Det fins over en milliard mennesker på Facebook. Rundt 30 millioner av dem lever ikke lenger. Inntil i går var min bror en av dem.

Døden er en del av livet, selv om vi helst vil glemme det. I vår tid må de etterlatte også bistå den døde med å dø på nett.

Mandag ville min bror fylt år. Han skulle blitt 54. Men han døde i februar.

Trist som det er, føltes det stadig mer underlig å få referanser til profilen hans på Facebook inn i vår levende verden. Hans tause, digitale stemme ville ikke gi slipp.

Jeg vurderte å få profilene hans slettet, men kjente jeg kviet meg også. Visste ikke helt hva som var rett. Man tenker ikke alltid så klart når noen nære dør.

Ikke maser de heller.

Det er lett å utsette.

Søndag kom listen fra Facebook med folk som har bursdag denne uken. Dag var blant dem. Da kjente jeg at noe måtte gjøres.

Jeg tok sats og bestemte meg for at profilene hans måtte slettes.

Det var en enkel sak på Google, men på Facebook måtte jeg legge inn søknad.

Derfor tok jeg saken i egne taster.

Heldigvis var den gamle datanerden av en bror jeg hadde nokså forutsigbar på passordfronten.

Jeg logget meg inn som ham.

Det var litt spooky, som å gå inn i et virtuelt spøkelseshus. Minst fire hadde invitert ham som venn til tross for at vi hadde lagt ut dødsbudskapet på siden. En gammel venn hadde gjenfunnet ham og sendte en direktemelding. Mens jeg var innlogget kom den tikkende inn: Gratulerer med dagen, Dag!

Det ville som sagt vært bursdagen hans.

Jeg vurderte å svare «takk, men jeg er død, så jeg vet ikke om denne bursdagen egentlig kan regnes med».

Det ville vært helt i hans ånd.

Men jeg lot det være.

I stedet lette jeg meg møysommelig frem til der man sletter kontoen sin.

Jeg fant frem. Noen kjappe tastetrykk. Så var det over.

Bortsett fra følelsene.

Det ble et stille og vemodig farvel med en mann som levde store deler av sitt liv nettopp i det digitale univers.

Aktiv dødshjelp post mortem.

Digital fred være med deg, bror.

God tirsdag.


Har du opplevelser fra det vanskelige og følsomme området hvor sosiale medier møter døden? Del gjerne i kommentarfeltet under.


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det eneste som betyr noe for mangfold

Det handler ikke om hudfarge, kjønn, alder og funksjonsgrad. Det spiller ingen rolle om du er ung eller gammel, svart eller ... Les mer
Fake News

Opprørt eller opplyst?

NRKs «Folkeopplysningen» har eksperimentert med falske nyheter rettet mot en skole i Lillestrøm. Mange er opprørt. Elevene er opplyst ... Les mer
Skjermbilde NRK Politisk kvarter

Politisk ideologi og arbeidslivets virkelighet

Å fokusere på ønsket resultat og defokusere på hvordan man skal komme frem til resultatet er en undervurdert lederferdighet. Fokus ... Les mer
Ordet "Rotten" på en scene i en teatersal

Råtten lederutvikling?

Utvikling av ledere er blitt en gigantisk global industri som sysselsetter titusenvis av mennesker og holder HR-folk i aktivitet. Det ... Les mer
Digital transformasjon, bærekraftig ledelse, HR, lederutvikling, IT

Digital transformasjon, bærekraftig ledelse, HR, lederutvikling, IT

Det er sommer, det er sol og det er tirsdag. I hvert fall tirsdag. Velkommen til en ny sesong med ... Les mer
Sommer, sol og store beslutninger

Sommer, sol og store beslutninger

Sommeren er et stort og tålmodig veikryss under en høy himmel. Sommeren inviterer til store, livsomveltende beslutninger. Skummelt, deilig og ... Les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: