Vi påvirker alle våre omgivelser kontinuerlig, bevisst eller ubevisst.
Den bevisste tilstanden kan anbefales.
Særlig hvis du vil noe.
Jeg har lest boken «Influencer: The Power to Change Anything», og latt meg fascinere av hva enkeltpersoner er i stand til å gjøre.
De mange imponerende eksemplene på vellykket adferdsendring kan være en rettesnor for deg som i dag sitter og klør deg i hodet på jakt etter beste praksis og interne «ambassadører» for å gjøre egen virksomhet mer velfungerende.
En av vår tids mest brukte unnskyldninger for å ikke utøve innflytelse ble ført i pennen av Karl Paul Reinhold Niebuhr.
Han skrev, og det henger på mange kjøleskapdører:
«Herre, gi meg styrke til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan forandre, og visdom nok til å se forskjell.»
Karl Paul Reinhold NiebuhrDet er på tide å ta den ned fra kjøleskapet.
For det er ingen grunn til å godta at du ikke kan forandre noe. Store endringer kan drives frem av enkeltpersoner, og det kan like godt være deg og meg.
Vi trenger bare å vite hvordan.
«Influencer» forteller en rekke historier om hvordan enkeltpersoner verden over har skapt store endringer gjennom adferd.
- I Mexico City påvirket tv-produsent Miguel Sabido ved hjelp av såpeopera hundretusenvis av mennesker til å komme seg ut av analfabetismen.
- I Afrika og Asia fikk dr. Donald Hopkins fra The Carter Center 120 millioner mennesker spredd over 23.000 landsbyer til å endre noen få kritiske vaner knyttet til bruk av vann, og dermed praktisk talt fjernet Guinea-ormen, en parasitt som fører til store plager og ofte blindhet.
- I Thailand fant dr. Wiwat Rojanapithayakorn at 97 prosent av HIV-smitten spredde seg gjennom sex-industrien. Han overbeviste praktisk talt samtlige sex-arbeidere om at de skulle insistere på kondom.
I stedet for å søke visdom nok til å vite forskjell søkte disse visdom nok til å gjøre en forskjell.
Kjerneidéen er identifisere vital adferd. Forfatternes favoritt er dr. Mimi Silbert som grunnla Delancey Street i 1971. Siden da har organisasjonen gjort 14.000 hardbarkede kriminelle til velfungerende borgere. De to vitale adferdene som adresseres er at alle må ta ansvar for en annens suksess og alle må konfrontere alle om ethvert overtramp.
Lærdommen fra Afrika, Asia, Latin-Amerika og gjengmiljøene i USA kan tas i umiddelbar bruk av en sikkerhetssjef i Nordea, en prosjektleder i Statoil eller en stresset familiefar på Bjølsen. Forfatterne dukker og gir innsikt i begrepet «beste praksis» på en måte som gir de noen ganger heller tomme ordene mening og dybde.
Det handler om å skape endring, ikke gjennom formaninger og kampanjer, men ved å identifisere og adressere spesifikk adferd på en måte som gjør at folk av eget driv gjør det som skal til.
Og metoden ville ikke vært komplett uten en beskrivelse av hva som påvirker mennesker til å leve ut «beste praksis». Ny adferd påvirkes av personlig, sosial og strukturell motivasjon og kompetanse. Du kan være motivert for å gå ned i vekt, men vet ikke hvordan. Om din familie støtter deg øker sjansen for suksess. Men hvis kjøleskapet er fullt av junkfood er ikke infrastrukturen tilrettelagt for suksess.
God tirsdag.
Flere artikler fra Tirsdag morgen

Det vidunderlige næringslivet

Den vesle kommunen som stoler på sine medarbeidere

Gründeren som ble konserndirektør i DNB

Digitalisering som lederutfordring

Fordelen med å være en dinosaur

Oppfostrer vi en digitalt fordummet generasjon?

Hvis data er den nye oljen, trenger vi å bygge digitale plattformer

3 tips for å unngå synkehullet når viktige medarbeidere slutter

Se. Og si hva du ser

Hvor er sjelen din mens du er på kontoret?

3 gode spørsmål og én felle for ledere som vil coache sine medarbeidere

Nyttige bidrag du kommer med Paal,- som alltid. Og det du skriver om å gjøre en forskjell er så rett så rett. Når jeg leste fikk jeg assosiasjon til to bøker av Ingvard Wilhelmsen, professor i indremedisin og psykiatri med kognitiv terapi som spesiale; “Det er ikke mer synd på deg enn på andre” og “Sjef i eget liv”. De handler om å starte å skape en forskjell hos seg selv. Det er jo der vi må starte. Altfor mange møter hverdagen og livet med å lete etter feil i omgivelsene eller anklage andre istedet for å se på seg selv og få bukt med egne “opphengte” tankemønstre. Jeg anbefaler disse bøkene ofte til mine kunder:-) Ha en deilig dag.
Når du skriver “Altfor mange møter hverdagen og livet med å lete etter feil i omgivelsene eller anklage andre istedet for å se på seg selv og få bukt med egne “opphengte” tankemønstre.” så sier jeg bare “ja”. Sutring forbudt:
https://tirsdagmorgen.no/tm/tirsdag/drommen-bak-klagen/
Like bra som alltid, Paal! Tusen takk!
Takk selv, Hilde.
Du har et poeng! Vi begrenser de mulighetene vi har til endring.
Likevel er Sinnsrobønnen treffende. Og en dyp erkjennelse.
Det er faktisk en hel del ting vi ikke har mulighet for å endre. Poenget er å skjelne mellom de tingene vi ikke kan endre og det vi skal bruke tiden på å gjøre noe med.
Legg merke til formuleringen i bønnen: Mot til å forandre de ting jeg kan.
Millioner av mennesker har funnet hjelp i 12 trinnsprogrammet der Sinnsrobønnen blir brukt daglig.
Sår, vaner/uvaner og avhengigheter kan en sitte fast i. Da er det frigjørende å komme til et nullpunkt der en erkjenner egen maktesløshet. Lar Gud være Gud og ser seg selv som et menneske.
Jeg lar Sinnsrobønnen henge på kjøleskapet.
Og jeg velger å bruke den.
Spennende boktips, Leveraas. 🙂