Jury jakter på Norges smarteste smartby-løsning

Jury jakter på Norges smarteste smartby-løsning

Dataforeningen jakter på den smarteste smartby-løsningen i landet, og ønsker tips og nominasjoner innen fristen 20. februar.

Stina Birkeland

Stina Birkeland er primus motor i Dataforeningens faggruppe for smarte byerHun og juryen ønsker å gi heder og ære til de som lager smarte løsninger for smarte byer. 

Høyt prioritert

Faggruppen er en av de nyeste i foreningens flora av eksperter innen ulike områder. Den ble opprettet i 2017, og ledes av nettopp Stina Birkeland, som til daglig er rådgiver og forretningsutvikler på dette feltet i Sopra Steria.

Statens Vegvesen, Telenor, Microsoft og Cisco er representert i styret.

Å gjøre byene våre smartere er høyt prioritert internasjonalt, og det er et vell av kåringer rundt i verden av de smarteste byene. Ofte kommer New York, London og Singapore høyt opp.

Men norske byer er ikke akkurat dumme de heller.

– Oslo ligger langt fremme på verdensbasis, sier Stina, og nevner blant annet det faktum at bussholdeplassene til Ruter forteller deg i sanntid når neste buss kommer som et eksempel.

—  Vi leder også an når det gjelder infrastruktur og 4G, som begge deler er viktig elementer for en velfungerende smart by, sier hun.

Hun og Dataforeningen mener at de mange dyktige virksomhetene som utvikler og leverer smartby-løsninger fortjener oppmerksomhet.

– Det er derfor vi etablerer denne konkurransen, sier hun.

Teknologi ikke et mål

Digital teknologi er viktig for å realisere smarte byer, men ikke det viktigste.

– Teknologi i seg selv er ikke målet, kun et middel for å oppnå konkrete mål for menneskene i byene, sier Stina.

Hensikten er at byen blir et bedre sted å leve, bo og arbeide i. Det handler også om å utnytte felles ressurser optimalt, øke produktiviteten og redusere klima- og miljøproblemer.

Når juryen ser etter smartby-løsninger ser de etter løsninger som bidrar til at disse målene nås. Dette kan være løsninger innenfor helse, samferdsel, bygninger, infrastruktur eller andre verdidrivende tjenester.

– Et eksempel på gode smartby-løsninger er tjenester som forenkler samhandling og deling av ressurser, sier Stina. – Tjenester som utnytter sanntidsdata fra mange typer datakilder, er et annet eksempel på typiske smartby-løsninger.

Løsninger som ble lansert i 2017 kan nomineres. Det samme kan løsninger som har blitt lansert tidligere, men som har fått et stort gjennombrudd i 2017.

Smarte byer er også tema for et av sporene på Software 2018.

Juryen for beste smartby-løsning

Juryen er slagkraftig, og består av dyktige fageksperter og meningsytrere på dette samfunnsmessig viktige området.

  • Robert Steen, finansbyråd i Oslo
  • Terje Wold, leder i Dataforeningen
  • Bente Sollid Storehaug, adm dir i Wizaly Norge
  • Bernt Reitan Jenssen, adm dir i Ruter
  • Lauga Oskarsdottir, leder i Startuplab

Mer informasjon


Tidligere i år var det fredag morgen-samling om temaet i Dataforeningen:


Oppslagsfoto: Pixabay CC BY 3.0. Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening og originalt publisert på deres nettsider. 


Mer som dette:

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene» ~ Robert Solow

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

– Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

I februar forteller han om sine funn i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men det er ikke sikkert han kommer med et entydig svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

– Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

– Hva tror du?

– Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster» ~ Magne Jørgensen

– Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

– Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

– Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

– Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

– Hvem er best i klassen i Norge?

– I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

– Og verstingene?

– Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

– Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

– Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Du kan lese mer om Software 2018 og melde deg på her.

«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»


Paradox Cafe, Belmont, Portland, OR 2012Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018, og publiseres også på deres nettsider. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

 

 

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

«Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten … en superpilot»

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

«Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse»

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.


Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.

Hva er det med offentlig sektor? Det skulle liksom være et sted for grå, regelstyrte byråkrater av den typen som er mer opptatt av at ting blir gjort rett enn at de rette tingene blir gjort. Men noe har skjedd. Plutselig popper den ene visjonære og handlingsorienterte lederen etter den andre opp.

En av de mest beundrede IT-lederne i Norge i dag er Torbjørn Larsen i NAV, som i likhet med Steen skal på scenen på Software 2018. Les intervjuet med ham her.

Finansbyråd Robert Steen i Oslo er enda et eksempel på offentlige ledere som gjør oss optimistiske på sektorens – og Norges – vegne.

Byråd Steen fremstår som – og beskrives av sine medarbeidere – som en visjonær og fremoverlent leder med kraft til å drive gjennom endringer. Det er to år siden han tiltrådte. Frem til da var politikken ukjent mark for ham, om du ser bort fra at faren var den legendariske Ap-politikeren Reiulf Steen.

For nært

Steen har en fortid fra Schibsted, og spesielt Finn.no. Finn ble etablert som en lettbeint utfordrer til Aftenposten, og har i dag overtatt dominansen tanta i Akersgata hadde på rubrikkannonser. Aftenposten så ikke hva som var i ferd med å skje.

Læringen fra Finn er nå verdifullt tankegods i den digitale modningen av ledere i Oslo kommune.

– Det var liten interesse for det Finn gjorde i den delen av virksomheten som «eide» rubrikkannonsemarkedet, sier Steen. – Det ble for nært. De så ikke at digital kom til å flytte markedsplassene ut av avisene. De hadde ikke forutsetninger for å se. Det er vanskelig å se noe som ikke eksisterer, og de som sitter i etablerte strukturer er ofte de som ser det sist.

Nå, som kommunalarbeider, ser han noe av den samme mentaliteten.

– Da jeg kom hit for to år siden og løftet denne type problematikk i offentlig sektor, var det mange som smilte. «Joda, jeg hører hva du sier, men det er jo litt annerledes her enn i privat sektor», fikk jeg høre. «Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

«Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

– Og det er jo sånn, fortsetter han, – at radikal innovasjon er enklere når man starter fra scratch. Vi er så trent på å drive innenfor etablerte referanserammer at når vi får mer radikale skifter evner de som sitter midt i det i liten grad å se det. Intraprenørskap er vanskeligere enn entreprenørskap.

Men det er vel sant at det ikke finnes så mange reelle utfordrere til Oslo kommune?

– Å jo. Et eksempel: Hva skjer med grunnskolen i Norge dersom en stor internasjonal aktør bestemmer seg for å etablere en fantastisk grunnskole? Ja, vi har et lovverk som sier at foreldrene må sende ungene sine til skolen, men lovverket er i beste fall en utsettelse. Dersom de ser at ungene får et bedre tilbud andre steder vil de ikke akseptere det i det lange løp.

– Det er i dette perspektivet jeg sier at de største utfordringene handler om det som er oppe i hodene på menneskene. Det er et trusselbilde, og det er et mulighetsbilde. Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag. For det er ikke teknologi det står på. Vi har kjelleren og garasjen og loftet full av teknologi. Det store potensialet ligger i organisasjon og mennesker.

«Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag.»

– Hva konkret gjør dere med disse utfordringene i Oslo kommune?

– Vi har laget en visjon for hvor vi vil med teknologi og Oslo kommune. Visjonen har vi tegnet ut i en animasjonsfilm som forteller historien om Tim.

Historien om Tim

Tim er, for de som ikke kjenner ham, foreløpig bare et spedbarn. Han ble født i november. Men filmen om hans liv skisserer hvordan det offentlige kommer han i møte gjennom livet.

– Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt, sier Steen. – Det er der en av de store forandringene innen offentlig sektor vil skje. Innbyggerne vil ikke akseptere siloer, men forlange og forvente et sømløst system som betjener dem individuelt og som kommer til dem før de ber om dem, i den utstrekning de har rett til dem.

«Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt»

– Så reklamefilmen er laget. Men hva med indremedisinen i organisasjonen?

– Det er steg 2, og det starter med topplederne i kommunen. Det er en 70-80 stykker av dem, og vi starter der av samme grunn som man starter trappevasken øverst – for møkka renner jo nedover. Vi starter et program for å bygge digitale ledere – vi kaller det T-formede ledere. De tar vare på vertikalen samtidig som de tar et ansvar for helheten.

– I det ligger også å endre fra et kontrollregime til at beslutninger tas der behovet oppstår, ute i linjen. Vi går fra hierarkier til nettverk, fra produksjonsorientert tenkning til innbyggerorientert, fra langtidsplanlegging til kontinuerlig forbedring, og fra lukkede til åpne system. Alt dette tas inn i det digitale ledelsesprogrammet vårt.

Endringsagenter

Kommunen har også etablert et nettverk av endringsagenter.

– Vi har plukket folk som sitter på nivået under ledergruppene og med spesiell interesse for digital teknologi. De skal jobbe sammen for å finne løsninger på tvers for osloinnbyggerne, forteller han.

I tillegg, selve rosinen i pølsa, har kommunene etablert det mye omtalte DUF-VVK-programmet. Det er et omvendt mentorprogram.

I disse dager rekrutterer kommunen et stort antall unge mentorer, eller Digitale Unge Folk, som DUF er en forkortelse for.

De skal følge VVK-er – altså Vanlige Voksne Kommunale ledere – fra time til time og se og observere hva de gjør.

DUFene, endringsagentene og topplederne skal jobbe i trespann mellom ledersamlingene. Et mål er at det ut av programmet skal komme forslag til nye digitale kommunale tjenester.

– Jeg tror at vi gjennom dette programmet klarer å utvikle digital modenhet hos de kommunale lederne på en god måte, sier finansbyråden.

Kannibalisere eller transformere?

– Schibsted-modellen omtales gjerne som kannibalisering. Konsernet etablerer ny virksomhet som får som oppgave å disruptere eksisterende virksomhet. Er det din modell for kommunal utvikling også? Skal kommunen begynne å konkurrere med seg selv?

Robert Steen

Finansbyråd Robert Steen. (Foto: Sturlason)

– Det handler om ordvalg: Kannibalisering eller transformering? Den positive tilnærmingen er at dette er en av de få mulige farbare veiene fremover.

– Men fra et innbyggerperspektiv er det kanskje ikke så viktig hvem som leverer tjenestene, så lenge de er gode?

– Da snakker vi politikk. Det som er vår politiske bekymring er et klassedelt samfunn hvor det er din evne til å betale som avgjør om du får de beste tjenestene. Hvis vi overlater det til internasjonale aktører beveger vi oss inn i en markedstenkning som ikke er i tråd med de verdiene vi vil ta vare på.


Du kan høre mer om finansbyråd Robert Steens tanker om digitalisering i kommunen på Software 2018. Les mer om konferansen her. Robert Steen sitter også i juryen som på vegne av Den Norske Dataforening skal kåre Norges beste smartbyløsning. Nominér ditt forslag på denne nettsiden.

Dette intervjuet er gjort som del av et oppdrag for Den Norske Dataforening.



 

NAV – det nye «Facebook»?

NAV – det nye «Facebook»?

Facebook tjener store penger på innsikt basert på brukerdata. Hva kan Norge lære av Zuckerberg & co? Kan vi redde liv, få folk i arbeid og utdanning og skape et bedre samfunn? «Ja visst», sier IT-direktør Torbjørn Larsen.

Torbjørn Larsen er øverste IT-leder i Arbeids- og velferdsetaten. Mange vil mene at det er den kuleste IT-jobben i Europa. I hvert fall er det en av de med mest påvirkningskraft.

Du kan møte ham på Software 2018 hvor han holder et av innledningsforedragene. Det har den pirrende tittelen «NAV i plattformøkonomiens tidsalder».

— Plattformøkonomi? Det er jo Facebook, Amazon, Apple og Google det. Skal NAV bli det nye Facebook?

— Jeg bruker Facebook som et eksempel på noe vi også skal gjøre. De siste 10-12 årene har Facebook vokst frem som det kanskje mest ekstreme eksempel på paradigmet vi er inne i. De har til de grader demonstrert verdien av data – og innsikt basert på data. Parallellen i offentlig sektor er å bruke innsikt til å redde liv, styrke folkehelsen, få flere i arbeid og flere gjennom utdanning, sier han.

— Dette er ganske radikale tanker?

— Det er ikke tilfeldig at omverdenen ofte skriver om «the Scandinavian miracle». Alle nordiske land har en offentlig sektor som samspiller tett med resten av samfunnet. Det er en viktig del av suksessen.

Han minner om at Norge har tatt noen skritt lengre på enkelte områder.

— Vi er unike ved at vi har samlet så mye offentlig forvaltning under ett tak som vi har gjort med NAV, sier Larsen.

Fantasilliarder

NAV ble etablert den 1. juli 2006. Det var et dristig politisk og organisatorisk grep som ble sterkt kritisert. Det har kostet toppsjefer og IT-ledere jobben, og det har kostet Norge noen fantasilliarder.

Ikke minst i skandaleprosjekter knyttet til IT.

Men nå er alt så meget bedre.

Siden Torbjørn Larsen overtok som CIO for 2 ½ år siden kan han kvittere ut flere stjerner i margen, blant annet disse:

  • Ingen budsjettoverskridelser
  • Ikke en eneste IT-skandale
  • NAV er blitt en meget attraktiv arbeidsgiver for IT-folk.

— Det er blitt gjort et stort forarbeid, og nå begynner vi å få en ny infrastruktur på plass, sier han. — Tiden er inne for å vise oss tilliten verdig og gi verdier tilbake til det norske samfunnet.

«Tiden er inne for å vise oss tilliten verdig og gi verdier tilbake til det norske samfunnet.»

Du trenger ikke reise lenger enn til Sverige før du oppdager at tjenester NAV utfører for deg med én pålogging krever besøk hos en lang rekke ulike offentlige instanser. De fleste borgere vil oppleve det som gunstig med bare ett inngangspunkt, og samfunnsøkonomisk gir det et stort gevinstpotensial.

Men da må NAV bli en plattform.

— NAVs omfang og tjenestespekter gir oss et datatilfang mange andre bare kan drømme om. Dette «gullet» skal vi forvalte på en god og forsvarlig måte.  Det ligger et enormt potensiale i å benytte disse dataene til å optimalisere bruken, og effekten, av nærmere 500 milliarder kroner av statsbudsjettet er på ett sted.

— Og det er her «plattformøkonomien» kommer inn?

— Det som kjennetegner aktører som Facebook og Apple er at de skaper en plattform som andre aktører kan arbeide på og få inntekter fra. Også NAV har et stort økosystem rundt seg. Vi kan skape en plattform som andre kan lage bedre tjenester på. Vi kan også lære mer om hva som virker, og vi kan i stadig større grad lage personaliserte tjenester og tjenester som oppsøker brukerne, heller enn omvendt. Eksempelvis oppleves det for dagens unge foreldre ganske meningsløst å søke om barnetrygd foreldrepenger. Det er jo ingen tvil om at de har fått barn, det er behørig registrert allerede.

— Hva med personvern og datasikkerhet oppi dette?

— Vi skal selvsagt gjøre dette på en skikkelig måte, i dialog med Datatilsynet, og i tråd med gjeldende lover og regler. NAV er avhengig av tillit fra omgivelsene, og som bruker av NAV skal jeg føle meg trygg på at mitt personvern er godt ivaretatt og at jeg forstår – og har kontroll med – hvordan mine data blir benyttet.

— Du er rundt 50 i dag. Hva slags NAV tror du at du skal forholde deg til når du blir pensjonist om 15-20 år?

— Oi, det et stort spørsmål. Vel, for det første – i dag er det mange eldre som har utfordringer hva gjelder å bruke digitale løsninger. Det må vi ta hensyn til i dag, men i et 10-15 års perspektiv vil det ikke lenger være mulig å fungere uten digitale verktøy. De unge av i dag forventer heldigitale og personifiserte tjenester som vet hva de trenger, og når. I fremtiden skal du ikke behøve å søke om tjenester du har krav på. De skal melde seg hos deg når livshendelsen inntreffer.

«I fremtiden skal du ikke behøve å søke om tjenester du har krav på. De skal melde seg hos deg når livshendelsen inntreffer.»

Ikke alene

— Når vi ser på NAV som en plattformaktør må vi huske at vi ikke er alene, vi skal virke gjennom mange andre aktører. Det vil være en kontinuerlig balansegang mellom hva vi skal gjøre selv og hva andre kan gjøre. Nøkkelen blir å sikre at plattformen genererer innsikt og verdi både for oss og for økosystemet rundt oss.

— Den eksponentielle utviklingen av datakraft de senere årene har gjort det mulig å generere verdifull innsikt basert på enorme menger ustrukturerte data. Dette kalles gjerne maskinlæring og ligger til grunn for en rivende utvikling innen kunstig intelligens og smarte produkter og tjenester. Tenk på potensialet som ligger i å kunne snakke med de digitale tjenestene og få svar på avanserte spørsmål og utført stadig flere oppgaver automatisk.

— Et fremtidig NAV må også være tilpasningsbart. I offentlig sektor har vi tradisjonelt vært opptatt av likhet for alle, men i fremtiden vil ikke «one size fits all» være godt nok.  Digitaliseringen åpner for presisjon i stor skala og utfordrer rettferdighetstenkningen vår. Jeg tror også dette er viktig på nasjonalt nivå. Vi ser at nasjoner i dag er stadig mer bevisst på betydningen av nasjonale konkurransefortrinn. Sømløse, smidige offentlige løsninger både innen velferd og andre områder er ekstremt viktige elementer i dette, avslutter CIO Larsen i NAV.

Torbjørn Larsen på Software 2018

Torbjørn Larsen startet i jobben som IT-direktør i NAV august 2015. Siden har han blitt en av offentlig sektors mest profilerte ledere, og en tydelig pådriver for digital transformasjon av velferdssamfunnet. Larsen er utdannet Master of Science fra NTNU i Trondheim (1990) og Master in Technology Management fra NTNU/MIT (2003). Tidligere i karrieren har han hatt flere lederstillinger i både offentlig og privat sektor.

Under Atea Community 2017 ble Larsen tildelt prisen Årets digitaliseringsleder for sin offensive og fremoverlente tilnærming til digitaliseringen av NAV.

Torbjørn Larsen holder et av innledningsforedragene på Software 2018, 14-15 februar. Foredraget har tittelen «NAV i plattformøkonomiens tidsalder», og beskrives slik:

NAV står i en betydelig omstilling drevet frem og muliggjort av digitale teknologier og løsninger. Som en stor samfunnsaktør og leverandør av offentlige velferdstjenester skal NAV mobilisere arbeidsevne og sikre arbeidsinkludering for alle som kan og vil være en del av arbeidslivet. Det er bra for individet og for samfunnet vi alle er en del av.

Plattformøkonomien endrer imidlertid de strategiske spillereglene for å levere på dette samfunnsmandatet. For en plattformaktør handler suksess om å orkestrere og ikke kontrollere ressurser; fokus flytter seg fra å maksimere/optimalisere interne prosesser til å fasilitere ekstern samhandling; fra å skape verdi på egen kjøl til å maksimere verdiskapingen i et økosystem til beste for kundene, brukerne og/eller samfunnet. Hvordan bør NAV forholde seg til plattformøkonomien?

Les mer:


Denne artikkelen er skrevet på oppdrag fra Den Norske Dataforening som en interessevekker for deres arrangement Software 2018. Artikkelen er også publisert og distribuert gjennom Dataforeningens egne nettsider og kanaler. 

Pin It on Pinterest