hjerneforskning @icf_norge” username=”paal”]

Mette Slinning

Mette Slinning er siviløkonom i bunn, og har jobbet 14 år i finansbransjen. Senere ble hun konsulent i Mercuri Urval, før hun til slutt hoppet av for å følge sin drøm om å starte eget selskap. Det gjorde hun i 2012. Interessen for sammenhengen mellom coaching, utvikling, vekst, endring og hjernens mange irrganger har hun utviklet de siste årene, og hun deler av sin kunnskap og erfaring på konferansen «Coaching og ledelse i en digital tid» i regi av ICF Norge den 8. mai. Les mer om konferansen her.

Lær mer om hjernen

(Kilder og inspirasjon)

Lenkene til bøker er hvis mulig til Kindle-versjonene. Kjøp via lenkene gir noen cent til Tirsdag morgen. Takk i så fall! 🙂

Oppslagsfoto: geralt/Pixabay

Mer om coaching og ledelse i en digital tid

Artikkelen er skrevet som del av et samarbeid med International Coach Federation Norge (ICF Norge) og inngår i en artikkelserie med fokus på coaching og ledelse i en digitalisert tid, som også er tema på ICFs årskonferanse den 8. mai 2018. Les mer om konferansen her.

Andre artikler i denne serien

Fant ikke noen innlegg.

 

 

 

 

 


Denne artikkelen er skrevet for en partner på innholdsproduksjon, og er vanligvis originalt publisert i kundens egne kanaler. Gjengitt her etter avtale. Her er noen flere slike artikler.

Fra skrueselger til global virksomhet

Fra skrueselger til global virksomhet

Würth ble startet i Tyskland i 1945. Landet lå i ruiner etter 2. verdenskrig. En hel nasjon skulle skrus sammen ... les mer
Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen (foto: privat)

Hvordan omskape til en bærekraftig fremtid uten å miste fokus på nåtiden? Bærekraftsdoktorene Sveinung og Lars Jacob gir svar

De har kjempet mot vindmøller 15 år, men i dag har de to doktorene i bærekraft fått vind i seilene ... les mer
«It's all about the people»

«It’s all about the people» Hvordan Anne Beate fikk 22.000 ansatte i 1.200 bedrifter til å gå i samme retning

Sliter din virksomhet med motivasjon? Å få folk til å gå i samme retning? Da har du kanskje noe å ... les mer
Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow på 80-tallet. I dag prøver forsker Magne Jørgensen å ... les mer
Klaus Jarstad og Ivar Knutsen i DNV GL. Bakgrunnsbilde av hånd med hammer: PxHere

Myteknuserne i DNV GL

Sjefene trodde den høye turnoveren skyldtes lønningene. De oppdaget at det ikke var så enkelt. DNV GLs myteknusere brukte HR-analyse ... les mer
Simens syv digitale lederkort

Simens syv digitale lederkort

Hva trenger ledere å oppdatere seg på for å kunne snakke fornuftig om digitalisering? Simen Sommerfeldt har et forslag ... les mer
Den 16. ledelsesguruen

Den 16. ledelsesguruen

Spør du 15 ledelsesguruer hva som kjennetegner godt lederskap får du 15 ulike svar. Spør du nr. 16 gir han ... les mer
Lisa Vivoll Straume

Doktor i positivitet: — Velvære er ikke nok. Du trenger litt strevsom lykke også

— Positiv psykologi handler ikke om å tenke positivt. Negative tanker og følelser er avgjørende for et velfungerende liv, men ... les mer
Kristine Frøberg (foto: Paal Leveraas)

Spiller seg til salgsvekst

– Jo mer tid som brukes på spill, jo bedre går butikken, forteller HR-sjef Kristine Frøberg. Det handler om gamification ... les mer
Loading...

 


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det handler ikke om hudfarge, kjønn, alder og funksjonsgrad. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, svart eller ... Les mer
Fake News

Opprørt eller opplyst?

NRKs «Folkeopplysningen» har eksperimentert med falske nyheter rettet mot en skole i Lillestrøm. Mange er opprørt. Elevene er opplyst ... Les mer
Skjermbilde NRK Politisk kvarter

Politisk ideologi og arbeidslivets virkelighet

Å fokusere på ønsket resultat og defokusere på hvordan man skal komme frem til resultatet er en undervurdert lederferdighet. Fokus ... Les mer
Ordet "Rotten" på en scene i en teatersal

Råtten lederutvikling?

Utvikling av ledere er blitt en gigantisk global industri som sysselsetter titusenvis av mennesker og holder HR-folk i aktivitet. Det ... Les mer
Digital transformasjon, bærekraftig ledelse, HR, lederutvikling, IT

Digital transformasjon, bærekraftig ledelse, HR, lederutvikling, IT

Det er sommer, det er sol og det er tirsdag. I hvert fall tirsdag. Velkommen til en ny sesong med ... Les mer
Sommer, sol og store beslutninger

Sommer, sol og store beslutninger

Sommeren er et stort og tålmodig veikryss under en høy himmel. Sommeren inviterer til store, livsomveltende beslutninger. Skummelt, deilig og ... Les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This