1. september 1996 kl 13:13 tikket en epost inn til meg. Den var det første hammerslaget i det som skulle bli en gigantisk oppussing av innsiden av mitt hode.

Avsender var en viss Kirsti. Som fersk, nysgjerrig nettbruker, la hun merke til at navnet mitt var merket med blå skrift og understreket. Hun klikket på teksten, og opp spratt et epost-vindu. Kort tid etter var mailen sendt.

«Jeg skvatt skikkelig da jeg fikk svar nesten med det samme», fortalte hun meg senere. «Hadde liksom ikke helt forestilt meg at det var et levende menneske i den andre enden.»

Kirsti ble min første virtuelle venn. Vi mailet, chattet, og en stund flørtet vi kanskje bittelittegrann også.

I morgen har vennskapet vart i 15 år.

Det tok tid å bli kjent. Kirsti var tilbakeholden med opplysninger om seg selv. I lang tid visste jeg nesten ingenting om henne, bortsett fra navnet.

Men en dag fortalte hun om noe hun hadde skrevet:

«… artikkelen som jeg skrev handler om: ‘Å leve, eller (la) dø?’. Og da i relasjon til valg og konsekvenser knyttet til hjemmerespiratorbruk. – Så kan du jo grunne litt på hva i huleste….?!»

Jeg grunnet veldig på det.

Snart lærte jeg at Kirsti har en medfødt, uhelbredelig og progressiv sykdom som heter spinal muskelatrofi, type II. Hun skulle vært død. Allerede den gang jeg ble kjent med henne var hun rundt gjennomsnittlig levealder for andre i hennes tilstand.

«Ingen kødder med Kirsti, aller minst Døden.»

Men ingen kødder med Kirsti, aller minst Døden.

Hun lever på trass, og hun lever bedre, sterkere og mer intenst enn mange andre jeg kjenner.

Kirsti kan ikke selv føre sigaretten til munnen med de lange, blålakkerte neglene sine. Når hun vil ha en slurk av kaffen, gir hun et usynlig vink, og en av hennes assistenter iler til og løfter den diskret opp til de leppestiftrøde leppene hennes. Når hun daglig triller ut av soverommet i sin 200 kg tunge rullestol med joystick, er hun alltid nystelt, sminket og behørig besmykket.

Det er ingen ydmyk, underdanig stakkars-meg-person som kommer rullende. Det er en stolt, feiende flott lady med lynskarpt blikk og en enda skarpere tunge. Med seg har hun en aura av glamour som gjør at du fort glemmer kjøretøyet hun aldri kan sette fra seg.

Bortsett fra glamouren, lever Kirsti et liv så tilnærmet likt ditt og mitt som det er mulig.

Og det gjør hun fordi hun har fått et verktøy.

Verktøyet kalles BPA.

Det står for borgerstyrt personlig assistanse.

Når Kirsti begeistret forteller at hun har lagd en lekker gourmet-middag, eller har vært ute og stelt i hagen, så har hun det, selv om hun selv ikke har gjort de fysiske bevegelsene som skal til.

Hennes forlengede armer sitter på en stab av profesjonelle, personlige, håndplukkede assistenter betalt av det offentlige, men under ledelse av den ubestridte toppsjefen som troner på taburetten sin.

Kirsti har reist over store deler av kloden. Hver reise er som en liten sydpolekspedisjon hva gjelder forberedelser. Forleden uke ringte hun meg fra bilen. Hun ville jeg skulle sjekke noe på nett for henne. Hun var på vei til Gardermoen, etter kvelden før å ha fått nyss om en ledig billett til en Supertramp-konsert i Monaco.

Impulsreiser av dette slaget kan ta pusten fra hvem som helst. For en person som er avhengig av 1-2 assistenter i all sin våkne tid, og som kommer med en bagasje i form av en rullestol det må tre mann til å løfte, er det tilnærmet galskap.

Men galskap stopper ikke Kirsti.

Ingenting stopper Kirsti.

Hun har fått de rammene hun har fått, og hun sprenger dem med glede.

Så, standardspørsmålet: Hvorfor forteller jeg deg dette?

For å vri litt på et gammelt jungelord: Fordi hun fortjener det.

Men det er ikke den viktigste grunnen. Viktigere er at du, som til helgen skal gå til valg, fortjener å høre om det.

Vennskapet med Kirsti har lært meg noe om takknemlighet.

Takknemlighet når jeg svetter meg gjennom joggeløypa mi. Takknemlighet når jeg står ovenfor tilsynelatende uoverkommelige hindringer i livet mitt. Takknemlighet når jeg denne tirsdag morgen, med verdens største selvfølgelighet, tar en pause i skrivingen, og lett og ubesværet og helt av meg selv går ut på kjøkkenet for å fylle opp kaffekoppen min.

Takknemlighet og ydmykhet.

Og frustrasjon.

«I en tid hvor vi har nesten 300.000 uføretrygdede i Norge, er hun et paradoks.»

Kirsti er en hverdagshelt og en rollemodell, ikke bare for andre funksjonshemmede, men for oss alle. Hun er et levende bevis på at begrensninger er noe som først og fremst sitter i hodene våre. I en tid hvor vi har nesten 300.000 uføretrygdede i Norge, er hun et paradoks. Hun har aldri mottatt uføretrygd, men tjent til livets opphold ved å jobbe. Sin yrkeskarriére har hun foreløpig toppet ved å bli gründer. Nesten 50 år gammel startet hun OptimalAssistanse AS, som i dag har flere ansatte og er på sterk opptur.

Uten den innebygde viljen og staheten ville dette ressurssterke mennesket vært på institusjon i dag.

Slik historien om Mari Storstein og Stine Macklar, som ble fortalt på TV2 nylig, så godt illustrerer.

Den ene lever et selvstendig liv, den andre bor på institusjon.

Kommunene de bor i bestemmer hvilket liv de skal få leve, og om menneskerettigheter vi andre tar som selvsagte også skal gjelde for dem.

Sånn kan vi ikke ha det.

God tirsdag.

Og godt valg.


P.S. Takk for at du leser og forhåpentlig abonnerer på Tirsdag Morgen. Om du også deler med andre, skal du vite at det betyr mye. Deleknappene under er til for å brukes.

P.S.2. Hva det stod i den første mailen fra Kirsti? Det stod: «Hei! Bare sånn aller hastigst; dette var virkelig artig lesing!  En blir rent misunnelig når en oppdager at noen skriver såååå godt!! Fortsett med det.» Jeg er neimen ikke sikker på hvilken artikkel hun viste til, men jeg tror det enten var denne eller denne

P.S.3. Kirsti døde i desember 2015. 


Stilisert gruppebilde manipulert med regnende penger

Må du være mangfoldig for å oppnå resultater med mangfoldsledelse?

For noen er ordet mangfold skremmende fordi det betyr å dyrke ansatte som er annerledes enn ... Les mer
Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

Slik snakker du om elefanten i rommet når du er elefanten

8 av 10 har en sjef med en svakhet alle vet om og snakker om, men ... Les mer
Leiv Eriksson oppdager Amerika (Christian Krogh, 1893. Public domain)

Å tilte hoder mot en bærekraftig fremtid

Da Leiv Eriksson oppdaget Amerika var det fordi han tiltet kursen bittelittegrann. Han bommet på verdens ... Les mer
Jakter på meningsfulle oppgaver. Fant Tirsdag morgen

Jakter på meningsfulle oppgaver. Fant Tirsdag morgen

Den erfarne journalisten og redaktøren Herman Berg blir medlem av Tirsdag morgen-teamet. Bli kjent med ham ... Les mer
Fra Store norske til lille Tirsdag morgen

Fra Store norske til lille Tirsdag morgen

«Oppdrag fullført», sa Thomas Nygaard til seg selv, før han slukket lyset og lukket døren til ... Les mer
Forventninger: Slik avklarer du med dine medarbeidere

Forventninger: Slik avklarer du med dine medarbeidere

Unngå den klassiske forventningsfella: "Men jeg trodde ...". Slik avklarer du forventninger - mellom deg og ... Les mer
Et formålsdrevet næringsliv

Et formålsdrevet næringsliv

Blir 2020 året næringslivet inntar rollen som klodens gode fe? Mye peker i retning av det ... Les mer
Uflaks på blå planet

Uflaks på blå planet

God morgen. Vi har hatt litt uflaks i det siste her på den lille blå planeten ... Les mer
Jorden med Australia fremhevet i rødt

Det brenner under føttene våre

God torsdag morgen. Det brenner under føttene våre. Bokstavlig talt ... Les mer
Jente liggende i et nett

Å vikle inn og vikle ut

God morgen. Jeg kom til å tenke på ordet «utvikling». U-ordet som ikke er å be ... Les mer
Dagens talenter leser ikke epost

Dagens talenter leser ikke epost

Rekrutterere har sine utfordringer. Da de endelig oppdaget epost var det for sent. Talentene har flyttet ... Les mer
Erik Dale smilende i godstolen

— Humor er undervurdert som lederverktøy

HR-direktør Erik Dale startet karrieren som Peder fra Froland i Lille Lørdag. Hans misjon er å ... Les mer

Du har snublet over en av artiklene som jeg er så fornøyd med at jeg har kategorisert den som en «klassiker». Under kan du kose deg med flere av artikler av samme slag.


Klassikere

Bilde av måneskalk over tempelet i Luxor, Egypt. Foto fra desember 2005.

Marilyn, jeg og det gamle Egypt

Jeg lurer på hva arkeologene vil tenke og si når de om 3-4.000 år graver Las Vegas ut av ørkensanden ... Les mer
Vær ditt eget forskningsprosjekt

Vær ditt eget forskningsprosjekt

Ønsker du endring? Slutt å dømme, og begynn å forske. Vær ditt eget forskningsprosjekt. Det handler ikke om viljestyrke, det handler om ferdigheter ... Les mer
Om mangfold og å holde barnehjerter i hendene

Om mangfold og å holde barnehjerter i hendene

Alle de rare folka. Alle de hardtarbeidende menneskene. De selger krydder og munnstykker, holder barnehjerter, og nikker og smiler med et kaffekrus som lommebok. Mangfold er fint. Alternativet er trist. ... Les mer
«They're made out of meat»

«They’re made out of meat»

En klassiker som forklarer hvorfor vi ennå ikke har fått besøk av utenomjordiske vesener. ... Les mer
George_Costanza_New_York_Yankees_fra_Youtube

Hva George Costanza kan lære deg om lederskap

George Costanza i Seinfeld gjorde det motsatte av hva han normalt ville gjort, og livet hans ble snudd fra fiasko til suksess. Det fungerte ikke like godt for Frida. Hva kan du lære av dette? ... Les mer
Edvard Munch - Tragedie (1898-1900) (Wikimedia Commons - Public domain)

En villet tragedie

Dersom du har mistet jobben, har du et ekstra problem dersom alderen din er over 40. Det er kjedelig for deg, men en tragedie for næringslivet vårt. Men det er en villet tragedie ... Les mer
Takknemlighetslogg fra en surpomp

Takknemlighetslogg fra en surpomp

Livets små og store viderverdigheter kan gjøre en god mann sur. Marerittet er å ende opp som en av disse grinete gamle gubbene eller hysteriske kjerringene som hater livet sitt ... Les mer
Oppskriften på lykke

Oppskriften på lykke

Jeg har forsømt meg. Jeg lovte 80 IT-konsulenter oppskriften på et lykkelig liv, i stedet fikk de "bare" oppskriften på suksess. Bedre sent enn aldri: I dag får du oppskriften på lykke her i Tirsdag morgen ... Les mer
Formelen for tillit

Formelen for tillit

Tapt tillit er som en knust vase. Du kan lime den sammen, men det blir aldri helt som før. Her er formelen for tillit. ... Les mer
«POFF», sa den, ganske stille

«POFF», sa den, ganske stille

I snart 15 år har jeg båret på en forferdelig hemmelighet. Etter et møte med en likesinnet forleden dag har ... Les mer

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: