Å ta en jobb i en ny virksomhet kan sammenlignes med en organtransplantasjon. Det kreves tilpasningsevne om ikke immunforsvaret skal isolere deg og støte deg ut.

Når det nye organet i tillegg er virksomhetens hode og dette hodet har et mandat om å gjennomføre drastiske endringer, blir det fort et hodeløst prosjekt.

Det offentlig utspilte dramaet med Christine Meyer, Siv Jensen og Statistisk Sentralbyrå i hovedrollene har dominert nyhetsbildet den siste uken. Mediene og kommentarene i sosiale medier er først og fremst opptatt av å fordele skyld.

Men SSB-historien handler mindre om skyld og mer om statistisk sannsynlighet.

I ettertid vil analysene antagelig vise at dette måtte gå galt.

Selv uten en forutgående organtransplantasjon er endring vanskelig.

For mange år siden avsluttet jeg min karriere som røyker etter et uendelig antall forsøk på å slutte. Jeg siterte ofte Mark Twain, som skal ha sagt at «å slutte å røyke er ingen sak. Det har jeg gjort hundrevis av ganger».

Mitt hode hadde gjennom mange år forsøkt å sette i gang endringsprosjektet røykestopp. Men de delene av kroppen som sterkest ville merke endringene hadde ikke eierskap til prosjektet, og forstod heller ikke hvorfor denne lidelsen måtte utholdes.

Derfor strandet det ene endringsprosjektet etter det andre.

Først da hodet mitt begynte å alliere seg med kroppen, og alle deler tok «eierskap» og var enige om at den langsiktige gevinsten oppveier den kortsiktige lidelsen, ble røyken lagt på hylla.

Den samme «hodestyrte» tilnærmelsen til endring skjer hver eneste dag i norsk arbeidsliv.

Spesielt i det offentlige settes mange ledere til å gjennomføre endringer som er vedtatt andre steder. De er gjerne faglig dyktige og med stor gjennomføringskraft og sterk lojalitet til sitt oppdrag.

Så kjører de på og driver gjennom endringene de selv vet er nødvendige.

Hodet har bestemt, og vil ikke kroppen være med på det, så skal den.

Motstand ses som en invitasjon til krig. Motstandere skal ikke vinnes over, men overvinnes.

Resultatet er manglende tillit og organisatorisk handlingslammelse.

Endring er en nødvendighet i alle organisasjoner, for ikke å si organismer. Når endringene opphører, opphører også livet. Men du skal aldri glemme at en organisasjon er som en kropp. Den er integrert, hel, og hvis de ulike delene ikke beveger seg i noenlunde samme tempo og samme retning rives den i filler.

For den hodestyrte lederen som har fått et mandat om å gjennomføre endringer, må den første endringen skje i lederen selv.

Han eller hun må ut av hodet og ned i kroppen.

Det er der det skjer.

God tirsdag.


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Kvinne på klippetopp ser mot skyene

Jakten på ikigai

Innbyggerne på de japanske Ryukyu-øyene har høy livskvalitet og forventet levealder i verdenstoppen. En av årsakene mener mange er ikigai ... Les mer
Montasje mann kvinne digitalt øye

Den stille revolusjonen

Vi er inne i en stille revolusjon. Mellom de små daglige forbedringene i apper og algoritmer som lister seg inn ... Les mer
Fristund og takknemlighet

Fristund og takknemlighet

«Denne uken tar vi en pause fra å bli litt klokere hver tirsdag», sier far til seg selv. «Denne uken ... Les mer
Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Et leksikon i 15 bind fra 80-tallet har en overraskende rolle i digitaliseringsdramaet som har utspilt seg de siste 30-40 ... Les mer
Hvordan ta vare på verdiene når digitaliseringen raserer grunnmuren?

Hvordan ta vare på verdiene når digitaliseringen raserer grunnmuren?

Digitaliseringens lederutfordring er ikke teknologi, det er organisasjon. Gjesteblogger Thomas Nygaard har sin egen metode for å ta vare på ... Les mer
Det eneste som betyr noe for mangfold

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det handler ikke om hudfarge, kjønn, alder og funksjonsgrad. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, svart eller ... Les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This