“18 ’til I die” sang Bryan Adams håpefullt på albumet av samme navn. Men det er nok bare fordi han ikke hadde prøvd å være 85 enda. For tross drømmen om å være 18 igjen som mange av oss bærer, er 85 en lykkeligere alder.
Det indikerer en undersøkelse hvor 340.000 amerikanere ble målt på faktorer som trivsel, lykke, stress, bekymringer, sinne og tristhet.
Resultatet viser riktignok at 18-åringer føler seg ganske på toppen av verden, men deretter går det raskt utforbakke. De føler seg verre og verre, helt til de blir 50. Her reverseres utviklingen, og folk blir lykkeligere og lykkeligere jo eldre de blir. Når de er 85, er de til og med mer tilfredse med seg selv enn de var som 18-åringer.
Spørsmålene var utformet slik at respondentene svarte på hvordan de hadde det i går på de ulike områdene. Det viser seg at
- stresset synker gradvis fra 18-årsalderen til en komplett ustresset tilværelse som 85-åring
- bekymringer holder seg ganske jevnt til man er 50, deretter forsvinner de raskt
- sinne holder en rask oppadgående kurs fra 18 og videre
- tristhet når toppen ved 50, deretter synker den til 73, og stiger noe igjen mot 85
- trivsel og lykke synker gradvis mot 50, og deretter stiger de jevnt og trutt igjen, før de synker litt igjen mot slutten, uten at det er i nærheten av bunnpunktet i 50-årene
For folk som nærmer seg 50 med en trist følelse i magen, så finnes det altså lyspunkt: Du blir ikke yngre, men du blir tross alt stadig eldre.