En artikkel jeg leste grep meg. Den handlet om livet etter selvmordet, for de som blir igjen. Historiene, beskrivelsene av samtalene og livet til de etterlatte, var ekte og gripende. 

Etter å ha lest artikkelen, sendte jeg en mail til journalisten.

Artikkelen hadde rørt ved meg, og jeg syns han som førte den i pennen fortjente å høre det.

I mailen skrev jeg blant annet:

«Dette er skrivekunst og journalistikk av høy klasse. […] Historien ga meg tårer i øynene. Artikkelen er nær, sår og inderlig uten at den blir påtrengende og klisjépreget. En vanskelig balansegang. Takk.»

Neste arbeidsdag svarte han, og jeg kunne se at han ble glad for tilbakemeldingen:

DN Magasinet
Oppslaget i DN Magasinet (klikk på bildet for å lese)

«Hei! Tusen takk – dette var en veldig hyggelig tilbakemelding. Ikke minst fordi du anerkjenner det som har vært en vanskelig øvelse – å finne rett balansegang. Det er jo om å gjøre å vekke følelser hos leseren, men ikke vippe over og bli sentimental og klisjépreget. Så igjen: Tusen takk. :-)»

Selvfølge

Som lesere tar vi ofte godt journalistisk håndverk som en selvfølge, og vi er ofte mer opptatt av å rakke ned på mediene enn å sette pris på dem. Det er lett å glemme at bak enhver historie som fortelles sitter det en forteller, et menneske av kjøtt og blod. Noen av dem sludrer seg gjennom jobben, andre legger hjerte og sjel inn i hver eneste artikkel de skriver.

At det de sender ut i verden har en effekt, rører ved noen, skaper endring, det betyr noe. Det fortjener de å få vite.

Journalister, butikkmedarbeidere, toppledere og traineer, alle har vi noe felles: vi vil gjerne bli sett. Og mer enn å bli sett: vi vil gjerne bli fortalt hva den andre ser.

De fleste av oss er rimelig gode til å rose, men ikke så flinke til å legge den ekstra svetten det koster å også anerkjenne jobben.

Mer enn «bra jobba»

Ekte anerkjennelse er ikke bare et klapp på skulderen og et «bra jobba». Det handler også om å se og uttrykke at du ser hva det har krevd av mottakeren av anerkjennelsen.

Forskjellen er stor for den som tar imot, og kan i en arbeidshverdag være det som skiller mellom motivasjon og desperasjon.

Så øv deg på å anerkjenne, og start gjerne med en komplett fremmed som gjennom sine handlinger i det offentlige rom har rørt ved noe i deg.

God tirsdag.


Oppslagsfoto: «Peek» Pixabay/Nittyma


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

2020 og de neste 10

2020 og de neste 10

Tirsdag morgen er 10 i 20. Det er en fin milepæl og en anledning til å ta en fot i ... Les mer
Industrianlegg

Det vidunderlige næringslivet

Vi har et unikt norsk ord. Det som på engelsk kalles business og minner om travelhet, kaller vi på norsk ... Les mer
Lillesand - Øvre gate

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Kommunen som stoler på sine medarbeidere er et unntak. Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor ... Les mer
Ung kvinne ser inn i en glitrende portal (manipulert)

Digitalisering som lederutfordring

Å lede gjennom digitalisering er den kanskje største trusselen og muligheten dagens og fremtidens generasjoner av ledere står ovenfor ... Les mer
Fordelen med å være en dinosaur

Fordelen med å være en dinosaur

Er digitaliseringens ødeleggende kraft «fake news»? For alle spådommer til tross, har du først rukket å bli en dinosaur, er ... Les mer
3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

En kollega som forsvinner skaper flere hull - følelsesmessig og praktisk. Når kaken er spist og takketalene stilner begynner jobben ... Les mer
Loading...

 

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: