Da Olaf skulle hente skilter til bilen sa politimannen at de ikke var klare likevel. «Du må vente to måneder til.» Olafs kone ga politimannen 200 kroner. Da ordnet det seg. Møt ukens HR-profil Olaf Saxegaard, som bruker HR til å bekjempe korrupsjon.

Pensjonisten Olaf Saxegaard har satt seg fore å bruke HR mot korrupsjon. Hans prosjekt er ambisiøst. Han har valgt seg et av de lengste lerreter å bleke på kloden: Ukraina. Det er et av verdens mest korrupte land.

— Da jeg satte foten ned på ukrainsk jord hadde jeg ingen anelse om hva jeg skulle gjøre, forteller ukens HR-profil på Skype fra sitt hjem i Poltava, en by 300 kilometer øst for Kiev.

Så han så seg rundt i det store, loslitte landet. Det var midtvinters. På gatene i byen så han gamle krokryggede bestemødre stavre seg frem til butikken. Men de gikk ikke inn for å handle. I stedet hakket de møysommelig løs på isen på fortauet foran butikken, i håp om at butikkeieren ville gi dem en slant for det.

Kapitalismens inntog i den tidligere kommunistiske sovjetrepublikken har gjort et fåtall svært rike, men de fleste er blitt fattigere.

— Da Sovjetunionen gikk over ende i 1991 ble Ukraina veldig snart preget av oligarki, forteller Olaf. — I dag er det verre enn under kommunismen. I bunnen av dette ligger korrupsjon, muligheten til å kjøpe seg fordeler. Ukraina er gjennomkorrupt, og det kommer ovenfra: Minst 400 av de 450 medlemmene av parlamentet er bestukket.

— Noen få oligarker har sikret seg enorme verdier, mens det store flertall lider. Det er pensjonistene som lider mest. De som har jobbet et langt liv og som i sitt livs høst må hakke is vekk fra fortauet for 50 øre.

«Pensjonistene lider mest. De som har jobbet et langt liv og som i sitt livs høst må hakke is vekk fra fortauet for 50 øre»

Til tross for den omfattende korrupsjonen, er det stor interesse for landet fra vestlige selskap. Arbeidskraften er billig, og det er et høyt kunnskaps- og kompetansenivå.

— Det er ekstremt lave lønninger og høyt utdannede arbeidsfolk, men dessverre med papirer som ikke er godkjent av EU på grunn av korrupsjon i skolesystemet, forteller Olaf. — Men Europa har likevel fått øynene opp for at Ukraina er et bra sted for outsourcing. Avstanden er ikke for stor, og kulturen er sammenlignbar. En årslønn her er lavere enn i India.

Gjennomsnittlig månedslønn i Ukraina er ca 5.200 UAH (ukrainske hryvnja), tilsvarende ca 1.600 norske kroner.

— Og en halvliter koster bare 6 kroner, ler Olaf.

Nå bruker den tidligere HR-rådgiveren faget sitt så godt han kan for å skape holdningsendring. Han gikk av med AFP fra en jobb i Akershus fylkeskommune i 2014. Hans ukrainske kone Antonina lokket ham med på stort og spennende eventyr: å bosette seg i Ukraina.

— OK, men maksimalt fire år, sa Olaf.

Nå er to av de årene gått.

«Kjærligheten brakte meg hit, og korrupsjonen fikk meg til å bli»

— Kjærligheten brakte meg hit, og korrupsjonen fikk meg til å bli, sier Olaf.

— Jeg ville gjerne studere kulturforskjeller i arbeidslivet mellom her og Norge. Den store forskjellen, både i offentlig og privat sektor, viste seg å være på områdene ledelse og korrupsjon. Som patriot av det ukrainske samfunn, valgte jeg å bruke min ressurs som gjesteforeleser for studenter innen fagområdene organisasjon og ledelse, blant annet med fokus på utfordringer fra EUs arbeidsdirektiver, samt generell ledelsesadferd.

— Dernest — ut fra kreative samtaler med kolleger ved universitetet — har jeg designet et konsept for bekjempelse av korrupsjon. Prosjektet har tatt mye tid, men også gitt meg utrolig innsikt i arbeidslivet og et inspirerende samarbeid.

Han forteller at kampen mot korrupsjon i Ukraina i dag utkjempes på to fronter: Fjerne korrupte personer i oligarkiet og blant politikere; samt å innføre elektroniske samhandlingssystemer mellom offentlige tjenester og publikum. Erfaringer viser at ingen av disse tiltakene fungerer, både fordi påtalemyndigheter og sentrale politikere utgjør navet i korrupsjonskulturen, og fordi tjenestemenn er flinke til å omgå bruk av elektroniske betalingssystemer.

— Det er nesten en dagligdags affære at «Nasjonalt byrå for antikorrupsjon» påpeker en rekke kriminelle forhold den ene dagen, så frikjenner påtalemyndighetene dem dagen etterpå, sukker Olaf, og drar sin «elevator pitch» om prosjektet:

— Den russiske økonomen Simon Kordonsky sa at «korrupsjon er relasjonen i klassesamfunnet, en relasjon dypt kulturelt forankret». Skal man fjerne offentlige tjenestemenns avhengighet av pengesterke bestikkere må virksomhetene gjennomføre organisasjonsutvikling og lederutvikling innen rammen av kulturendring. Dette betinger demokratiske og transparente utviklingsprosesser, generell atferdsendring og strukturelle endringer.

— Normalt vil dette være risikabelt, men skal Ukraina oppnå en bærekraftig og tillitsskapende offentlig tjeneste, har vi egentlig ikke noe valg. Gjennom undersøkelser og ut fra kunnskap om arbeidslivet generelt, ser vi at gjennomføring av store prosesser er mulig, men utfordrende. Nøkkelen til suksess ligger i at prosessene fokuserer mer på åpen samhandling, etikk og organisatorisk performance, og mindre på korrupte forhold.

Det offentlige er angivelig sterkt overbemannet i Ukraina, og det er blitt antydet at den kan halveres ved bruk av elektroniske systemer og effektiv organisasjonsutvikling.

— I et fattig land som Ukraina er dette avgjørende for å få landet på rett økonomisk kjøl, sier Olaf.

Derfor handler økonomisk reform på makronivå om gode organisatoriske grep på mikronivå, i følge korrupsjonsbekjemperen. Han mener at mennesker med den rette HR-bakgrunn vil ha en interessant rolle i utviklingen av Ukraina.

Hans målgruppe er seks millioner offentlig ansatte, og det er litt flere enn han kan håndtere på egen hånd. Derfor har Olaf alliert seg med regionale universiteter med organisasjon og ledelse i fagkretsen og flere frivillige organisasjoner som jobber med samfunnsutvikling. 30. september arrangerte han sammen med Universitetet NORD og antikorrupsjonsbyrået «Zero Conference» i Kiev.

— Det var vellykket, sier han. — Metodikken om å angripe problemet via kulturendring ble tatt godt i mot. Nå står syv universiteter for tur til å høre forelesninger om organisasjonskultur.

«Det er nesten en dagligdags affære at ´Nasjonalt byrå for antikorrupsjon´ påpeker en rekke kriminelle forhold den ene dagen, så frikjenner påtalemyndighetene dem dagen etterpå.»

Mye av den kompetansen Olaf i dag bruker mot korrupsjon i Ukraina kan han antagelig takke en lang og kronglete karriere i norsk arbeidsliv for. Etter avbrutte jusstudier og en snei innom IT — eller EDB, som det het den gang på 70-tallet, havnet han i NHO hvor han jobbet med produktivitetsutvikling.

Samtidig ble han trukket inn i lønnspolitikk og –systemer, og tilegnet seg dessuten kompetanse innen konflikthåndtering og kompetanseutvikling.

Dermed var grunnen lagt for en karriere som lønnsforhandler. Han sluttet i NHO, og vendte nesa mot Saga Petroleum, hvor han straks ble utfordret på å sikre et nulloppgjør i lønnsforhandlingene.

— Det var smertefullt, men lærerikt, og det var en god følelse da vi kom overens med fagforeningene.

Da Saga ble kjøpt av Hydro, solgte Olaf seg til Kommunenes sentralforbund.

— Der takket jeg ja til et oppdrag for KS for å lede utviklingsarbeidet for ny tariffavtale i energisektoren. Etter åtte måneder fikk vi utmeislet nytt avtaleverk med god tilslutning fra NITO og EL&IT.

Dermed var en sirkel sluttet i hans karriere. Han gikk tilbake til Statens Datasentral, denne gangen til deres datterselskap Bluegarden.

— KS-oppdraget gav meg innsikt og inspirasjon til å skape nye løsninger for lønns- og personalsystemer i offentlig sektor, så jeg begynte i Bluegarden, et selskap med solid kompetanse innen lønnssystemer, forteller han.

Neste skritt på veien gikk via NRK. Hans jobb der var å skaffe mediehuset effektive HR-systemer og legge en kompetansestrategi.

— I dette arbeidet fikk jeg føle hvor komplekst dette arbeidet er, grunnet spennvidden i kompetanse blant 3.500 ansatte på ulike geografiske og journalistfaglige enheter.

Så kanskje Olaf skrevde for vidt, for etter tre år ble han konsulent for oljeservice-selskapet AIBEL innen Performance Management. Deretter gikk veien til Akershus fylkeskommune som HR-rådgiver med hovedansvar for kompetanseutvikling og HR-systemer.

«Det er viktig å ha fokus på talenter og deres utvikling, men det hjelper lite om talentutvikling ikke sees i en verdiskapningskontekst»

En rød tråd i karrieren hans er ordet «performance».

— For at HR-funksjonen skal bidra effektivt i verdiskapingen, må holdningene til performance alltid være i fokus, og ikke minst det å håndtere performance i et annet og bredere perspektiv enn tradisjonell produktivitet. Det er viktig å ha fokus på talenter og deres utvikling, men det hjelper lite om talentutvikling ikke sees i en verdiskapningskontekst.

— Jeg har også blitt mer bevisst på nødvendigheten av at ledere skaffer seg god innsikt i organisasjonskultur, hvordan den symboliseres og hvordan den påvirker performance, og jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i dette faget nettopp for å kunne danne et realistisk bilde av nytteverdien av kulturforståelse og kulturpåvirkning i organisasjonsprosesser.

Alt dette og mer til tok han med i bagasjen da han satte seg på flyet til Ukraina i 2014, og nå brukes kunnskapene fra en karriere med performance, lønnsforhandlinger og kompetanseutvikling i forsøket på å endre en hel nasjons korrupsjonskultur.

Det står det respekt av.

— I Norge er vi heldige som har faglige kapasiteter på dette området som Henning BangThomas Hylland Eriksen og andre; professorer med sosialantropologisk forankring som forstår mekanismene. Som pensjonist har jeg god tid til å fordype meg både i den sosialantropologiske og den organisasjonspsykologiske tilnærming gjennom blant andre Edgar Schein. Dette har jeg etter beste evne forsøkt å bake inn i prosjektets konsept.

«Disse gamle babushkaene skjønner ikke mekanismene. Det eneste de forstår er at da landet var kommunistisk hadde de nok mat.»

Babushka (Foto: Iewap / Flickr CC BY 2.0)

— I din AFP-tilværelse, hvordan måler du din egen performance?

— Jeg gjør vel egentlig ikke det. Jeg har en magefølelse når et semester er ferdig og studentene har avlagt eksamen. Hva slags stilbakemeldinger jeg får fra studentene har mye å si. Når det gjelder hovedarbeidet —prosjektet for å motarbeide korrupsjon — så er performance ekstremt dårlig. Jeg stanger huet i veggen hele tiden.

— Er det noe håp for dette landet?

— Ja. Mange snakker om at vi hadde Majdan-revolusjonen, og snakker nå om at vi trenger en ny revolusjon. Det er kanskje det eneste som kan bidra til håp.

— Og andre land er mer korrupt. Russland er verre enn Ukraina, men det er ikke så synlig for folk flest. Putin har god kontroll med all korrupsjon. Han er jo også den som har tjent mest på det.

— Er du redd?

— Nei.

— Burde du være redd?

— Nei. Ja. Jeg ser jo selv utslagene av det på nært hold hele tiden. Historien om da jeg skulle ha nye skilter til bilen er et eksempel. Et annet eksempel er fra mitt nærmiljø.

— Jeg bor i en ny boligblokk med stor hage. Vi fikk beskjed om at en del av tomta var kjøpt opp av annet selskap for å bygge ny blokk. Det skjedde ved at myndighetene ga aksept uten å informere vårt borettslag.

— En morgen etter at de hadde begynt å bygge en grop 50 cm fra det nyoppsatte gjerdet kikket jeg ut av vinduet og så 30 politimenn i fullt militært utstyr, med vester, batonger og kalashnikover. De sperret adgangen for oss til hageområdet, for byggefirmaet ville sette opp et nytt gjerde åtte meter lenger inn.

— De hadde ingen legitimitet, men politimennene fikk godt betalt. De hadde også kalt inn en kriminell motorsykkelbande som skulle støtte politiet mot «terroristene» i blokka vår.

— Vi beboere hamret løs på dem i seks timer. Da ga de seg.

— Ser du forskjell på holdningene til korrupsjon hos den oppvoksende generasjon?

— Absolutt! De unge menneskene som deltok i Majdan-revolusjonen i 2013 til 14 er så fed up av det gamle oligarkiet at de gjerne tar en revolusjon til. Jeg har tro på ungdommen. Men disse gamle babushkaene, bestemødrene, skjønner ikke mekanismene. Det eneste de forstår er at da landet var kommunistisk hadde de nok mat.

«De unge menneskene som deltok i Majdan-revolusjonen er så fed up av det gamle oligarkiet at de gjerne tar en revolusjon til»

Fra opprørene i Kiev i februar 2014 (Foto: Wikipedia)

— Hva liker du minst med jobben din?

— Ingen ting, men jeg blir på grensen til deprimert over de politiske holdninger i Ukraina, hvor politikernes oppgave som representanter for folket er totalt fraværende til fordel for tanken på egen bankkonto. Dette gjelder hele spekteret fra president, ministerium, parlament og til regionale og lokale myndigheter. Og dette kan ingen nordmann gjøre noe med, dessverre.

— Rettsforholdene i dette landet under enhver kritikk. Bare pengene rår. Mennesker blir skutt fordi de opponerer. Så er det jo noen større korrupsjonssaker som kommer til overflaten. For eksempel har statsadvokaten 1800 anklagere ansatt. 1799 av dem er gjennomkorrupte. Etter masse om og men fikk folket fjernet direktøren. Presidenten setter så inn en ny direktør, han som var assisterende direktør for den gamle, og like korrupt. De saboterer ethvert forsøk på å dømme mennesker som har begått korrupte handlinger.

«… jeg blir på grensen til deprimert over de politiske holdninger i Ukraina»

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

— HR-funksjonens innhold varierer utrolig mye i forhold til den bransje eller virksomhet HR skal fungere i. Å utvikle forståelse for HRs betydning i akkurat ditt selskap er helt nødvendig. Å lese om Jim Collins følgeforskning gjennom boka«From Good to Great» er en god begynnelse.

— Lær deg gjerne et annet fag først som danner grunnlag for å se nytteverdien av HR. IT er et klassisk eksempel. Å lede en gjeng med programmerere er som å gjete katter. Det er viktig og nødvendig å skaffe seg god innsikt i hva som motiverer, både til performance og til lojalitet.

— Hvem vil du gjerne lese om i en senere HR-profil?

— Det er mange spennende mennesker både innen HR-faget, i undervisningssammenheng og som forfattere med god litteratur på samvittigheten. En av dem jeg kunne hatt gleden av å se profilen til, er Henning Bang.

— Det er notert.

Olaf Saxegaard

Olaf Saxegaard

Nåværende: Universitetet i Poltava, Ukraina

Arbeidserfaring

  • 2014 -> Foreleser, Poltava universitet
  • 2009 — 2013 Seniorrådgiver HR, Akershus fylkeskommune
  • 2011 — 2013 Administrasjonssjef, Eikeli videregående skole
  • 2008 — 2009 Organisasjonsutvikler, Aibel AS
  • 2004 — 2008 Seniorrådgiver, NRK
  • 2000 — 2004 Konsulent, Evry
  • 1999 — 2000 Seniorrådgiver, Kommunenes Sentralforbund
  • 1997 — 1999 Seniorrådgiver, Saga Petroleum LLC
  • 1989 — 1997 Forretningsrådgiver, Næringslivets Hovedorganisasjon
  • 1984 — 1989 Seniorkonsulent, Capgemini

Utdanning

  • 1993 — 1995 Handelshøyskolen BI
  • 1971 — 1974 Universitetet i Oslo

Artikkelen er skrevet for HR Norge og originalt publisert på deres nettsider. Republisert etter avtale.

Denne artikkelen inngår i serien HR Norges HR-profiler og er skrevet for og opprinnelig publisert på HR Norges nettsider. Se under for flere intervjuer fra denne serien, som ble startet høsten 2015.


HR-profiler

Geir Haugstveit spilte 25 landskamper før HR tok ham til Paris, London og OsloMet

Geir Haugstveit spilte 25 landskamper før HR tok ham til Paris, London og OsloMet

Alain Gherson, europasjef for HR i Bull, kom med en vennlig advarsel til den norske datakonsulenten: «Går du først inn ... Les mer
Morten Müller-Nilssen: — Det enkleste er å sitte stille

Morten Müller-Nilssen: — Det enkleste er å sitte stille

Tid er et viktig stikkord for Morten Müller-Nilssen. Så viktig at han har skrevet to bøker om tidsstyring. Paradoksalt nok ... Les mer
Manuelas mission impossible

Manuelas mission impossible

HR Norges HR-profiler har et bredt spenn. Vi har møtt HR-direktører som er blitt toppledere, og vi har møtt toppledere ... Les mer
Laila (67) hoppet av topplederjobb som 55-åring. «Det ble for lett»

Laila (67) hoppet av topplederjobb som 55-åring. «Det ble for lett»

Ta en doktorgrad? Videreutdanning? Utvide virksomheten? Som mange andre lurer Laila på hva hun skal bli når hun blir stor ... Les mer
«Dette er IKKE en hype»

«Dette er IKKE en hype»

Det viktigste for topp- og HR-ledere i dag er hvordan virksomheten skal restruktureres. Hierarki funker ikke lenger. Hva som funker? ... Les mer
Sjøforklart HR-topp på verdens tak

Sjøforklart HR-topp på verdens tak

Hun har mastergrad i statsvitenskap med spesialfokus på terror som kommunikasjonsverktøy. Hun har jobbet i etterretningen («men ikke som spion») ... Les mer
Loading...

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This