Maskinene utfordrer oss organ for organ. Først utfordret de musklene våre. Senere har de vist seg å kunne tilby bedre øyne, ører og munner. I digitaliseringens tid står vi ved den siste skanse: maskinene utfordrer hjernene våre. Hva gjør vi nå?

Da industrialiseringen endret samfunnet fra slutten av 1700-tallet eliminerte vi i stor grad muskelkraft. Senere har teknologien overtatt og forbedret utførelsen av mange oppgaver som er knyttet til syn, hørsel og lukt.

For ikke lenge siden snakket vi om at er det én ting maskinene aldri kan gjøre bedre enn oss, så er det å kjenne igjen ansiktet til en venn. Vi har nå algoritmer som kjenner igjen ansikter bedre enn mennesker. Vi har teknologi som kan lytte og forstå hva du sier, avsløre om du lyver og til og med si noe om helsetilstanden din. Sansene for lukt, smak og berøring utfordres også.

Den siste skanse

Den siste skanse er tanken, bevissthet, rasjonalitet og følelser. Kunstig intelligens og kognitiv teknologi vil etter alt å dømme gradvis spise seg inn på disse områdene også, inntil den første algoritmen en dag våkner opp og konstaterer at den har en bevissthet.

Og interessant nok har den samme teknologien også gitt oss ny innsikt i hvordan hjernen fungerer. Vi vet nå mer enn noensinne om hvordan hjernen holdes i trim.

Og det er hva ukens Tirsdag morgen skal handle om: Hvordan man holder hjernen i trim.

Innsikt i hjernen

Jeg spurte Mette Slinning. Hun er coach og har de siste årene satt seg inn i hvordan hjernen fungerer.

– Vi vet mye om kosthold og trening og hvordan vi holder kroppen vår i form, sier hun. – Men vår kunnskap om det viktigste organet av dem alle – hjernen – har vi først de siste tiårene begynt å forstå. Teknologien har gitt oss bedre innsikt. Denne innsikten kan gjøre oss mer bevisste på hva som er mulig, hvorfor endring er så vanskelig, og hvordan vi saboterer oss selv.

Mette har blant annet reist rundt i verden for å sette seg inn i fremskritt i nevrovitenskap, med spesielt fokus på hvordan bruke hjernen mer optimalt og hvordan meditasjon skaper fysiske forandringer i hjernen.

– Jeg har selv fått scannet hjernen min før og etter en fem-dagers meditasjons-retreat, forteller hun. – Endringene var tydelige og har for meg bidratt til å avmystifisere meditasjon.

Meditasjon

Meditasjon er sentralt i Mettes hjernemedisin.

– Jeg ble tidlig opptatt av meditasjon, forteller hun. – Det snudde opp ned på livet mitt, og ga meg nye perspektiver på hva som er mulig, og ikke minst hvorfor endring er så utrolig vanskelig.

– Hvorfor er endring så vanskelig?

– Først og fremst fordi hjernen er en kløpper på å spare energi. Hjernen er bare en liten del av kroppen vår, men bruker 20 prosent av energien. Derfor leter hjernen hele tiden etter måter å internalisere og automatisere prosesser. Det er bra i den forstand at man frigjør kapasitet til andre ting, men resultatet er likevel at vi i det aller meste av det vi gjør går på autopilot.

– Når verden endrer seg og du vil endre deg med, må hjernen og du ut av komfortsonen og inn i nye mønstre, tanker og handlinger. Målet er å spille på lag med hjernen din mot det du ønsker. Du må styre hjernen, og ikke omvendt.  For å få til det må du reprogrammere hjernen slik at den jobber for deg.

Målet er å spille på lag med hjernen din mot det du ønsker. Du må styre hjernen, og ikke omvendtMette Slinning

Forskning viser vei

Forskningen viser altså vei. De siste par tiårene har neurovitenskap og psykologi funnet hverandre. Hjernescanning med fMRI og PET muliggjør sanntids innblikk i hvordan hjernen fungerer. Det har gitt oss en mye større forståelse av sammenhengen mellom kjemi og oss som tenkende, følende, handlende og erfarende vesener.

En av mine favorittbøker om hvordan hjernen fungerer er David Rocks «Your Brain at Work». David Rock og Jeffrey Schwartz har også skrevet et white paper kalt «The Neuroscience of Leadership». Der skriver de at «ledere som forstår de nylige gjennombruddene i kognitiv vitenskap kan lede og påvirke … organisatorisk transformasjon som tar hensyn til hjernens fysiologi og hvordan den predisponerer enkelte mennesker til å motstå noen former for lederskap og omfavne andre».

Hva betyr det for endringsledelse?

De gjør seg noen observasjoner som kan være verdt å ta med seg for deg som skal lede endring (og er du leder i dag, så er du en endringsleder. Punktum.)

  • Endring gjør vondt. Ordentlig, fysisk vondt. Endring skaper en følelse av fysisk ubehag hos de fleste.
  • Behaviorisme virker ikke: Endring basert på incentiver og straff, eller gulrot og pisk om du vil, virker ikke i det lange løp.
  • Empati virker ikke så godt som du tror: Humanisme er overvurdert, og den klassiske empatiske tilnærmingen med å skape en connection etterfulgt av overtalelse engasjerer i liten grad folkene dine.
  • Fokus er makt: Oppmerksomhet og fokus skaper kjemiske og fysiske endringer i hjernen.
  • Forventninger former virkeligheten: Folks antagelser og forventninger påvirker i høyeste grad hva de faktisk opplever og erfarer.
  • Vedvarende fokus former identitet: Gjentatt, målrettet, intensjonell og fokusert oppmerksomhet kan føre til varig personlig utvikling.

Myteknuser

I disse funnene ligger det også en annen myteknuser. Forskningen avliver blant annet myten om at hjernen vår ikke forandrer seg.

I «gamle dager» snakket vi om at alkohol dreper hjerneceller, og de kommer aldri tilbake. Det stemmer ikke helt. Tvert imot, nye hjerneceller skapes hele tiden, men veksten går mye senere enn for andre celler i kroppen. Og hjerneceller som ikke brukes, dør. Hjernen er nådeløst rasjonell, og dreper de delene av seg selv som ikke tas i bruk.

Om du ønsker å beholde de nye cellene, må du sette dem i arbeid. Og den beste måten å sette dem i arbeid på er å lære nye ting. Og den beste måten å lære nye ting på er å oppsøke endring.

For uten endring, ingen vekst. Og den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø.

Uten endring, ingen vekst. Og den dagen du slutter å vokse, er den dagen du begynner å dø.

God tirsdag.

Mette Slinning

Mette Slinning er siviløkonom i bunn, og har jobbet 14 år i finansbransjen. Senere ble hun konsulent i Mercuri Urval, før hun til slutt hoppet av for å følge sin drøm om å starte eget selskap. Det gjorde hun i 2012. Interessen for sammenhengen mellom coaching, utvikling, vekst, endring og hjernens mange irrganger har hun utviklet de siste årene, og hun deler av sin kunnskap og erfaring på konferansen «Coaching og ledelse i en digital tid» i regi av ICF Norge den 8. mai. Les mer om konferansen her.

Lær mer om hjernen

(Kilder og inspirasjon)

Lenkene til bøker er hvis mulig til Kindle-versjonene. Kjøp via lenkene gir noen cent til Tirsdag morgen. Takk i så fall! 🙂

Oppslagsfoto: geralt/Pixabay

Mer om coaching og ledelse i en digital tid

Artikkelen er skrevet som del av et samarbeid med International Coach Federation Norge (ICF Norge) og inngår i en artikkelserie med fokus på coaching og ledelse i en digitalisert tid, som også var tema på ICFs årskonferanse den 8. mai 2018.


Denne artikkelen er skrevet for en partner på innholdsproduksjon, og er vanligvis originalt publisert i kundens egne kanaler. Gjengitt her etter avtale. Her er noen flere slike artikler.

Foto: Geoffrey Fairchild (CC BY 2.0)

Hvordan håndtere varslingssaker?

Medieomtalen om varslingssaker i det siste avdekker en håndtering fra organisasjonenes side som i følge eksperter på arbeidsrett «står til ... les mer
Slik skal Ruter møte Uber

Slik skal Ruter møte Uber

«Teknologi er morsomt», fastslår Bernt Reitan Jenssen. Den agile Ruter-toppen leser en bruksanvisning i uka for å holde hjernen i ... les mer
Teo Härén (stående - armene i kors)

Den kreative gåten

Hva er en kritisk kompetanse ledelsen, HR og medarbeiderne gjerne vil ha, men ikke alltid har, selv om det er ... les mer
Dagens talenter leser ikke epost

Dagens talenter leser ikke epost

Rekrutterere har sine utfordringer. Da de endelig oppdaget epost var det for sent. Talentene har flyttet til et eller annet ... les mer
Tankefull Morten Irgens

Norsk AI-ekspert: «Superintelligens? Bare vås!»

Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn ... les mer
Barry Flack: —  Slutt å snakke om fremtidens arbeidsliv. Det er her nå

Barry Flack: —  Slutt å snakke om fremtidens arbeidsliv. Det er her nå

—  Vi små slutte å snakke om «arbeidslivet i fremtiden», sier Barry Flack, en av verdens mest innflytelsesrike personer innen ... les mer
Einar Duenger Bøhn med krus med Jokeren avbildet (fra Youtube)

«Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat»

Kunstig intelligens holder ikke, mener Einar Duenger Bøhn. Vi trenger kunstig moral også ... les mer
Hannes transformasjon: Sidelengs og opp, fra Holmestrand til Rio. Nå transformerer hun HR i Hydro

Hannes transformasjon: Sidelengs og opp, fra Holmestrand til Rio. Nå transformerer hun HR i Hydro

Møt HR-direktør Hanne Karine Simensen og hennes opplevelser gjennom mange år med HR i Hydro ... les mer
Thomas Brandal Myklebust

Hva smarte hjerner vet om hvordan hjerner blir smartere

De siste tiårene har vi lært mye om hjernen. Det har også gitt oss mye nyttig læring om læring. Veien ... les mer

 


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Leiv Eriksson oppdager Amerika (Christian Krogh, 1893. Public domain)

Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid

Da Leiv Eriksson oppdaget Amerika var det fordi han tiltet kursen bittelittegrann. Han bommet på verdens største øy, og fant ... Les mer
Et formålsdrevet næringsliv

Et formålsdrevet næringsliv

Blir 2020 året næringslivet inntar rollen som klodens gode fe? Mye peker i retning av det ... Les mer
2020 og de neste 10

2020 og de neste 10

Tirsdag morgen er 10 i 20. Det er en fin milepæl og en anledning til å ta en fot i ... Les mer
Industrianlegg

Det vidunderlige næringslivet

Vi har et unikt norsk ord. Det som på engelsk kalles business og minner om travelhet, kaller vi på norsk ... Les mer
Lillesand - Øvre gate

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Kommunen som stoler på sine medarbeidere er et unntak. Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor ... Les mer
Ung kvinne ser inn i en glitrende portal (manipulert)

Digitalisering som lederutfordring

Å lede gjennom digitalisering er den kanskje største trusselen og muligheten dagens og fremtidens generasjoner av ledere står ovenfor ... Les mer

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

%d bloggere liker dette: