«Det som ligner oss selv er det tryggeste av alt», skriver dagens gjesteskribent Even Bolstad. «Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet.  Det er ikke sikkert det bringer verden fremover.»

Funksjonshemmede sliter med å finne sin plass i arbeidslivet. Det koster dyrt. Bedre integrering ville gitt enorme gevinster – for samfunnet, virksomhetene og den enkelte.

Integrering tar tid. Det som for i dag fremstår som latterlig og forkastelig, var faktisk helt greit for noen år siden. Våre grunnlovsfedre stengte jødene ute av riket og inntil for noen tiår siden kunne man faktisk lese annonser i hovedstadpressen om at rom var til leie – men ikke for nordlendinger.

Kvinner har jobbet seg inn til sin rettmessige plass i arbeidslivet, mens seniorene blir stadig mer etterspurt etter hvert som underskuddet på arbeidskraft plager virksomhetene mer og mer. Innvandrere sliter fortsatt. Selv andre generasjon godt integrerte mennesker som vil og kan stenges ute fordi de ikke heter Ola eller Kari og ikke går i kirken hver julaften.

Det er dumskap satt i system.

Noen sårbare grupper er omfattet av den såkalte IA-avtalen; samarbeidet som skal gi et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har imidlertid feilet på særlig ett område og i forhold til en gruppe:

«Funkisene» står fortsatt utenfor.

Ikke alle kan bidra fullt og helt eller tre rett inn i alle roller. Men mange kan bidra mye; langt mer enn hva mange virksomheter tar inn over ser og handler i forhold til.

Skjønt «virksomheter» er kanskje gal benevnelse på hvor utfordringen sitter. Det handler om enkeltindivider som hele tiden tar avgjørelser om ansettelser og avslag: beslutninger som lett tipper i disfavør av de funksjonshemmede.

«Det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt»

I rekruttering foretrekker vi det trygge. Og det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt. Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet – oss selv og dem som står oss nær.  Men det er ikke sikkert det bringer verden særlig fremover.

Det handler om diskriminering. Ikke nødvendigvis i vond mening, men fordi vi som rekrutterer ikke gjør modige valg i den risikosporten ansettelser vitterlig er. Vi tror og mener mye om ting vi ikke vet særlig mye om. Slik formes handlinger. På samme måte som våre forfedre faktisk visste lite om kvinner i arbeidslivet – og tok feil – er det mange som ruller forbi dagens rekrutterere uten å få vist hva de går glipp av.

Alt snakket om diskriminering og at «det ikke nytter» gjør noe med de fleste av oss, i flere av livets situasjoner. Det skaper tillært hjelpeløshet.  Å få en jobb handler i bunn og grunn om å selge egen arbeidskraft.

Det er vanskelig å selge et produkt man ikke tror på selv. Det gjelder å vite hva man kan bidra med, fremføre sitt budskap med troverdighet og fokusere på hva man faktisk kan og forklare hvordan man kan og vil bidra.

Når man først er ansatt møter man krav om prestasjoner. Mange vokser på dette og er flinke til å stille krav til seg selv. Andre sliter også der.

Norge har et høyt antall uføretrygdede. Alt for høyt. Mange må dele skylden – mange kan gjøre noe for å rette på situasjonen. Både virksomheter, leger, myndigheter og noen av de enkeltindivider som har forlatt arbeidslivet kan og bør ta tak. Antall uføretrygdede ganget opp med ytelser pr trygdet utgjør enorme beløp.

I tillegg kommer alternativkosten; det vi kunne skapt av verdier om ressursene var tatt i bruk. Over tid er det et økonomisk samfunnssløseri som selv ikke Norge kan bære.

Virksomhetene sliter med høy turnover og mangel på arbeidskraft. Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.

Sist men ikke minst er det den enkelte «funkis» som betaler en pris for utestengelsen. Ikke bare økonomisk, men også i forhold til verdien av å bidra i samfunnet og gleden av å være del av et sosialt fellesskap.

«Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.»

~ Even Bolstad

Denne gjesteartikkelen fra Even Bolstad i HR Norge er tidligere trykket som gjesteartikkel i bladet KABBnytt

Glass med ordet positivitet i kvinnehender

Positivitetens paradoks Den vanskelige balansen mellom kos og resultat

Kan det bli for mye positivitet? Ja, mener Lori Shook, som i denne gjestebloggen tipser om ... Les mer
Digitalisering: IT eller HR?

Digitalisering: IT eller HR?

Neste punkt på agendaen er digital transformasjon, sier toppsjefen. Alle snur seg og ser mot IT-direktøren ... Les mer
HRs lavthengende digitale frukt

HRs lavthengende digitale frukt

HRs nåværende fokus innen digitalisering er først og fremst rettet mot å digitalisere egne prosesser. Så ... Les mer
Mangfold, råtne partnere, kunsten å være uenig

Mangfold, råtne partnere, kunsten å være uenig Lest siden sist, uke 31, 2019

Råtne fisk i PR, mangfold og inkludering, og mer fra nyhetsbildet uke 31, 2019 ... Les mer
Selskapet hvor ingen og alle er ledere

Selskapet hvor ingen og alle er ledere

I det lille, men hurtig voksende Trondheim-selskapet Ducky finnes ingen ledere. Eller omvendt. Alle er ledere ... Les mer
James Hewitt (foto: jameshewitt.net)

Jakten på karrierens søte punkt

Jeg tror det er en «sweet spot» i livet, sier James Hewitt. Prestasjonsforskeren bruker kunnskap fra ... Les mer
10 alternativer til «bra jobbet»

10 alternativer til «bra jobbet»

«Bra jobbet!», sier du til medarbeideren din og klapper ham på skulderen. Så går du på ... Les mer
Nydalen: Fra ørken til oase

Nydalen: Fra ørken til oase

Lukk øynene og se for deg at du vandrer gjennom et skittent og støyende industriområde. Knips ... Les mer
Strekk deg litt lengre i sommer

Strekk deg litt lengre i sommer

Rick Salmon (63) utfordrer deg til å gå ut av komfortsonen denne sommeren. «Ekte endring starter ... Les mer
Geir Haugstveit spilte 25 landskamper før HR tok ham til Paris, London og OsloMet

Geir Haugstveit spilte 25 landskamper før HR tok ham til Paris, London og OsloMet

Møt Geir Haugstveit. HR-direktør ved OsloMet og styremedlem i HR Norge ... Les mer
Den 16. ledelsesguruen

Den 16. ledelsesguruen

Spør du 15 ledelsesguruer hva som kjennetegner godt lederskap får du 15 ulike svar. Spør du ... Les mer
Sommer, sol og store beslutninger

Sommer, sol og store beslutninger

Sommeren er et stort og tålmodig veikryss under en høy himmel. Sommeren inviterer til store, livsomveltende ... Les mer
Loading...

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This
%d bloggere liker dette: