Jeg sendte ut en oppfordring til mine LinkedIn-kontakter om å abonnere på Tirsdag morgen. En av dem takket høflig nei, og begrunnet det slik:

«Ord fra hodet blir bare ord. Ord fra hjertet derimot forandrer verden.»

Hun skrev at hun hadde lest noen av artiklene på Tirsdag morgen.

«Som sanden i et timeglass rant de bare ut igjen i bunnen.»

Jeg prøvde å finne en metafor for følelsen jeg satt igjen med. Det nærmeste jeg kom var når en person henvender seg til deg på gaten, sier høflig unnskyld, tar et fast grep i skulderen din, dundrer knyttneven inn i magen, børster hendene, retter på klærne og går ufortrødent videre.

«Au!», sa jeg til meg selv. «Au-au-au! Hva er dette for en …?»

Jeg hadde et upassende ord på tunga.

Så tok jeg meg i det.

«To prosent», minnet jeg meg selv på mens jeg prøvde å få igjen pusten.  «Husk to prosent sannhet.»

Det er en coach-greie. Hvis noen sier noe som er 98 prosent feil, heller enn å fokusere på de 98 prosentene feil, se etter de to prosentene med sannhet.

Her på Tirsdag morgen er lederskap viktig. Noen ledere – egentlig ganske mange – har en kjølig, distansert, intellektualisert måte å utøve lederskap på. Har jeg og bloggen adoptert språket og sjargongen? Blir de snedige ordene og formuleringene bare en sofistikert innpakning om et tomt budskap? Har jeg, som jeg har sett hos så mange ledere, blitt en person som er mest i hodet og mindre i hjertet?

Kanskje. Jeg hadde ikke svarene. Bare spørsmålene.

«Nå skulle jeg hatt en coach», tenkte jeg.

Da kom det en ny mail.

Fra en coach.

I Pasadena, California.

Han hadde ved en glipp blitt med på den samme mail-utsendelsen som damen med den høflige knyttneven.

«Hi Paal. Great hearing from you and I don’t understand your message because I only know english. Warmly, Eric Kohner»

Da jeg så navnet hans, ble jeg sendt 8-10 år tilbake i tid, til en sommerdag i et varmt lokale i Vibesgate i Oslo. Vi var 12-15 stykker som deltok på en workshop. I halvsirkelens åpning stod en stor og bred mann, nokså rufsete, nokså upolert. Han kunne sklidd ubemerket inn i en hvilken som helst mafiafilm. Men han ledet oss gjennom sine to dager «Act of Leadership» med kompromissløs lidenskap, ydmyk, men ruvende autoritet og en fandenivoldsk visdom.

I workshop’en fortalte han fra sitt liv, oppveksten i New York, forsøket på å slå gjennom som skuespiller. Senere livet som rådgiver i næringslivet.

Eric har ikke, og har nok aldri hatt en blankpolert business-fasade. Han er en av de som i kraft av sin personlighet ønskes velkommen i styrerom og ledergrupper akkurat som han er. Han er en internasjonalt anerkjent toppleder-coach og instruktør for coaching-studenter.

Noen har beskrevet hans stil som kick-ass coaching.

Nå stod han i Vibesgate og snakket om lederskap som en akt, en «Act of Leadership» som ikke bare henspiller på en akt i et skuespill, en verdig handling, en formell beslutning, men også til urgamle drifter.

Den akten skjer ikke bare i hodet, men i hele kroppen. Ukeavisen Ledelse omtalte nylig en forskningsrapport av Angela Duckworth, som avdekker at det som skiller de beste lederne fra resten er grit,  eller fasthet. Det beskrives som en kombinasjon av lidenskap og utholdenhet.

Og Erics ord fra noen år tilbake handler om det samme.

«God kommunikasjon starter med lidenskap», sa Eric. «Godt lederskap formidles med hode, hjerte, mage og hender, og …» og her gjengir jeg resten av setningen på engelsk fordi det blir så flatt og kjølig anatomisk på norsk:

«Great leadership starts in the groin.»

For det er der lidenskapen bor.

Men ikke si det til den høflige knyttneven. Skulle det komme flere svingslag min vei, foretrekker jeg tross alt å ta i mot med magen.

God tirsdag. Og god påske.


Og du … jeg sitter stor pris på dine tanker i kommentarfeltet under, enten de kommer fra hodet, hjertet, magen, hendene eller mellomgulvet.

Kilder og inspirasjon


 


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Montasje mann kvinne digitalt øye

Den stille revolusjonen

Vi er inne i en stille revolusjon. Mellom de små daglige forbedringene i apper og algoritmer som lister seg inn ... Les mer
Fristund og takknemlighet

Fristund og takknemlighet

«Denne uken tar vi en pause fra å bli litt klokere hver tirsdag», sier far til seg selv. «Denne uken ... Les mer
Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Leksikonet, innovasjonen og den verdibaserte lederen

Et leksikon i 15 bind fra 80-tallet har en overraskende rolle i digitaliseringsdramaet som har utspilt seg de siste 30-40 ... Les mer
Hvordan ta vare på verdiene når digitaliseringen raserer grunnmuren?

Hvordan ta vare på verdiene når digitaliseringen raserer grunnmuren?

Digitaliseringens lederutfordring er ikke teknologi, det er organisasjon. Gjesteblogger Thomas Nygaard har sin egen metode for å ta vare på ... Les mer
Det eneste som betyr noe for mangfold

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det handler ikke om hudfarge, kjønn, alder og funksjonsgrad. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, svart eller ... Les mer
Fake News

Opprørt eller opplyst?

NRKs «Folkeopplysningen» har eksperimentert med falske nyheter rettet mot en skole i Lillestrøm. Mange er opprørt. Elevene er opplyst ... Les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: