Jeg har konti på Facebook, Netvibes, Google, Flickr og Zoho. Min Outlook synker mot Plaxo og LinkedIn. Jeg har egen hjemmeside, opptil flere blogger, og står som den glade eier av noe sånt som 22 domener.

Skulle jeg være så dum å gjøre en forbrytelse, vil de elektroniske sporene etter meg være nok til å lyse opp en middelstor norsk by.

«Skulle jeg være så dum å gjøre en forbrytelse vil de elektroniske sporene mine kunne lyse opp en middelstor norsk by»

Jeg har GPS, pulsklokke, to mp3-spillere, digitalt speilreflekskamera, ditto videokamera, tre PCer med tilsammen 6 gig ram og 1,9 terabyte harddisk. Jeg har to mobiltelefoner, to blåtannhodesett og en kommode full av avlagte duppedingser og ledningene som hører til.

Når jeg er ute og trener, har jeg pulsbelte rundt brystet, pulsklokke på venstre håndledd og GPS på høyre. På skoen har jeg festet en avansert skritteller, og på gaffelen på sykkelen en dings som teller hvor mange ganger hjulet går rundt. Begge er trådløst koblet mot pulsklokka.

Når treningen er unnagjort, overfører jeg pulsklokkas observasjoner infrarødt til et program på PCen som kan fortelle meg alle data om treningsøkten og vise fremgangen, eller tilbakegangen min. GPSen lastes også opp slik at jeg kan få plottet inn ruta på et detaljert kart.

Når jeg går på jobben, har jeg verdier tilsvarende en god bruktbil i lommer, rundt halsen og i ryggsekken.

«Når jeg går på jobben, har jeg verdier tilsvarende en god bruktbil i lommer, rundt halsen og i ryggsekken»

Lenge syntes jeg dette var litt pinlig og snakket ikke for høyt om det. En mann som jobber med mennesker og hjelper dem i deres utvikling og vekst burde kanskje ikke være så opptatt av teknologi og duppeditter.

Derfor, når folk snakket om sine gadgets og nyervervelser, lot jeg som om jeg bare var måtelig interessert, og penset gjerne samtalen inn på andre spor.

Men nå er jeg blitt stor gutt og gidder ikke å forstille meg lenger.

Jeg innrømmer det glatt: Jeg er en uhelbredelig gadgetfreak.

Det er ikke bare det at det er utrolig morsomt. De siste årene har det faktisk også blitt utrolig nyttig. Da jeg begynte å fomle med teknologi for 20-25 år siden, var det i grunnen bare bortkastet, om enn lærerikt. Men med Internett og ikke minst Web 2.0-baserte løsninger er verden blitt annerledes.

Selv om PCen kræsjer, ligger de fleste vitale data jeg trenger for å jobbe videre et eller annet sted ute på nett, det være seg kontaktregisteret, kalenderen eller dokumenter jeg jobber med.

Ting funker i dag, og teknologien gjør det mer praktisk å leve her på jorden.

Likevel er det fremdeles hardt for meg å si dette åpent ut.

Men jeg vet at jeg ikke er alene.

På en femtiårsdag jeg var gjest i for en tid tilbake, holdt en av jubilantens beste venner en tale hvor han beskrev deres felles lidenskap for nye dingser. Taleren pekte på hvordan mange folk kjekker seg med å gjøre narr av de som leser bruksanvisninger og manualer. De to vennene har helt andre verdier som de ærer og holder i hevd.

Det å anskaffe seg en ny dings, det være seg mobiltelefon med innebygd barbermaskin eller gressklipper med internettilkobling, er en hellig handling som krever forberedelse, ro og faste ritualer.

Den største helligbrøde er å begjærlig rive av krympeplasten så snart betalingskortet er dratt gjennom kortleseren, og bare skru den på og håpe på det beste. Bare skitne vantro nedverdiger seg til slikt.

Kjennere frakter nyervervelsen hjem med kjærlig og forsiktig hånd. Der tennes stearinlys og røkelse, belysningen dempes, rullegardinene trekkes ned og ektefelle og unger sendes på kjøpesenteret.

«Den største helligbrøde er å begjærlig rive av krympeplasten så snart betalingskortet er dratt gjennom kortleseren»

Når alt er klart, avkles dingsen lekent og lidenskapelig sin emballasje, slik elskere kler av sin elskede. Og som gode elskere, går man aldri, absolutt aldri rett på selve kjernen for oppmerksomheten. Forspillet er viktig. Dette inkluderer å åpne bruksanvisningen og lese den fra perm til perm og eventuelt installere tilhørende programvare.

Først når alt dette er klart, er tiden inne for nærme seg det sentrale objektet og fullføre den hellige akten.

Fremdeles gjøres slike hellige ritualer i ensomhet og skam av mange lidenskapelige og trofaste elektronikkfrelste.

Men heldigvis er dette i endring. Stadig flere gadgetfreaks kommer nå stolte ut av skapet.

En dag vil vi kanskje sammen paradere dansende, blinkende og pipende nedover Karl Johan i vår egen «Pride Parade».

«En dag vil vi kanskje sammen paradere dansende, blinkende og pipende nedover Karl Johan i vår egen ´Pride Parade´»


Denne artikkelen er tidligere publisert på ABC Nyheter og re-publisert på disse sidene den 21. mai 2007. Redigert på nytt 6. august 2018. Men de i et 2018-perspektiv håpløst gammeldagse teknologiene jeg skryter av i starten av artikkelen lar jeg stå. 🙂


Du har snublet over en av artiklene som jeg er så fornøyd med at jeg har kategorisert den som en «klassiker». Under kan du kose deg med flere av artikler av samme slag.


Klassikere

Til børsen skiller oss ad

Til børsen skiller oss ad

Det er mange likheter mellom gründerskap og ekteskap. Så like er de to, at mange finner det umulig å være i begge skapene samtidig. Andre greier ikke å se hva som er det ekte skapet og hva som er gründerskapet ... Les mer
Likhetens pris

Likhetens pris

I den norske modellen er alle parter enige om at vi er i samme båt, og om båten synker, så synker alle. Det har gitt et arbeidsliv preget av små forskjeller mellom høy og lav. Det regnes som en våre største styrker. Kan det også være vår største svakhet? ... Les mer
Livet på den andre siden

Livet på den andre siden

7. september 1996 kl 13:13 tikket en epost inn til meg. Den var det første hammerslaget i det som skulle bli en gigantisk oppussing av innsiden av mitt hode. Avsender var en viss Kirsti ... Les mer
Jeg vil bygge meg en «A»

Jeg vil bygge meg en «A»

Er du en uorganisert, kreativ rotekopp? Det er jeg. Jeg har det til og med sort-på-hvitt. Hoderystende konstaterte organisasjonskonsulenten som ... Les mer
Edvard Munch - Tragedie (1898-1900) (Wikimedia Commons - Public domain)

En villet tragedie

Dersom du har mistet jobben, har du et ekstra problem dersom alderen din er over 40. Det er kjedelig for deg, men en tragedie for næringslivet vårt. Men det er en villet tragedie ... Les mer
George_Costanza_New_York_Yankees_fra_Youtube

Hva George Costanza kan lære deg om lederskap

George Costanza i Seinfeld gjorde det motsatte av hva han normalt ville gjort, og livet hans ble snudd fra fiasko til suksess. Det fungerte ikke like godt for Frida. Hva kan du lære av dette? ... Les mer
Kollasj kvinner (Pixabay)

Hyldest til kvinnen

Kjære kvinne. Det er din dag i dag. Det er den internasjonale kvinnedagen. Her er min hilsen til deg og dine søstre i alle verdenshjørner. Først av alt vil jeg hilse deg for din kvinnelighet, din varme, din moderlighet, og din omsorg. Jeg hilser din svangre mave, struttende i en eksplosjon av livskraft ... Les mer
5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre

5 generasjonsregler fra 2 rustne tigre

Arbeidsfolket blir eldre. Det skaper nye HR-utfordringer, og mulige konflikter. To av arbeidsmarkedets grånende tigre snakker om generasjonsskiller og fem ... Les mer
«They're made out of meat»

«They’re made out of meat»

En klassiker som forklarer hvorfor vi ennå ikke har fått besøk av utenomjordiske vesener. ... Les mer
Hva Du™ kan lære av sko og dynamitt

Hva Du™ kan lære av sko og dynamitt

Jeg var stolt, og syns i grunnen jeg greide den første dagen over all forventning da jeg ble kastet inn ... Les mer

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Share This
%d bloggere liker dette: