«Det som ligner oss selv er det tryggeste av alt», skriver dagens gjesteskribent Even Bolstad. «Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet.  Det er ikke sikkert det bringer verden fremover.»

Funksjonshemmede sliter med å finne sin plass i arbeidslivet. Det koster dyrt. Bedre integrering ville gitt enorme gevinster – for samfunnet, virksomhetene og den enkelte.

Integrering tar tid. Det som for i dag fremstår som latterlig og forkastelig, var faktisk helt greit for noen år siden. Våre grunnlovsfedre stengte jødene ute av riket og inntil for noen tiår siden kunne man faktisk lese annonser i hovedstadpressen om at rom var til leie – men ikke for nordlendinger.

Kvinner har jobbet seg inn til sin rettmessige plass i arbeidslivet, mens seniorene blir stadig mer etterspurt etter hvert som underskuddet på arbeidskraft plager virksomhetene mer og mer. Innvandrere sliter fortsatt. Selv andre generasjon godt integrerte mennesker som vil og kan stenges ute fordi de ikke heter Ola eller Kari og ikke går i kirken hver julaften.

Det er dumskap satt i system.

Noen sårbare grupper er omfattet av den såkalte IA-avtalen; samarbeidet som skal gi et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har imidlertid feilet på særlig ett område og i forhold til en gruppe:

«Funkisene» står fortsatt utenfor.

Ikke alle kan bidra fullt og helt eller tre rett inn i alle roller. Men mange kan bidra mye; langt mer enn hva mange virksomheter tar inn over ser og handler i forhold til.

Skjønt «virksomheter» er kanskje gal benevnelse på hvor utfordringen sitter. Det handler om enkeltindivider som hele tiden tar avgjørelser om ansettelser og avslag: beslutninger som lett tipper i disfavør av de funksjonshemmede.

«Det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt»

I rekruttering foretrekker vi det trygge. Og det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt. Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet – oss selv og dem som står oss nær.  Men det er ikke sikkert det bringer verden særlig fremover.

Det handler om diskriminering. Ikke nødvendigvis i vond mening, men fordi vi som rekrutterer ikke gjør modige valg i den risikosporten ansettelser vitterlig er. Vi tror og mener mye om ting vi ikke vet særlig mye om. Slik formes handlinger. På samme måte som våre forfedre faktisk visste lite om kvinner i arbeidslivet – og tok feil – er det mange som ruller forbi dagens rekrutterere uten å få vist hva de går glipp av.

Alt snakket om diskriminering og at «det ikke nytter» gjør noe med de fleste av oss, i flere av livets situasjoner. Det skaper tillært hjelpeløshet.  Å få en jobb handler i bunn og grunn om å selge egen arbeidskraft.

Det er vanskelig å selge et produkt man ikke tror på selv. Det gjelder å vite hva man kan bidra med, fremføre sitt budskap med troverdighet og fokusere på hva man faktisk kan og forklare hvordan man kan og vil bidra.

Når man først er ansatt møter man krav om prestasjoner. Mange vokser på dette og er flinke til å stille krav til seg selv. Andre sliter også der.

Norge har et høyt antall uføretrygdede. Alt for høyt. Mange må dele skylden – mange kan gjøre noe for å rette på situasjonen. Både virksomheter, leger, myndigheter og noen av de enkeltindivider som har forlatt arbeidslivet kan og bør ta tak. Antall uføretrygdede ganget opp med ytelser pr trygdet utgjør enorme beløp.


I tillegg kommer alternativkosten; det vi kunne skapt av verdier om ressursene var tatt i bruk. Over tid er det et økonomisk samfunnssløseri som selv ikke Norge kan bære.

Virksomhetene sliter med høy turnover og mangel på arbeidskraft. Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.

Sist men ikke minst er det den enkelte «funkis» som betaler en pris for utestengelsen. Ikke bare økonomisk, men også i forhold til verdien av å bidra i samfunnet og gleden av å være del av et sosialt fellesskap.

«Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.»

~ Even Bolstad

Denne gjesteartikkelen fra Even Bolstad i HR Norge er tidligere trykket som gjesteartikkel i bladet KABBnytt

Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Å være eller gjøre? Dét er spørsmålet

Det viktigste spørsmålet du skal stille deg selv når du står foran en utfordring er ikke ... Les mer
Overrasket kvinne med hånden foran munnen

«Men … jeg trodde ikke det hastet?»

Du sier en ting, og mottakeren oppfatter noe annet. Kombinasjonen utydelig språk og antakelser blir fort ... Les mer
Skjermer og teddybjørn

6 bud for ledere som vil bruke tiden på å lede

Hvordan vet en leder at hun leder? Når er hun ikke en leder? Her er seks ... Les mer
En elektrifisert hjerne mot mørk bakgrunn

Hjernen lurer deg når du skal ta beslutninger. Slik lurer du den tilbake

Hjernen er en snedig innretning. Den tar mange ubevisste, kognitive snarveier som kan «lure» deg i ... Les mer
Bygger bienes internett: Bi-jobb bi-drar til en bedre verden

Bygger bienes internett: Bi-jobb bi-drar til en bedre verden

Tom Erik Støwer og Kim Bredesen vil, som mange av oss (heldigvis), redde verden. Deres bidrag ... Les mer
Jente liggende i et nett

Poetisk lederutvikling

Lederutvikling - og annen utvikling - er rent poetisk hvis du bare snur litt på ordet ... Les mer

Atles fordommer satt på prøve

Atle Øi har løftet Coachmagasinet med sin personlige, reflekterte og lettleste skrivestil. I et av de ... Les mer
Hvordan lede i disrupsjon?

Hvordan lede i disrupsjon?

Hvordan kan du som leder i en etablert virksomhet møte utfordringene disruptiv innovasjon skaper? En som ... Les mer
Stor mann med bar overkropp truer mindre mann

Var det et synspunkt eller et standpunkt du la frem på det siste møtet?

Et synspunkt er en foreløpig oppfatning eller mening som du deler med eller «syner» for andre ... Les mer
Stilisert gruppebilde manipulert med regnende penger

Mangfolds­ledelse krever ikke en mangfoldig leder

For noen er ordet mangfold skremmende fordi det betyr å dyrke ansatte som er annerledes enn ... Les mer
Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

8 av 10 har en sjef med en svakhet alle vet om og snakker om, men ... Les mer
Leiv Eriksson oppdager Amerika (Christian Krogh, 1893. Public domain)

Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid

Da Leiv Eriksson oppdaget Amerika var det fordi han tiltet kursen bittelittegrann. Han bommet på verdens ... Les mer

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This

Delt glede = dobbel glede. Hvis dette ga deg noe, gi det videre!

%d bloggere liker dette: