Et foredrag om generasjon Y fikk meg til å ane hva radiolyttere i USA følte da de ble utsatt for «The War of the Worlds».

Da H.G. Wells’ «The War of the Worlds» ble sendt som radioteater i USA i 1938 ble de første 40 minuttene av det timelange hørespillet presentert som en serie nyhetsmeldinger som beskrev en pågående invasjon av marsboere.

Det brøt ut panikk i befolkningen.

En ulmende følelse av panikk var også hva jeg satt igjen med etter å ha lyttet til 22 år gamle Even Sandvold Roland i forrige uke. Han fortalte besøkende på Mediaplus sin Minimediamesse om generasjon Y.

Ulike generasjoner har åpenbare særtrekk som gjør at man kan sette en slags merkelapper på dem. I dagens samfunn lever baby boomere, generasjon X og generasjon Y side om side, mens generasjon Z (også kalt iGenerasjonen – muligens fordi de er født med en iPod i øret) er i ferd med å vokse opp.

Akkurat som etterkrigsgenerasjonen fødte og spant myter om sine egne barn, og baby boomerne gjorde det samme med X-generasjonen, lager vi nå myter om generasjon Y.

Det er myter som i blant får meg til å lure på om denne generasjonen egentlig er en ny, fremmed art som er i ferd med å invadere planeten vår.

Even Sandvold Roland er bare en av mange budbringere om den nye generasjonen, og han forteller bedre enn de fleste og med overbevisning om hvordan og hvorfor generasjon Y – oppvokst som de er med internett som en like naturlig del av hverdagen som vann i krana – vil måtte få oss til å tenke helt på nytt.

Det er en «generasjon drittunger» som står der og krever sine selvsagte rettigheter, forteller han.

Det er tankevekkende, men stemmer ikke helt overens med min virkelighet.

  • Der mytene varsler om en generasjon bortskjemte, selvsentrerte “meg-meg-meg” mennesker, er ungdom jeg kjenner ansvarlige, ambisiøse, hardt arbeidende og langt mer opptatt av tradisjoner enn deres foreldre.
  • Der mytene forteller om en generasjon som ikke er opptatt av samfunn og politikk, inneholder min virkelighet nysgjerrige, faktasøkende, samvittighetsfulle og reflekterte unge mennesker som byr på spennende og tankevekkende diskusjoner.
  • Der mytene forteller om en generasjon som krever å få jobbe hvor og når de vil med det siste av teknologi, viser virkeligheten meg en generasjon som søker mot eldre, erfarne kolleger for anerkjennelse og læring. (Problemet er bare at de eldre sjelden er til stede, for de jobber hvor og når de vil.)
  • Der mytene forteller om mennesker som lever sitt sosiale liv kun på Facebook, forteller virkeligheten om en generasjon som gjennom nettet har fått et større perspektiv og toleranse for andre kulturer og levesett.

Jeg påstår ikke at generasjon Y ikke finnes, men jeg vil påstå at de unge som passer til trendspotternes beskrivelser er en marginal gruppe på verdensbasis, som først og fremst består av barn av hvite middelklasseforeldre i den vestlige verden.

Selv blant disse er de et mindretall som før eller siden vil bli stilt overfor noen ubehagelige valg.

Det store flertallet tror jeg vil vise seg å bli den fineste generasjonen vi har hatt på hundre år.

Selv om det slett ikke er sikkert at fremtidens norske ledere er fra Norge.

Dommedagsprofetier er fristende lett å formidle. På midten av 90-tallet gjorde jeg selv noen stunt i så måte, da jeg og et lite knippe andre varslet en snarlig og total revolusjon av praktisk talt alt på grunn av nettet, – som omtrent på den tiden ble oppgradert fra 300 bps til 2.400.

Mye av det vi spådde den gangen er virkelighet i dag.

Men det tok halvannet tiår lenger enn vi trodde.

Jeg lærte at det er lett å overvurdere utviklingen i et toårsperspektiv, og lett å undervurdere den i et tiårsperspektiv.

Joda, verden endrer seg, og takk for det, men like mye som verden skal tilpasse seg generasjon Y, skal generasjon Y tilpasse seg verden.

Og enten vi snakker om generasjon X, Y eller Z:

Folk er folk.

Og ting tar tid.

God tirsdag.


Takk for at du leser Tirsdag morgen på nett. Det kommer også som epostbrev, hver tirsdag. Er du ikke abonnent, er det lett å gjøre noe med det. Se annet sted på siden for påmelding. Les mer om Tirsdag morgen her. Lenger ned finner du de siste ukebrevene.

 

2020 og de neste 10

2020 og de neste 10

Tirsdag morgen er 10 i 20. Det er en fin milepæl og en anledning til å ta en fot i ... Les mer
Industrianlegg

Det vidunderlige næringslivet

Vi har et unikt norsk ord. Det som på engelsk kalles business og minner om travelhet, kaller vi på norsk ... Les mer
Lillesand - Øvre gate

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Kommunen som stoler på sine medarbeidere er et unntak. Arne Jensen reflekterer over den manglende tilliten arbeidsgivere i offentlig sektor ... Les mer
Ung kvinne ser inn i en glitrende portal (manipulert)

Digitalisering som lederutfordring

Å lede gjennom digitalisering er den kanskje største trusselen og muligheten dagens og fremtidens generasjoner av ledere står ovenfor ... Les mer
Fordelen med å være en dinosaur

Fordelen med å være en dinosaur

Er digitaliseringens ødeleggende kraft «fake news»? For alle spådommer til tross, har du først rukket å bli en dinosaur, er ... Les mer
3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

En kollega som forsvinner skaper flere hull - følelsesmessig og praktisk. Når kaken er spist og takketalene stilner begynner jobben ... Les mer
Loading...

 

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Prat! Prat! Prat!

Jeg (Paal, t.v.) er egentlig ikke veldig pratsom av meg. Det bare ser sånn ut når jeg prater med Jan Wiese her foran tigeren. Men én ting vil jeg si. Det skal jeg si på tirsdag. Vil du lytte?

Så bra! Vi prates på tirsdag!

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: