Bente Sollid Storehaug kommer lett andpusten til intervjuet. Under armen har hun en rull døde trær i form av håndskrevne flipovere fra en workshop dagen før. Hun ser litt beskjemmet ut over å bli tatt på fersken med dette anakronistiske mediet. – Papir er bra, til sitt bruk, unnskylder hun seg.

Så sender hun straks ballen tilbake, uten egentlig å ha blitt servet den. – Du var jo en forkynner av papirets død, sier hun. – Og det er vel, skal vi se, snart 25 år siden?

Det stemmer ganske bra. Vi har kjent hverandre i et par tiår, Bente og jeg. Den gangen var hun en ung, fremadstormende gründer i dotcom og jeg redaktør i digi.no. Vi som startet den nettavisen var sikre på at papirmediene var bare minutter, maks noen timer, dager eller i verste fall to år unna å lide samme skjebne som dinosaurene.

Nå har det gått 20 år, og fremdeles leverer avisbudet Aftenposten på døra mi hver morgen. Jeg har sluttet å mase om papirets død. Nå er det andre omveltninger som lurer i skyggene, og der er Bente Sollid Storehaug en av de fremste talskvinnene.

25 års tilbakeblikk

Men hun er mer moderat enn man skulle tro etter å hørt henne, lest om henne, og lest hva hun selv skriver på bloggen Digital hverdag.

— Jeg har jobbet med internett i 25 år, og jeg er glad for å være i stand til å se 25 år tilbake. I ett perspektiv virker det som om ting har gått sakte. Men tar du på deg andre briller er det mye som har endret seg på 25 år. Mediebransjen er totalt endret. Mange andre bransjer er totalt endret. Folk flest er totalt endret. Alt som kan digitaliseres er blitt digitalt. Ingen klarer seg uten internett i dag.

Og med 25 års tilbakeblikk kan man også gjøre seg noen antagelser om fremtiden og hva den vil bringe. På HR-konferansen for offentlig sektor i januar skal Bente gjøre nettopp det.

I følge henne, og mange, mange andre av dagens svovelpredikanter, har de siste 25 årene bare vært en krusning i overflaten. Digitaliserings- og automatiseringsbølgen ruller videre med stadig større kraft. Millioner av arbeidsplasser blir spist av det altoppslukende monsteret.

– Men, sier Bente i det vi setter oss ned ved møtebordet: – Mennesker blir aldri overflødige. Uten mennesker kunne ikke jeg drevet denne butikken.

Attribusjon

«Denne butikken» er den norske avleggeren av det franske selskapet Wizaly. (Det uttales «waisali», tenk «viselig»). Bente er den eneste ansatte i Norge, men har kontorplass hos og jobber tett på partneren Penetrace. De skrur sammen noen av bitene i det nye Norge fra Verkstedveien 1 på Skøyen i Oslo.

Wizalys forretningsmodell er bygget opp rundt det som kalles attribusjon. Det handler om å finne ut hvordan det egentlig hadde seg at du endte med å kjøpe de fjellstøvlene på XXL eller bestemte deg for å gå på HR-konferansen for offentlig sektor. Det handler ikke bare om det siste klikket, men om hva som skjedde forut for det, inkludert, hvis mulig, hva du leste, hørte, snakket om eller så i kanaler som ikke kan spores elektronisk.

Mennesker på toppen

For å avdekke dette og gi annonsører bedre råd er det bygget opp store, kompliserte systemer med kunstig intelligens og stordatabehandling i bunn.

Og mennesker på toppen.

– Virksomheten er ekstremt maskinsentrert, men vi trenger mennesker til å tolke data vi sitter på, og hjelpe maskinene til å se hele bildet, sier Bente.

På den annen side stilles det stadig større og annerledes krav til oss mennesker.

– På HR-konferansen for offentlig sektor skal vi få høre om kognitive roboter, algoritmer og kunstig intelligens, og du skal fortelle oss hva slags kompetanse som kreves i vår teknologiske tidsalder. Er bildet virkelig så dramatisk som man kan få inntrykk av?

Betydelig overdrevet rykte

– Det skjer i dag, svarer hun, og forteller en historie fra egen hverdag som ytterligere understreker at ryktene om papirets død er betydelig overdrevet.

— Etter at jeg kom hjem fra workshopen i går (med flipoverne under armen, journ. anm.), kom jeg på at min datter trenger bokbind (av papir, journ. anm.). Jeg orket ikke å gå ut igjen, så jeg koblet meg opp til Robin på Messenger og beskrev behovet mitt: Jente på sjette trinn, bokbind, trenger det fort, kan du fikse det? I løpet av en time fikk jeg levert bokbindene på døra.

— Av en drone?

— Nei, et menneske. Men fremveksten av slike tjenester illustrerer en av drivkreftene bak den teknologiske utviklingen. Svært mye av det som utvikles i dag utvikles for å gi oss bedre tid. All innovasjon som skjer har som oppgave å gi deg mer tid. Noen ganger orker jeg ikke å sette meg i bilen for å kjøre til Hvaler i helgene. Hvis jeg kunne sittet i en selvkjørende bil kunne jeg brukt de to timene med kjøring til å jobbe, sove eller la meg underholde.

Kontinuerlig læring

— Skiftet vi står i gjør at kravene til hver enkelt av oss blir større enn noen gang. Læring blir en kontinuerlig prosess. Vi kan ikke stoppe i 30-årene og si at nå har jeg lært det jeg trenger å lære for dette livet. I arbeidslivet er det hele tiden ny teknologi, nye typer oppgaver. Jobbtrygghet i fremtiden vil handle om å sikre at arbeidstakerne er trygge på endring.

— Mange bransjer står foran ekstra store utfordringer. Selvkjørende biler er en slik utfordring. I USA er transport den bransjen som sysselsetter flest mennesker. Hva når biler blir selvkjørende? Blir det forbudt for mennesker å kjøre bil i 2030, slik mange har spådd? Riktignok spådde mange at biler ville være selvkjørende allerede i 2009. Ting tar tid, det skjer, om ikke så brått.

Mer enn realfag

— Har du noen tips om hva som vil være en trygg kompetanse å satse på for fremtiden?

— I dag støvsuges markedet for teknologi og internettkompetanse, samt analyserettet kompetanse, altså typiske realfagskompetanser. Men det er veldig mye mer enn det. I min egen bransje, for eksempel, kreves det at vi forstår kundens virksomhet og strategier. Språk blir viktig, selv om vi får stadig mer språkhjelp gjennom teknologi. Kulturforståelse blir viktig. Evnen til å samarbeide på tvers.

Tre innsikter

— Gi meg tre innsikter publikum på HR-konferansen for offentlig sektor tar med seg.

— Nummer én: Vi er gode i Norge. Da jeg startet her med franske eiere fikk jeg beskjed om at «vi tar regnskapet i Paris». Jeg sa «nei». Sammenlignet med Frankrike og mange andre land ligger vi milevis foran i Norge når det gjelder enkelhet i det å starte og drive en virksomhet. Offentlig sektor fungerer utmerket, ikke minst sammenlignet med nettopp Frankrike.

— Nummer to: Tenk over hva du driver med, hva jobben din består i. Er det en sjanse for at det du gjør kan digitaliseres? Vit da at alt som kan digitaliseres, vil digitaliseres. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar.

— Nummer tre: Det er to måter å se utviklingen på. Du kan tenke at alt går til helvete og alle arbeidsplasser blir borte, eller du kan tenke som vi gjorde da Internett kom: her er det utrolig mange muligheter. Jeg tror ikke arbeidsplasser forsvinner. Jeg tror nye vil skapes. Kinesiske Alibaba regner med at de skal skape 100 millioner nye arbeidsplasser i løpet av få år, og målet er at de skal ha to milliarder kunder, avslutter Bente Sollid Storehaug.


Denne artikkelen er skrevet for en partner på innholdsproduksjon, og er vanligvis originalt publisert i kundens egne kanaler. Gjengitt her etter avtale. Her er noen flere slike artikler.

NAV – det nye «Facebook»?

NAV – det nye «Facebook»?

Facebook tjener store penger på innsikt basert på brukerdata. Hva kan Norge lære av Zuckerberg & co? Kan vi redde ... les mer
Det er smart å bruke 18 måneder på onboarding

Det er smart å bruke 18 måneder på onboarding

Halvparten av enkelte typer ansettelser mislykkes. Det koster virksomhetene blod og tårer. Hvorfor er det sånn? Talya Bauer svarer ... les mer
Sannhetens øyeblikk for HR

Sannhetens øyeblikk for HR

«Når jeg går inn i en HR-avdeling i dag er det som å komme inn i et antikvariat», spissformulerer Peter ... les mer
Talenter i spill

Talenter i spill

Telenor har plassert 147 av sine aller beste kort på 'spilleduken' for å fylle vakuumet etter de 200 ansatte som ... les mer
Karina Birkeland Lome (foto: Kine Dahl)

— Skal du innovere må du dingle litt mer med beina

Å «lykkes med innovasjon handler ikke om å gjøre mer», sier Karina Birkeland Lome. «Det handler om å gjøre mindre.» ... les mer
Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Hvordan Benedict Bocek påvirket Orklas samfunnsansvar

Benedikt Bocek, en økonomistudent med foreldre fra Tsjekkia, tok sommerjobb i Orkla. Arbeidet han gjorde da, og senere som Alarga-stipendiat ... les mer
Prososialt motivert professor med rocke-fot

Prososialt motivert professor med rocke-fot

Møt norsk ledelsesfags «enfant terrible», BI-professor Bård Kuvås, som i grunnen aldri har praktisert sitt fag. «Du trenger ikke å ... les mer
Oppfostrer vi en digitalt fordummet generasjon?

Oppfostrer vi en digitalt fordummet generasjon?

De unge er ikke så digitale som vi tror. Dagens 30-åringer har mindre digital basiskompetanse enn de som er 10-15 ... les mer
— Konsulenter fortjener mer anerkjennelse

— Konsulenter fortjener mer anerkjennelse

Mange IT-prosjekter har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet, sier Hans-Henrik Merckoll. IBM-sjefen slår et slag for konsulenter. I disse dager ... les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This