Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Forskerens 8 tips for å unngå at IT-prosjektet blir en IT-skandale Magne Jørgensens paradoks: Vanskelig å vise lønnsom digitalisering

Sent på 1980-tallet fikk Robert Solow Nobelprisen i økonomi. Hans arbeid viste at IT ikke gir økning i produktivitet. Sent på 2010-tallet leter forsker Magne Jørgensen fremdeles etter endelige bevis på at Solow tok feil. Her er hans tips for å unngå IT-skandaler.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene», sa Robert Solow i et berømt og fremdeles hyppig referert sitat.

«Du finner informasjonsteknologi igjen overalt unntatt i produktivitetsstatistikkene» ~ Robert Solow

Mens investeringene i IT i USA hundredoblet seg, sank BNP-veksten fra 3 til 1 prosent. Hans arbeid ga ham Nobel-prisen i økonomi i 1987. Fenomenet er i dag kjent som «Solows paradoks».

– Solows paradoks ble fremsatt i en tid da det kanskje stemte at IT ikke ga høyere produktivitet, i alle fall ikke umiddelbart, sier Simula-forsker Magne Jørgensen.

Magne Jørgensen har ikke fått noen Nobel-pris, men til gjengjeld er han ekstremt produktiv. Han er tidligere tredobbel «verdensmester» i forskning, målt i antall publiseringer.

Mye av dette har handlet om jakten på lønnsomhet i IT.

I februar forteller han om sine funn i et av innledningsforedragene på Software 2018.

Men det er ikke sikkert han kommer med et entydig svar.

For Solows paradoks er byttet med Magnes paradoks:

— Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster, sier han.

— Nyere studier viser at det er merkbar økning i produktivitet i næringslivet, og det er også klare korrelasjoner mellom land som investerer mye i digitalisering og vekst i bruttonasjonalprodukt. Vi ser også at de som gjør det godt på infrastruktur, informasjonsteknologi og kompetanse også gjør det godt på andre faktorer, som økt velferd, mer fornøyde innbyggere og mindre korrupsjon.

– Men hva som er årsak og hva som er virkning er vanskeligere å si.

– Hva tror du?

– Jeg tror det er begge deler i et samspill.

«Det er overraskende vanskelig å finne sikre bevis på at økte nasjonale investeringer i IT gir store produktivitetsgevinster» ~ Magne Jørgensen

– Men dette gjelder nasjoner. Hva med virksomheter? Siden Solows tid er jo IT-skandaler i milliardklassen blitt en gjenganger i avisspaltene. Hva kjennetegner de som tross alt lykkes med investeringene?

– Et stikkord for de virksomheter som lykkes med IT-investeringer er nyttestyring. De har en prosess for nyttestyring underveis i prosjektet, ikke bare i forkant og etterkant. Det man gjør rundt planlegging av hvordan nytte skal hentes ut og det at man underveis styrer etter nytte er avgjørende suksesskriterier.

– Hører jeg «lean, smidig og sprint» her?

– Det henger klart sammen med lean og sprint. Smidig jobbing med hyppige leveranser og tilbakemeldinger, konsulenter uten fastprisavtale som er valgt ut basert på hvilken kompetanse de har, ikke hvor lav timeprisen er. Å velge en leverandør og gi denne en kravspesifikasjon på hva du vil ha for en fast pris fungerer dårlig. Da mister oppdragsgiver lett eierskapet til prosjektet og mulighetene for å lære og se muligheter for økt nytte av leveransene underveis i prosjektet minker.

– Hvem er best i klassen i Norge?

– I offentlig sektor tror jeg Skatteetaten og Statens pensjonskasse blant de som på sitt beste gjør det meget bra. NAV synes også å stadig bli bedre.

– Og verstingene?

– Noen har gått på blemmer igjen og igjen, ofte fordi de har valgt en utviklingsmodell basert på lav fastpris og lite involvering som kunde. De snur på kronene i en startfase og lar milliardene gå i mislykkede IT-prosjekter. Men jeg vil ikke henge ut noen spesielle.

– Basert på all din forskning, er det mulig å sammenfatte dine funn i en liste med tips?

– Gjerne! Her er mine åtte evidensbaserte tips for hva som skal til for å lykkes med IT-prosjekter:

  1. Del opp større prosjekter i mindre. Jo større prosjekter, jo større fare for fiasko.
  2. Legg opp til hyppige leveranser som kan settes i produksjon underveis i prosjektene. Forskning viser at hyppige leveranser er forbundet med høy grad av suksess.
  3. La nytte være styrende både før og under prosjektgjennomføringen. Prosjekter som har en plan for realisering av nytte som følges opp dobler sjansen for suksess.
  4. Velg leverandør basert på kompetanse, ikke pris. Prosjekter hvor lav pris er vektet høyt gjør det mye dårligere. Unngå fastprisprosjekter.
  5. God involvering fra kundesiden. Modellen med en, ofte stor, leverandør som styrer ressursbruk, fastpris og lite involvering fra kundesiden er svært overrepresentert i prosjektfiaskoer.
  6. Bygg inn smidighet. Se endringer i krav og mål som muligheter.
  7. Sørg for god risikostyring.
  8. Vær forsiktig med offshoring. Tallmaterialet er spinkelt, men det peker mot at offshore-prosjekter i mindre grad lykkes enn prosjekter gjennomført innaskjærs.

Du kan lese mer om Software 2018 og melde deg på her.

«De snur på kronene […] og lar milliardene gå»


Paradox Cafe, Belmont, Portland, OR 2012Artikkelen er skrevet for Den Norske Dataforening i forbindelse med Software 2018, og publiseres også på deres nettsider. Oppslagsfoto: Paradox Café fra Wikimedia Commons CC BY 3.0 + Magne Jørgensen, Simula.

 

 

Konfliktløsning Oppskrift for å redde verden. Eller bare jobben

Konfliktløsning Oppskrift for å redde verden. Eller bare jobben

«Jeg skal bombe deg tilbake til steinalderen», skriker Donald.

«Prøv deg, så skal du få, din primitive bølle», tordner Kim.

Konflikten er et faktum, og faren for at den eskalerer ut av kontroll er absolutt til stede.

Hva gjør du?

Altså, jeg regner ikke med at du skal fikse denne konkrete konflikten.

(Men får du det til, så takk til deg.)

Men hva gjør du når konflikter mellom kolleger får forretningen til å stoppe opp og positiviteten til å fordampe?

Det er vanskelig, men her får du en oppskrift.

Målet er å hjelpe dem med å erstatte sine problemer med et nytt, felles problem som, hvis det løses, løser begge de originale problemene.

Det du vil er å skape alignment. Et foreldrepar som krangler om barnet deres skal gå på Steinerskolen eller en vanlig skole vil kanskje aldri bli enige om hvilken skole som er den beste. Men på et punkt er de enige, og det er at barnet skal få en god plattform i livet, en god utdanning.

Ved å løfte uenigheten opp til et nivå med felles interesser får man et utgangspunkt for å vende to parter som står steilt mot hverandre til å jobbe sammen mot et felles mål.

Kortversjonen er slik:

  1. Få ut damp: La partene ventilere etter tur,
  2. Lytt: Mens de ventilerer, lytt etter områder hvor de har felles interesse.
  3. Søk høyere grunn: Hjelp dem med å sette ord på (det nye) problemet, og få dem til å vende fokus bort fra hverandre til å fokusere på hvordan de sammen, som et team, kan løse problemet.

Hvordan det ville artet seg med Kim og Donald i hver sin stol i coaching-rommet er en annen sak. Selv om vi løftet det opp til et nivå hvor menneskehetens overlevelse var deres felles utfordring frykter jeg at deres egoer ville vært enda større.

Noen konflikter er ikke coach-bare.

Men inntil verden måtte eksplodere i to narsissister sin felles stråleglans består hverdagen i å håndtere mer jordnære problemer.

Så da har du en oppskrift.

Og hvis du ikke får det til?

«You´d better call Paal.»

😉 God tirsdag.

Ut av hjernetåka 9 tips for å restarte hjernen etter ferien

Ut av hjernetåka 9 tips for å restarte hjernen etter ferien

Etter en ferie trenger hjernen oppvarming. Gjesteskribent Majken Askeland deler sine innsikter om hvordan du får de små grå i sving igjen. 

Er du tom for pågangsmot og motivasjon? Er du mer distré enn du pleier, glipper på eposter, mister tråden i samtaler, har vanskeligere for å få oversikt og prioritere riktig? Er du dårligere på å lytte og har kortere lunte? I det hele – går det tregt i toppen?

Du er ikke alene. Og det hjelper ikke å bli sint, verken på deg selv eller andre. Og det hjelper ikke å «ta seg sammen». Tvert imot. Det som hjelper er å ta vare på seg selv.

(mer…)

Jeg lik(n)er deg

Jeg lik(n)er deg

Jeg liker å leke med ord, og er fascinert av hvordan små nyanser kan skape store forskjeller.

Ta for eksempel uttrykket «jeg liker deg».

En «n» ekstra, og uttrykket blir «jeg likner deg».

Det henger sammen. For vi liker mennesker som likner oss.

Og andre liker oss dersom de opplever av vi likner på dem.

Å tilpasse din kommunikasjon til mottakeren gjør at dere likner hverandre, i det minste der og da. Neste skritt er at dere liker hverandre også.

Gode ledere, selgere og for den saks skyld sjekkere og svindlere har lært dette, og bruker eller misbruker det på hver sine måter.

Det de gjør er ganske enkelt. Når de hører sansebaserte ord som «ser», «hører», «føler» legger de seg på samme linje. Ord og setninger som «dette føles riktig», «dette høres bra ut» og «dette ser bra ut» forteller om ulike preferanser.

De vet at det spiller mindre rolle hva de sier.

Det er måten de sier det som avgjør om de får folk med seg.

Det tilpasser de kontinuerlig ved å være på utkikk etter motpartens sansepreferanser.

Vegard, Anne, Kristine og Alf Diderik var på avskjedskonserten til a-ha. De var alle begeistret, og følgende samtale utspant seg på vei til t-banen etterpå:

V: dere det sceneshowet? Helt utrolig!
A: Jeg har aldri hørt maken til fantastisk musikk.
K: Hele salen løftet seg da de slo an de første tonene.
AD: Dette ga meg virkelig en større forståelse for hvorfor a-ha er blitt så store.

NLP (neurolingvistisk programmering) bruker kanalene visuell, auditiv, kinestetisk og auditiv digital, forkortet VAKAD. Konsertgjengerne demonstrerer konseptet gjennom sine ordvalg.

  • Folk med visuell preferanse foretrekker skriftlig eller annen visuell informasjon som bilder eller diagrammer. Hvis du ser at du lærer best der det skrives mye på flipovere og tavler eller ved at det brukes prosjektor, hvis du husker ved å lage bilder i hodet ditt, er du antagelig visuell.
  • Folk med auditiv preferanse lærer best gjennom ørene. Hvis diskusjoner og samtaler og bruk av lydopptak er gode støtter for deg i din læring og hvis du også hører deg selv lese høyt eller snakke opp din egen forståelse, så er du antagelig auditiv.
  • Folk med kinestetisk preferanse lærer gjennom bevegelse, følelse og hud. Det å ta og føle på noe for å forstå det er viktig for denne gruppen. Hvis du merker at du lærer mest ved å holde ting i hendene heller enn å få det beskrevet eller visuelt presentert, så er du antagelig kinestetisk.
  • Auditiv digital er en variant som ikke handler om lyd men om å ta beslutninger gjennom indre dialog. Auditive digitale trenger å se logikken og helheten. De snakker mye og ofte med seg selv, med eller uten lyd. De vil vite hvordan det de ser, hører eller kjenner gir fornuft.

Prøv å gjette hvem av konsertgjengerne som har hvilke preferanser ut fra hva de sier.

Og greier du det ikke, sjekk initialene deres.

De fire sansepreferansene over er tilstrekkelig for de fleste. Men for deg som føler at det ikke er komplisert  nok, har vi noen flere kanaler i bakhånd. Innenfor ORSC (organisasjons- og relasjonssystemcoaching) har de ytterligere tre kanaler:

  • Proprioseptiv – i nær slekt med magefølelsen. De som flyter rundt i denne kanalen bruker ofte ord som spiller på kroppsfølelse, som at «jeg får en vond smak i munnen» eller «jeg får ilinger nedover korsryggen».
  • Relasjonskanalen, som gir oss informasjon gjennom relasjonen. En observatør vil kunne fange opp informasjon fra andre ved å observere hva relasjonsspråket mellom dem formidler.
  • Verdenskanalen, som gir oss informasjon fra utsiden, det være seg via lukt, syn, lyder eller begivenheter.

God tirsdag.

Oppslagsfoto: Guillaume Paumier (eget arbeid) [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons

Pin It on Pinterest