Det finnes ingen backup

Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først tilpasse hva du ser i speilet. Og det sitter ikke i øynene. Det sitter i hodet.
Annonse

Cathrine Lie Strand på Linkedin

Jobbsøker, denne er til deg! Gjør dine forberedelser hvor du vil, i ditt tempo. Potensialbygger lanserer online jobbsøkerkurs. Sommerskole for deg som…

potensialbygger.mykajabi.com

Fins det likhetstrekk mellom en «Ibas» og en «Miljøhuset Gnisten»?  Ja, og de er mer grunnleggende enn du tror.

I min tid som datajournalist ble jeg kjent med Ibas, et forbløffende og imponerende selskap på Kongsvinger. Ibas rekonstruerer data etter diskkræsj, og det gjør de veldig bra.

Ibas fant fotfeste i en del av verdikjeden i kunnskapsindustrien som handler om å redde stumpene når komponentene i maskineriet havarerer.

Jeg besøkte dem en gang, og husker at jeg følte sterkt den faglige stoltheten selskapet utstrålte.

De er dyktige i det de gjør, og de vet det og er stolte av det.

Ibas er en naturlig del av verdikjeden i kunnskapsindustrien.

Det er de du ringer når det ikke fins noen backup.

Nylig holdt jeg et foredrag på ASVLs fagkonferanse. ASVL er en arbeidsgiverforening for virksomheter som på mange måter gjør det samme som Ibas gjør.

De gjenvinner og rekonstruerer utbrente og havarerte komponenter fra kunnskapsindustrien.

Forskjellen er at ASVLs “komponenter” er av kjøtt og blod.

Likheten er at heller ikke her finnes det noen backup.

230 små og store bedrifter spredd over det ganske land tar inn mennesker som har falt ut av arbeidsmarkedet, eller som aldri er kommet inn i det.

Det er et viktig arbeid. I et samfunn hvor verdiskapningen gjøres i hjertene og hjernene, er hver eneste en av disse “komponentene” som ikke er med i verdikjeden et tap.

Men de ser det ikke selv.

Mens de ansatte i Ibas ser sin egenverdi og sin klare plass i verdikjeden, er følelsen av egen betydning mer uklar i ASVLs medlemsbedrifter. Jeg tror de 230 ASVL-bedriftene — pålegget i en sandwich med NAV over, under og på siden — ser seg selv som et sidespor i samfunnsmaskineriet.

I et sivilisert samfunn er det en selvfølge å reparere ting som går i stykker eller ikke fungerer.

Min påstand er at disse bedriftene hører til i hovedsporet, som en naturlig del av verdikjeden.

Vårt egenbilde danner utgangspunkt for hvordan omverdenen ser oss. Hvis vi ser på oss selv som trollmenn og magikere som henter gull av skrap, ser verden det samme. Hvis vi ser på oss selv som bakkemannskap på skraphaugen, er det hva verden ser også.


Den franske antropologen Claude Lévi-Strauss mente at identitet ikke hadde konkret eksistens i seg selv. Han sa “hva som betyr noe er ikke hvem vi er, men hva vi og andre tror at vi er”.

Identitet er et valg. For ASVL-bedriftene, for Ibas, for deg og meg gjelder dette: Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først tilpasse hva du ser i speilet.

Og det sitter ikke i øynene.

Det sitter i hodet.

Paal Leveraas
Coach og skribent
Paal Leveraas startet Tirsdag morgen i 2010. Han er kommunikasjonsrådgiver og coach og brukes som en ekstern, nøytral sparringpartner av mange ledere. Paal jobber også med teamcoaching. Les mer
Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter

6 Comments

  1. Rana

    Hei Paal,

    Enda en ny tirsdag, og ikke minst et nytt tirsdagsbrev.

    Det er mye fornuftig i det du skriver, men jeg er dog noe uenig med selve slutten. 🙂

    Stort sett har vi (dessverre) ikke selvinnsikt til å vurdere selv hva vi ser i speilet, derfor er det viktig med innspill fra andre (på det de ser). Gjerne fra kilder som på en ærlig og oppriktig måte kan beskrive hvordan de oppfatter nettopp deg.

    Sitatet til Levi-Strauss er veldig beskrivende: “…men hva vi og andre tror at vi er.” 😉

    Med utgangspunkt i sitatet som du bruker er min oppfatning at slutten på ukens brev burde ha vært:  

    Identitet er et valg. For ASVL-bedriftene, for Ibas, for deg og meg gjelder dette: Hvis du vil at verden skal se deg for hva du er, må du først vurdere hva andre ser i det samme speilet.

    My 2 cents 🙂

    • Paal Leveraas

      Takk for dine 2 cents, Rana.
      Jeg forstår hva du mener, men tenker at før du har bestemt deg for hva du ønsker at andre skal se, er det vanskelig å avsjekke med dem om de ser det du ønsker.
      Hm, det ble komplisert. La oss ta det trinnvis:
      1. Hva ser du i speilet?2. Hva vil du se i speilet?3. Hva skal til for at du ser mer av det?4. Spør noen: Funker det?
      Det er visst fremdeles komplisert, som de skriver på Facebook.
      La oss ta kortversjonen: Fake it till you make it.

  2. Rana

    I min “slåsskamp” med teksteditoren ved forrige innlegg så glemte jeg én linje.

    Sitatet til Lévi-Strauss er bra og dekkende, men du bruker ikke dets fulle potensialet.  😉

  3. Rana

    Vi er snart i mål (tror jeg) 🙂

    0. Hva ser andre i speilet?
    1. Hva ser DU i speilet?
    2. Hva vil du se i speilet?
    3. Hva skal til for at du ser mer av det?
    4. Spør noen: Funker det?
    5. Goto 0

    Når det gjelder kortversjonen:
    Fake it, till you make it, and receive credit.

    • Paal Leveraas

      Mission accomplished. 🙂

      • Rana

        Eller kortversjonen burde kanskje ha vært:Fake it, till you make it, and receive credit.
        if {credit received} then refine else action:”call Paal” 😉


Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: