— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

​«Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.»

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

«Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten … en superpilot»

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

«Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse»

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.


Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Alex Edmans (foto fra Youtube / TEDx)

— Det lønner seg å være god Fornøyde ansatte gir høyere avkastning på investeringer

Alex Edmans slår 28 år med harde data i bordet, og gjør det helt klart: det ... Les mer
Makt og slakt

Makt og slakt Hvordan snakke om det unevnelige?

En pågående maktkamp i media fikk meg til å reflektere litt over hvordan makt og begjær ... Les mer
Jacob Schrams drøm, verdens største rebranding og en fersken

Jacob Schrams drøm, verdens største rebranding og en fersken Essensen i business er en frukt

Essensen i business er en frukt, nærmere bestemt en fersken, oppsummerer eks-toppleder i Circle K sine ... Les mer
Sjøforklart HR-topp på verdens tak

Sjøforklart HR-topp på verdens tak Benedicte Teigen Gude, Wilhelmsen Group

Hun har mastergrad i statsvitenskap med spesialfokus på terror som kommunikasjonsverktøy. Hun har jobbet i etterretningen ... Les mer
Når fagfolk blir ledere

Når fagfolk blir ledere Glem alt du har lært. Ledelse er et helt annet fag.

De er best blant likemenn, og belønnes med en lederstilling. Så begynner den store nedturen. Låter ... Les mer
Kjell Rusti (foto: Paal Leveraas)

Fyrtårnet på toppen av Oslo og arven etter Rosing

— Vi lever av kunnskap, og kunnskap er en av de tingene det ikke blir mindre, ... Les mer
Innovasjon starter på grasrota

Innovasjon starter på grasrota (Og gjødsles av importert kompetanse)

Det er et forbløffende myldrende miljø for innovasjon i Norge, og Oslo regnes i dag som ... Les mer
Slik bygger du en tillitskultur

Slik bygger du en tillitskultur Et byggverk som aldri blir helt ferdig

Norge har en nasjonal tillitskultur. Men denne kulturen blir ikke automatisk en del av jobbhverdagen til ... Les mer
Verktøyene som gir gladere kunder og brukere

Verktøyene som gir gladere kunder og brukere

— Jeg har holdt på i servicebransjen i 25 år, sier Ragnar Løken. — Hvordan vi ... Les mer
Formelen for tillit

Formelen for tillit Tre ferdigheter delt på en joker

Tapt tillit er som en knust vase. Du kan lime den sammen, men det blir aldri ... Les mer
Lisa Vivoll Straume

De underliggende mekanismene i ledelse Dr. Glad - Lisa Vivoll Straume - om pysete ledere, relasjoner og psykologi

All ledelsesforskning viser at god ledelse handler om relasjoner. Ikke bare gode relasjoner, men at lederen ... Les mer
Loading...
Paal Leveraas on EmailPaal Leveraas on FacebookPaal Leveraas on InstagramPaal Leveraas on LinkedinPaal Leveraas on Twitter
Paal Leveraas
Coach. Skribent. Foredragsholder. @ Leveraas AS
Paal Leveraas er redaktør av Tirsdag morgen og gründer i Leveraas AS. Han var gründer av digi.no. I dag kaller han seg coach og journalist, med kommunikasjon som en rød tråd. Ta kontakt med Paal enten du trenger en sparringpartner i ditt lederskap eller en som kan hjelpe deg å få budskapet ut i verden. Eller begge deler.

Alltid på en tirsdag

«Jeg har fått en slags tirsdagsforventning», sa en abonnent. Og ja, Tirsdag morgen er antagelig en smule vanedannende, men gode vaner kan man gjerne legge tll seg. Skaff deg selv en god ukentlig vane i dag — rett i din innboks! Alltid på en tirsdag, men aldri ellers i uka.

Fantastisk! Sjekk mailen din for en ekstra bekreftelse. Så ses vi på tirsdag.

Ukebrevet Tirsdag morgen

Ukebrevet Tirsdag morgen er refleksjoner om lederskap. Hundrevis av abonnenter får det som epostbrev hver tirsdag. Vil du bli med?

Takk for din påmelding. Sjekk din mail for å bekrefte, så ses vi på tirsdag.

Pin It on Pinterest

Shares
Share This