Prisen for det vakreste vi vet
Vår søken etter trygghet koster oss dyrt for alt vi overser. Even Bolstad i HR Norge skriver om arbeidsmarkedets iboende dumhet.
Lesetid: 3 min
Even Bolstad er daglig leder i HR Norge.
Publisert 25.09.2012

«Det som ligner oss selv er det tryggeste av alt», skriver dagens gjesteskribent Even Bolstad. «Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet.  Det er ikke sikkert det bringer verden fremover.»

Funksjonshemmede sliter med å finne sin plass i arbeidslivet. Det koster dyrt. Bedre integrering ville gitt enorme gevinster – for samfunnet, virksomhetene og den enkelte.

Integrering tar tid. Det som for i dag fremstår som latterlig og forkastelig, var faktisk helt greit for noen år siden. Våre grunnlovsfedre stengte jødene ute av riket og inntil for noen tiår siden kunne man faktisk lese annonser i hovedstadpressen om at rom var til leie – men ikke for nordlendinger.

Kvinner har jobbet seg inn til sin rettmessige plass i arbeidslivet, mens seniorene blir stadig mer etterspurt etter hvert som underskuddet på arbeidskraft plager virksomhetene mer og mer. Innvandrere sliter fortsatt. Selv andre generasjon godt integrerte mennesker som vil og kan stenges ute fordi de ikke heter Ola eller Kari og ikke går i kirken hver julaften.

Det er dumskap satt i system.

Noen sårbare grupper er omfattet av den såkalte IA-avtalen; samarbeidet som skal gi et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har imidlertid feilet på særlig ett område og i forhold til en gruppe:

«Funkisene» står fortsatt utenfor.

Ikke alle kan bidra fullt og helt eller tre rett inn i alle roller. Men mange kan bidra mye; langt mer enn hva mange virksomheter tar inn over ser og handler i forhold til.

Skjønt «virksomheter» er kanskje gal benevnelse på hvor utfordringen sitter. Det handler om enkeltindivider som hele tiden tar avgjørelser om ansettelser og avslag: beslutninger som lett tipper i disfavør av de funksjonshemmede.

«Det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt»

I rekruttering foretrekker vi det trygge. Og det som ligner oss selv er jo det tryggeste av alt. Slik skaper vi en mekanisme som hele tiden kloner det vakreste vi vet – oss selv og dem som står oss nær.  Men det er ikke sikkert det bringer verden særlig fremover.

Det handler om diskriminering. Ikke nødvendigvis i vond mening, men fordi vi som rekrutterer ikke gjør modige valg i den risikosporten ansettelser vitterlig er. Vi tror og mener mye om ting vi ikke vet særlig mye om. Slik formes handlinger. På samme måte som våre forfedre faktisk visste lite om kvinner i arbeidslivet – og tok feil – er det mange som ruller forbi dagens rekrutterere uten å få vist hva de går glipp av.

Alt snakket om diskriminering og at «det ikke nytter» gjør noe med de fleste av oss, i flere av livets situasjoner. Det skaper tillært hjelpeløshet.  Å få en jobb handler i bunn og grunn om å selge egen arbeidskraft.

Det er vanskelig å selge et produkt man ikke tror på selv. Det gjelder å vite hva man kan bidra med, fremføre sitt budskap med troverdighet og fokusere på hva man faktisk kan og forklare hvordan man kan og vil bidra.

Når man først er ansatt møter man krav om prestasjoner. Mange vokser på dette og er flinke til å stille krav til seg selv. Andre sliter også der.

Norge har et høyt antall uføretrygdede. Alt for høyt. Mange må dele skylden – mange kan gjøre noe for å rette på situasjonen. Både virksomheter, leger, myndigheter og noen av de enkeltindivider som har forlatt arbeidslivet kan og bør ta tak. Antall uføretrygdede ganget opp med ytelser pr trygdet utgjør enorme beløp.


I tillegg kommer alternativkosten; det vi kunne skapt av verdier om ressursene var tatt i bruk. Over tid er det et økonomisk samfunnssløseri som selv ikke Norge kan bære.

Virksomhetene sliter med høy turnover og mangel på arbeidskraft. Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.

Sist men ikke minst er det den enkelte «funkis» som betaler en pris for utestengelsen. Ikke bare økonomisk, men også i forhold til verdien av å bidra i samfunnet og gleden av å være del av et sosialt fellesskap.

«Vi kunne skapt større verdier om flere hadde hatt mot til å ansette og klarte å tilrettelegge for restarbeidsevne.»

~ Even Bolstad

Denne gjesteartikkelen fra Even Bolstad i HR Norge er tidligere trykket som gjesteartikkel i bladet KABBnytt

Om prestasjonsangst, låsninger og gode hjelpere

Om prestasjonsangst, låsninger og gode hjelpere

Alle mennesker er redde. For noe. Hva dette noe er varierer. Å oppsøke det vi er ... Les mer
Hva Dilbert lærte meg om å skape kreative rammer

Hva Dilbert lærte meg om å skape kreative rammer

Kreativitet er ikke gitt deg. Du må ta det selv. Jan-Erik Sandberg lærte om hvordan han ... Les mer
Rådyr fanget i frontlyset fra en bil

3 råd til deg som plutselig er blitt kriseleder

Hvordan du som leder takler krisen vil sette et evig stempel - på godt eller vondt ... Les mer
Hvordan gjøre en umulig forretnings­modell mulig i en krisetid?

Hvordan gjøre en umulig forretnings­modell mulig i en krisetid?

Når en virksomhets forretningsmodell er basert på å samle mellom 9 og 200 mennesker i et ... Les mer
Mental trening for jobbsøkere

Mental trening for jobbsøkere

På jobbjakt? Her er noen mentale øvelser du kan gjøre for å maksimere sjansen for at ... Les mer
Hånd som knipser en mynt

Kan du plukke underprisede aksjer nå som det er krise?

Om det er gode eller dårlige tider, om du selger eller kjøper - det spiller ingen ... Les mer
Bildet er tatt av Engin_Akyurt fra Pixabay

En fjerdepersons refleksjoner i en fireseter fra NSB

Hedvig gikk på toget. Da hun gikk av var hun litt klokere ... Les mer
Sint mann med krøllete hår

«Har egentlig kunden alltid rett? La oss krangle litt om det før vi gir oss»

Kokken som ikke er enig med kundene. Banken som ikke er enig med markedet. Hvorfor vil ... Les mer
Mobil med NAV og tekopp

Livet som permittert

Permitterte Kari representerer en gruppe med en arbeidserfaring som Facebook ville kalt «det er komplisert». Her ... Les mer
Gutt på stranden ser utover havet

Vår egen verste fiende

Det er tøft å håndtere kampen i våre indre rom- Herman Berg deler vare og kloke ... Les mer
Hvordan korona lokker de introverte ut av skapet

Hvordan korona lokker de introverte ut av skapet

Har korona skapt en maktforskyvning i våre sosiale relasjoner? Er de digitale arenaene først og fremst ... Les mer
Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay

Slik får du fart på innleggene du poster på LinkedIn

Cathrine Lie Strand ville bruke LinkedIn for å få kunder på coaching. Det tok en uventet ... Les mer


Litt klokere hver tirsdag

Jeg er Paal. Paal Leveraas. Jeg ønsker å gå til sengs hver kveld litt klokere enn jeg våknet om morgenen. Hver dag. Og hver tirsdag sender jeg ut Tirsdag morgen med det viktigste jeg har lært til abonnentene. Du kan bli en av dem.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: