Det fins over en milliard mennesker på Facebook. Rundt 30 millioner av dem lever ikke lenger. Inntil i går var min bror en av dem.

Døden er en del av livet, selv om vi helst vil glemme det. I vår tid må de etterlatte også bistå den døde med å dø på nett.

Mandag ville min bror fylt år. Han skulle blitt 54. Men han døde i februar.

Trist som det er, føltes det stadig mer underlig å få referanser til profilen hans på Facebook inn i vår levende verden. Hans tause, digitale stemme ville ikke gi slipp.

Jeg vurderte å få profilene hans slettet, men kjente jeg kviet meg også. Visste ikke helt hva som var rett. Man tenker ikke alltid så klart når noen nære dør.

Ikke maser de heller.

Det er lett å utsette.

Søndag kom listen fra Facebook med folk som har bursdag denne uken. Dag var blant dem. Da kjente jeg at noe måtte gjøres.

Jeg tok sats og bestemte meg for at profilene hans måtte slettes.

Det var en enkel sak på Google, men på Facebook måtte jeg legge inn søknad.

Derfor tok jeg saken i egne taster.

Heldigvis var den gamle datanerden av en bror jeg hadde nokså forutsigbar på passordfronten.

Jeg logget meg inn som ham.

Det var litt spooky, som å gå inn i et virtuelt spøkelseshus. Minst fire hadde invitert ham som venn til tross for at vi hadde lagt ut dødsbudskapet på siden. En gammel venn hadde gjenfunnet ham og sendte en direktemelding. Mens jeg var innlogget kom den tikkende inn: Gratulerer med dagen, Dag!

Det ville som sagt vært bursdagen hans.

Jeg vurderte å svare «takk, men jeg er død, så jeg vet ikke om denne bursdagen egentlig kan regnes med».

Det ville vært helt i hans ånd.

Men jeg lot det være.

I stedet lette jeg meg møysommelig frem til der man sletter kontoen sin.

Jeg fant frem. Noen kjappe tastetrykk. Så var det over.

Bortsett fra følelsene.

Det ble et stille og vemodig farvel med en mann som levde store deler av sitt liv nettopp i det digitale univers.


Aktiv dødshjelp post mortem.

Digital fred være med deg, bror.

God tirsdag.


[sexy_author_bio}


Har du opplevelser fra det vanskelige og følsomme området hvor sosiale medier møter døden? Del gjerne i kommentarfeltet under.


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

Journalistikk med en agenda

Journalistikk med en agenda

Hvem ville trodd at en av klodens største miljøsyndere skulle bli en varsler om lysegrønt håp for en planet i trøbbel? Det nytter å ha en agenda. Journalistisk eller aktivistisk. ...
Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Det viktigste spørsmålet du skal stille deg selv når du står foran en utfordring er ikke «hva skal jeg gjøre?». Det er «hvem vil jeg være?». ...
Skjermer og teddybjørn

6 bud for ledere som vil bruke tiden på å lede

Hvordan vet en leder at hun leder? Når er hun ikke en leder? Her er seks bud for ledere som først og fremst vil bruke sin tid på å lede. ...
Jente liggende i et nett

Poetisk lederutvikling

Lederutvikling - og annen utvikling - er rent poetisk hvis du bare snur litt på ordet ...
Stilisert gruppebilde manipulert med regnende penger

Mangfolds­ledelse krever ikke en mangfoldig leder

For noen er ordet mangfold skremmende fordi det betyr å dyrke ansatte som er annerledes enn dem selv. Ofte veldig annerledes. Da gjelder det å huske at mangfold ikke er veldedighet, det er rå, brutal business. ...
Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

8 av 10 har en sjef med en svakhet alle vet om og snakker om, men ikke med sjefen selv. Sjansen er stor for at også du følges av en elefant alle ser, men ingen nevner ...

 

Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This

Delt glede = dobbel glede. Hvis dette ga deg noe, gi det videre!

%d bloggere liker dette: