Jury jakter på Norges smarteste smartby-løsning

Jury jakter på Norges smarteste smartby-løsning

Dataforeningen jakter på den smarteste smartby-løsningen i landet, og ønsker tips og nominasjoner innen fristen 20. februar.

Stina Birkeland

Stina Birkeland er primus motor i Dataforeningens faggruppe for smarte byerHun og juryen ønsker å gi heder og ære til de som lager smarte løsninger for smarte byer. 

Høyt prioritert

Faggruppen er en av de nyeste i foreningens flora av eksperter innen ulike områder. Den ble opprettet i 2017, og ledes av nettopp Stina Birkeland, som til daglig er rådgiver og forretningsutvikler på dette feltet i Sopra Steria.

Statens Vegvesen, Telenor, Microsoft og Cisco er representert i styret.

Å gjøre byene våre smartere er høyt prioritert internasjonalt, og det er et vell av kåringer rundt i verden av de smarteste byene. Ofte kommer New York, London og Singapore høyt opp.

Men norske byer er ikke akkurat dumme de heller.

– Oslo ligger langt fremme på verdensbasis, sier Stina, og nevner blant annet det faktum at bussholdeplassene til Ruter forteller deg i sanntid når neste buss kommer som et eksempel.

—  Vi leder også an når det gjelder infrastruktur og 4G, som begge deler er viktig elementer for en velfungerende smart by, sier hun.

Hun og Dataforeningen mener at de mange dyktige virksomhetene som utvikler og leverer smartby-løsninger fortjener oppmerksomhet.

– Det er derfor vi etablerer denne konkurransen, sier hun.

Teknologi ikke et mål

Digital teknologi er viktig for å realisere smarte byer, men ikke det viktigste.

– Teknologi i seg selv er ikke målet, kun et middel for å oppnå konkrete mål for menneskene i byene, sier Stina.

Hensikten er at byen blir et bedre sted å leve, bo og arbeide i. Det handler også om å utnytte felles ressurser optimalt, øke produktiviteten og redusere klima- og miljøproblemer.

Når juryen ser etter smartby-løsninger ser de etter løsninger som bidrar til at disse målene nås. Dette kan være løsninger innenfor helse, samferdsel, bygninger, infrastruktur eller andre verdidrivende tjenester.

– Et eksempel på gode smartby-løsninger er tjenester som forenkler samhandling og deling av ressurser, sier Stina. – Tjenester som utnytter sanntidsdata fra mange typer datakilder, er et annet eksempel på typiske smartby-løsninger.

Løsninger som ble lansert i 2017 kan nomineres. Det samme kan løsninger som har blitt lansert tidligere, men som har fått et stort gjennombrudd i 2017.

Smarte byer er også tema for et av sporene på Software 2018.

Juryen for beste smartby-løsning

Juryen er slagkraftig, og består av dyktige fageksperter og meningsytrere på dette samfunnsmessig viktige området.

  • Robert Steen, finansbyråd i Oslo
  • Terje Wold, leder i Dataforeningen
  • Bente Sollid Storehaug, adm dir i Wizaly Norge
  • Bernt Reitan Jenssen, adm dir i Ruter
  • Lauga Oskarsdottir, leder i Startuplab

Mer informasjon


Tidligere i år var det fredag morgen-samling om temaet i Dataforeningen:


Oppslagsfoto: Pixabay CC BY 3.0. Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening og originalt publisert på deres nettsider. 


Mer som dette:

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene» ~ Robert Solow

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

– Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

I februar forteller han om sine funn i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men det er ikke sikkert han kommer med et entydig svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

– Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

– Hva tror du?

– Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster» ~ Magne Jørgensen

– Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

– Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

– Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

– Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

– Hvem er best i klassen i Norge?

– I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

– Og verstingene?

– Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

– Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

– Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Du kan lese mer om Software 2018 og melde deg på her.

«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»


Paradox Cafe, Belmont, Portland, OR 2012Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018, og publiseres også på deres nettsider. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

 

 

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

Robothode Tom Einar Nyberg: «Nå heves listen for det å være menneske»

— Du kan ikke være gjennomsnittlig god hvis alternativet er automatisering, sier Tom Einar Nyberg, «head of intelligent automation» i KPMG. – Listen for å være menneske i arbeidslivet heves.

Skal du ha en plass i fremtidens arbeidsliv må du vurdere hvilken konkret verdiøkning det at du er et menneske gir til kundene.

Siden Henry Fords tid har vi sett maskiner overta jobber mennesker pleide å gjøre. Nytt i vår tid er at «alle» jobber kan digitaliseres. I 2014 beregnet Stiftelsen för strategisk forskning (Sverige) sannsynligheten for automatisering av ulike yrker. Butikkmedarbeidere, selgere, maskinoperatører og fotomodeller er de mest utrydningstruede artene, ifølge rapporten.

Men også typiske mellomlederjobber er sterkt presset av algoritmenes inntog. De mest automatiseringssikre jobbene er yrker som krever fingerferdighet, kunstnerisk talent, sosiale evner, forhandling, overtalelsesevner og omsorg for andre.

Forstmann, prest og spesiallærer er fremdeles nokså sikre yrkesvalg.

Dette rimer godt med tankene til KPMGs sjef for intelligent automatisering, Tom Einar Nyberg. Det sitter lenger inn å snakke syndsforlatelse og sorg med en chatbot enn å skape vakre, kunstige fotomodeller. Så selv om alt kan digitaliseres, så er det ikke alt vi vil digitalisere.

Supersaksbehandleren

– Som mennesker vil vi gjerne holde mennesker i loopen. Det er som å gå til legen. Mange sitter og googler svaret og vet det allerede når de går inn på legekontoret, men de vil gjerne høre det av en tredjepart. Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten – hvis rolle ganske lenge har vært å gi passasjerene vissheten om at det sitter en fyr i cockpiten som er like motivert som deg for at dette flyet skal lande trygt — blir en superpilot.

«Med rett teknologi blir legen en superlege, saksbehandleren en supersaksbehandler og piloten … en superpilot»

Ifølge Nyberg handler det om verdiøkning som konsekvens av at mennesker er involvert.

– På de områdene hvor vi fortsatt skal ha mennesker fordi vi tror mennesker kan gi en verdiøkning i tjenesten, gjør vi det ikke fordi teknologien ikke strekker til, men fordi det vil bli et bedre resultat hvis det utføres av et menneske. Men det gjør også at listen for det å være menneske i arbeidslivet heves.

Han grovsorterer typer arbeidsoppgaver som utføres i våre virksomheter i dag i tre grupper.

– Den første gruppen er de repetitive, ikke spesielt kundenære, og ofte enkle oppgavene, sier han. – Dette er oppgaver som per i dag gjerne er outsourcet til andre land, men som nå enten automatiseres eller insources igjen, men nå til virtuelle arbeidere.

Det er altså ikke der du skal satse fremtiden din.

– Så er det en gruppe arbeidsoppgaver som i dag er manuelle eller kanskje delautomatiserte, rutinepregede, men komplekse nok til at de enda ikke er blitt fulldigitalisert, legger han til. – Disse flyter over mot den første gruppen. Så snart virksomheten greier å automatisere dette, vil det bli gjort.

Indrefileten

Og da er det bare én type jobber som står igjen. Det er jobber hvor den menneskelige dimensjonen blir en viktig «add-on» til algoritmene.

Slik beskriver robotiseringseksperten disse arbeidsoppgavene:

– Det er indrefileten i virksomheten – kjerneprosesser, de er kundenære og verdiskapende, det som gjør at du er bedre enn konkurrentene. Dette er det eneste området hvor de ansatte har en rolle i å skape en bedre kundeopplevelse.

Det handler om samspill mellom teknologi og mennesker.

– I slike jobber spiller teknologien menneskene gode. Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse. Han forstår deg, ser deg, og gir gode råd – gitt at han har god teknologistøtte, avslutter Nyberg.

«Den bankansatte som har sett all sin kompetanse bli slukt opp av en algoritme kan hente fram sin empatiske kompetanse»

Tom Einar Nyberg leder et team for digitale operasjoner i KPMG. Det inkluderer robotikk og intelligent automasjon, analyse, kunstig intelligens og prosessledelse (BPM). Han har i over ti år jobbet med prosesseffektivisering og digitalisering. Du kan høre mer fra Tom Einar Nyberg og en lang rekke andre spennende foredragsholdere på Software 2018. Les mer om konferansen her.

Denne artikkelen er del av en intervjuserie knyttet til konferansen Software 2018, og er skrevet på oppdrag av Den Norske Dataforening.


Oppslagsfoto: Pixabay, LinkedIn og Men pole vault French Athletics Championships 2013 © Marie-Lan Nguyen / Wikimedia Commons / CC-BY 3.0

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.

Hva er det med offentlig sektor? Det skulle liksom være et sted for grå, regelstyrte byråkrater av den typen som er mer opptatt av at ting blir gjort rett enn at de rette tingene blir gjort. Men noe har skjedd. Plutselig popper den ene visjonære og handlingsorienterte lederen etter den andre opp.

(mer…)

NAV – det nye «Facebook»?

NAV – det nye «Facebook»?

Facebook tjener store penger på innsikt basert på brukerdata. Hva kan Norge lære av Zuckerberg & co? Kan vi redde liv, få folk i arbeid og utdanning og skape et bedre samfunn? «Ja visst», sier IT-direktør Torbjørn Larsen.

Torbjørn Larsen er øverste IT-leder i Arbeids- og velferdsetaten. Mange vil mene at det er den kuleste IT-jobben i Europa. I hvert fall er det en av de med mest påvirkningskraft.

Du kan møte ham på Software 2018 hvor han holder et av innledningsforedragene. Det har den pirrende tittelen «NAV i plattformøkonomiens tidsalder».

— Plattformøkonomi? Det er jo Facebook, Amazon, Apple og Google det. Skal NAV bli det nye Facebook? (mer…)

Analoge ledere i en digital verden

Analoge ledere i en digital verden

Det hevdes at vi trenger en ny type ledere i dagens digitaliserte arbeidsliv. Men må vi kvitte oss med de gamle? Eller holder det med en oppgradering?

«Å lede andre er en disiplin eldre enn verdens eldste yrke, og bare marginalt yngre enn kunsten å lede seg selv» ~ Velkommen til Lederskap 3.0

«Å lede andre er en disiplin eldre enn verdens eldste yrke, og bare marginalt yngre enn kunsten å lede seg selv», skrev jeg i ukebrevet «Velkommen til Lederskap 3.0 (beta)» for noen år siden.

De grunnleggende elementene i faget ledelse har ikke endret seg nevneverdig gjennom årtusenene. Som leder skal du fremdeles veksle mellom å administrere og inspirere, mellom å holde tak i fortiden og male bilder av fremtiden. Noen ganger skal du selv holde fast i roret, men oftere skal du stå på broen og oppildne folkene dine.

Og du skal alltid huske at skal du lede andre, må du først møte dem der de er.

Så hva er annerledes mot slutten av det andre tiår av det 21. århundre?

Jeg ser minst tre ting, og de griper inn i hverandre, som tennene i et tannhjul. (mer…)

Pin It on Pinterest